Botanikk.no
 
E-mail .
Botanikk-nett  Narrmarihand, Anacamptis morio (Orchis morio)
 

Fra Blyttia 
Hovedside for narrmarihand

Forekomster i Norge

Leteområder

Beskrivelse av lokaliteter

Utvikling

Fra Blyttia

Linker
 
 
 
 
 

 
E-post: Trond Baugen Innhold
 
 
 

 

Fra Blyttia 3/2003:

Narrmarihand, Orchis morio; - en kresen øybeboer

Trond Baugen, Rolfsmyra 22, 4842 Arendal. 
trond@baugen.no

Narrmarihand, Orchis morio, er en sjelden orkide som vokser noen steder i Grimstad og ett sted i Lillesand kommune. Den vokser for det meste på øyer, sørlig orientert ut mot havet. I dag kjenner vi kun en fastlandslokalitet for denne spesielle orkideen.

Narrmarihand forveksles ofte med vårmarihand, Orchis mascula, og begge begynner sin blomstring i første delen av mai, begge med rødlilla blomster. Vårmarihand som er en vanlig orkide på Sørlandet, vokser også på de samme stedene som narrmarihand, men de er forholdsvis enkle å skille fra hverandre. Hos narrmarihand har de fem øvre blomsterbladene grønne nerver, og de er samlet som i en hjelm, mens de øvre blomsterbladene hos vårmarihand er mer sprikende og uten tydelige nerver. I tillegg har narrmarihand større bladslirer oppetter stengelen, og akset er mer glissent oftest fra 6 – 10 blomster. Narrmarihanden har fått navnet etter denne spesielle hjelmen eller ”narrelua”. I det latinske navnet Orchis morio, betyr morio narr, og orchis er det greske ordet for testikkel. Rotknollene hos narrmarihand består av to testikkellignende knoller.

Det norske navnet ”narrmarihand” eller ”narrmarihånd” er villedende. ”Marihand”-motivet kommer av de fingerformende knollene hos Dactylorhiza-artene, mens vårmarihand og narrmarihand har runde rotknoller. De norske navnene på vår- og narrmarihand blir derfor direkte feil. 

I fire år har jeg padlet med kano og kajakk rundt øyene ved Homborsund i Grimstad kommune for å registrere narrmarihand. Jeg undrer meg ofte over denne orkideen som lever så spartansk i små jordfylte bergsprekker helt nede ved sjøen. Den trives best 2 – 20 meter fra sjøen og helst ikke mer enn ca. 10 moh. Narrmarihanden kan stå med hundretalls blomster på smale gressganger i svaberget, gjerne i sørvendte skåninger nære sjøen. Den er særlig konsentrert rundt Homborøya der den er en vanlig plante. Innenfor en diameter på ca 2 km, vokser rundt 5900 narrmarihand. Dette er over 95 % prosent av alle narrmarihand som er registrert i Norge. Det finnes 9 andre kjente lokaliteter; alle innenfor en radius på 10 km. En lokalitet finnes i Lillesand kommune.

Tidligere registreringer

På slutten av 1970-tallet registrerte Jostein Andreassen narrmarihand rundt Homborsund, sammen med Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum og botaniske hage (Andreassen & Åsen 1980). Her ble denne orkideene grundig beskrevet, også dens historie i Norge. De nevner at det fantes noen tvilsomme funn fra Mandal, Sogndal, Langøya (ved Holmestrand?) og Kristiansand. Det første pålitelige funn av narrmarihand i Norge, ble gjort av Carl Traaen i juni 1880 ved Marivold i Grimstad kommune.
Andreassen & Åsen (1980) var de første som systematisk registrerte narrmarihand i Norge. Dette arbeidet foregikk fra ca 1975 – 1980. Ut fra disse registreringene kan vi danne oss et bilde av utviklingen for denne orkideen i de siste 25 årene.
Pedersen & Åsen (1994) fører opp 19 kjente lokaliteter for narrmarihand, og konkluderer med at den synes ikke å være truet i fylket. Den kan være utsatt for tråkk og slitasje, plukking og evt. sauebeite. De mente også at ved aktiv ettersøk ville flere lokaliteter dukke opp.

Voksestedskrav

Andreassen & Åsen (1980) undret seg over mange floraverk som hevder at narrmarihand vokser på kalkrik jord. Dette er ikke tilfellet i Homborsunds-området, der narrmarihanden vokser på gneis/granitt-grunn uten kalk!
Mossberg & Stenberg (1995) skriver at narrmarihand vokser på kalkrik jord; tørrenger, naturbeite og strandenger. – Fægri (1970) skriver at den krever kalkrik jord og vokser på engbakker. Sunding & Faarlund (1995) skriver at narrmarihand vokser på eng, åpent kratt, til dels nedlagte steinbrudd eller sandtak. Lid (1974) er mest presis: ”Tørre enger og bergskrenter, oftast nær sjøen.”

Vi ser her at norske floraer ikke stemmer med biotopbeskrivelsen for narrmarihand i vårt land. Her vokser den sammen med kortvokst gress, ofte sauesvingel, Festuca ovina, og rødsvingel, Festuca rubra på berghyller eller bergskrenter nær sjøen. På noen steder vokser den på gressbakke kun en meter fra sjøen.

De fleste floraer hevder at narrmarihand vokser på tørre enger. Dette har jeg undret meg over fordi jeg har merket meg at grunnen er svært våt under blomstringen. I mai måned står narrmarihand der det er et fuktig sig i bakken, men senere tørker grunnen opp og blir tørr.Jeg har krabbet rundt disse orkideene og tatt bilder, og da har jeg merket meg hvor vått det er i bakken i mai måned. Senere i juni har grunnen tørket opp.

Narrmarihand er svært kresen. Den liker ikke konkurranse fra andre planter og den trives ikke på fastlandet. Helst vil den stå nære sjøen utsatt for vind, vær og sjøsprøyt. På ideelle voksesteder, kan 300 – 800 narrmarihand stå i blomst. Blomstringen kan variere ca 30 % fra år til år. Dersom våren er varm, kan narrmarihanden stå i knopp allerede 1. mai og blomstringen går mot hell i slutten av mai.

Alle kjente lokaliteter i Norge av narrmarihand er nær sjøen. Det er sjelden vi finner disse orkideene mer enn 50 meter fra sjøen og mer enn 15 moh. Ett sted på Homborøya finnes en lokalitet ca 100 meter fra sjøen og 25 moh, men dette er et unntak.Den går heller ikke inn i fjorder, men trives best ut mot det åpne havet.

Lokaliteter

Hele 89 lokaliteter for narrmarihand er registrert pr. juni 2002. Det blir for omfattende å beskrive alle lokalitetene her, men det er særlig interessant å se på utviklingen på en del klassiske lokaliteter som er beskrevet tidligere. (Alle lokalitetene er beskrevet på http://home.no.net/tbaugen/Narrmarihand.htm)
I 1980 skrev Andreassen & Åsen, at de anslo det fantes rundt 1200 blomstrende eksemplarer av narrmarihand i 1979. De har også skrevet om alle lokalitetene med koordinater. Dette er meget interessant fordi vi kan følge utviklingen av narrmarihand de siste 20 årene. Utviklingen har vært eksplosiv siden 1979. Pr. i dag har jeg talt over 6000 blomstrende eksemplarer av narrmarihand, men jeg vil anslå at tallet ligger på rundt 7000.Kan dette skyldes at mange lokaliteter ikke var oppdaget i 1980? – Nei, ikke alene! Vi har hatt en stor tilvekst av denne spesielle orkideen!

Kalvehageneset

Kalvehageneset er i dag et friluftsområde tilrettelagt med stier, toalett og badestrand. På den sørlige pynten står et fyrlykt med navnet Havnespynten. Det er særlig ved dette fyret som narrmarihanden vokser. Siden dette en den eneste kjente fastlandslokaliteten, er dette stedet godt besøkt av naturinteresserte. Flere har kommet langveisfra for å beskue denne flotte orkideen.
Pedersen & Åsen (1994) gir oss detaljerte historiske opplysninger om denne lokaliteten:
Vi har de første registreringene av narrmarihand på Kalvehageneset i 1929 av Ths. H. Poulsen. Johannes Lid og Jens Holmboe var der i 1932. Mange kjente botanikere har besøkt denne lokaliteten utenfor Homborsund; Finn Wischmann har også vært der flere ganger. I 2000 var han der med Telemark botaniske forening, og da sto nesten 400 narrmarihand i blomst.

For 70 år siden, hadde narrmarihand en større spredning på Kalvehageneset, men vi vet ikke om den fantes i et større antall enn i dag.

Indre Maløya
I følge Pedersen & Åsen (1994) fantAndreassen og Åsen 51 blomstrende eksemplarer av narrmarihand på Indre Maløya i 1976.
I mai 2000 telte jeg 105 eksemplarer på samme stedet. Indre Maløya er nå den østligste lokaliteten for narrmarihand; den er også lengst fra Homorøya som er sentrum for denne orkideen.
Sundholmen
I dag har Sundholmen den største bestanden av narrmarihand. Denne lille øya ligger rett ut for fyrlykta på Kalvehageneset. Her vokser også tre albinoplanter av narrmarihand. Her står denne orkideen tett i tett og i 2002 stod 1100 eksemplarer i blomst. 
I følge Pedersen & Åsen (1994) fant i 1979 Andreassen og Åsen 161 narrmarihand her; altså en tilvekst på 940!
Rett øst for Sundholmen liger en liten øy som har fått navnet ”Anna” på et lokalkart. Her fant Andreassen og Åsen 17 narrmarihand, mot 100 eksemplarer i 1998.
Håøya
Håøya ligger langt ut i havet utenfor Grimstad. I følge Pedersen & Åsen (1994) fant Carl Traaen noen narrmarihand i juni 1880.I 1976 fant Andreassen 11 narrmarihand der.
Etter mye leting, fant jeg 27 blomstrende eksemplarer der i år 2000. 
Fugleholmen
Fugleholmen er en liten øy som ligger i Lillesand kommune, men den ligger ikke så langt fra Homborøya. I følge Pedersen & Åsen (1994) fant først Sigrid Grimenes noen narrmarihand der. Like etter drog Andreassen ut dit og fant 190 narrmarihand i juni 1979. Dette var den største registrerte lokaliteten på denne tiden. – I 2002 fant jeg 121 eksemplarer der; altså en nedgang på 70. Dette er det eneste stedet hvor narrmarihanden har hatt en tilbakegang. Årsaken kan være at det var liten blomstring dette året. Dette er den eneste kjente lokaliteten i Lillesand kommune.
Homborøya
Homborøya er helt særegen; narrmarihand er helt vanlig på denne middels store øya. Særlig i skrenter som vender mot syd, trives denne flotte orkideen. Det er en stor opplevelse å se 300-400 blomstrende narrmarihand stå tett i tett ut mot sjøen. Hvorfor trives den akkurat her? Jeg finner ikke svar. Hele 1850 narrmarihand er registrert her på 26 lokaliteter.
I følge Pedersen & Åsen (1994) fant Nils Skaarer i mai 1977 noen narrmarihand ca 15 moh. på Homborøya, og i juni 1979 fant Jostein Andreassen 156 narrmarihand et annet sted på øya fra 4 - 10 moh. I 1993 fant Åsen, Pedersen og Sævre hundrevis av narrmarihand på tørre partier i en bukt vendt mot nordøst. Vi vet ikke hvor systematisk disse gikk til verks, men mye tyder på at Homborøya har hatt en stor tilvekst av narrmarihand. 

Tvilsomme funn

Marivold

I følge Pedersen & Åsen (1994) fant 1884 Carl Traaen narrmarihand på Marivold/Rossekniben. Året etter fant Anton Landmark samme orkideen 21. mai. De hadde to fargevarianter; ”en mørk og en lys rosenrød”. I 1980 prøvde Andreassen/Åsen å finne igjen narrmarihanden, men den ble ikke gjenfunnet. Andre botanikere har også lett uten resultat. 
Overraskelsen var stor da jeg gikk igjennom ”Naturbase faktaark” til Direktoratet for naturforvaltning. De hadde et ”sikkert funn” i 1994 ved Marivold for narrmarihand. Da jeg tok kontakt med botaniker Rune Sævre, ved miljøavdelingen i Aust-Agder fylke, fikk jeg et nølende svar; det kunne være en feil. Kanskje den dukker opp igjen på denne gamle lokaliteten?

Bjorøya og Herøya

Disse øyene ligger noen kilometer sydøst for Grimstad. Der skal det ha vært funnet narrmarihand i 1986, men funnene er tvilsomme. Jeg besøkte Bjorøya i mai 2000, men jeg fant bare vårmarihand, Orchis mascula. Vi har ingen sikre funn fra disse øyene.

Innenfor 2 km i diameter med Homborøya i sentrum:

Sted Kommune
Lok.
 År – antall – moh - samler
Anna(øy øst for Sundholmen) Grimstad
1
 2002: 90 eks, 3-10 moh (TB)
Arseth Grimstad
7
 2001: 210 eks. 1-3 moh. (TB)
Brattholmen Grimstad
1
 2003: 60 eks 4 moh. (TB)+(JA)
Dannevik Kalvøy Grimstad
4
 2002: 190 eks. 3-7 moh.(TB)
Drevholmen Grimstad
2
 1998: 100 eks 3-5 moh.(TB)
Fluholmen Grimstad
3
 2002 380 eks. 1-3 moh. (TB)
Homborøya Grimstad
26
 2002: 1850 eks.1-25 moh. (TB)+(PAÅ)
holme vest for Langøya Grimstad
1
 1980: 19 eks på to felter(JA)
Kalvehageneset Grimstad
6
 2000: 420 eks. 1-10 moh. (TB)+(AD)+(FW)+(PAÅ)+(JA)
Kalvøy Grimstad
3
 2002: 165 eks (TB)
Langøy Grimstad
13
 2001: 765 eks 2-5 moh.(TB)
Manholmen Grimstad
3
 2002: 155 eks 2-5 moh.(TB)
Sundholmen Grimstad
6
 2002: 1100 eks. 1- 8 moh.(TB)
Ålesøy Grimstad
4
 2001: 430 eks. 2-5 moh.(TB)
Antall
80
5884 blomstrende eks.

Tabell 1: Viser Orchis morio rundt Homborsund 

Lokaliteter innen 10 km fra Homborøya:

Sted

 Kommune
Lok.
 År – antall – moh - samler
Flatholmen, øy  øst for Auesøya Grimstad
3
 2002: 10 eks, 2 moh. (TB)
Håøya Grimstad
1
 2000: 27 eks. 7 moh. (TB)
Indre Maløya  Grimstad
3
 2000: 120 eks 2-3 moh. (TB)
Lille Bjørkøy, øy  øst for Auesøya Grimstad
1
 2002: 5 eks, 5 moh. (TB)
Fugleholmen Lillesand
1
 2002: 121 eks, 4 moh. (TB)
Antall
9
 283 blomstrende eks.
Totalt:
89
 6167 blomstrende eks.

Tabell 2: Viser Orchis morio innen 10 km fra Homborøya

Tvilsomme funn:

Sted

 Kommune
Lok.
 År – antall - samler
Bjorøya Grimstad
1
 1986:usikker (NS)
Herøya Grimstad
1
 1986: Usikker (NS)
Marivold Grimstad
1
 1994: Reg. fylkesmann

Tabell 3: Viser tvilsomme funn av Orchis morio 

Samlere:

De nyeste funnene på en lokalitet er regnet med. 

AD = Anders Danielsen 
FW = Finn Wischmann
JA = Jostein Andreassen
NS = Nils Skaarer 
PAÅ = Per Arvid Åsen
TB = Trond Baugen

Konklusjon

Narrmarihanden har hatt en positiv utvikling på Homborøya og på øyene i nærheten. Her må denne spesielle orkideen ha funnet sine optimale vekstforhold. Siden denne planten vokser så konsentrert på et lite område som er2 km i diameter og som ligger forholdsvis langt ut mot havet, gir dette et interessant bilde av denne orkideen. Lokalitetene utenfor dette området stagnerer. Hva kan årsaken til dette være? Noe av forklaringen kan være at narrmarihand er avhengig av spesielle soppsporer for at den kan utvikle seg og sette frø. Dette avhengighetsforholdet kan gi orkideene begrenset utbredelse. Narrmarihand som vokser ellers i Nord-Europa, kan vokse på andre biotoper enn i Norge, og den er ikke avhengig av å stå i sjøkanten. Kan det være snakk om to forskjellige underarter av narrmarihand? – Det vil tiden vise.
Narrmarihand står på rødlista og den ble fredet i 2001. Denne sjeldne orkideen må ikke plukkes eller tas opp med rota. Den vil garantert ikke vokse i en tilfeldig hage. Narrmarihand trenger ikke et spesielt vern der den vokser rundt Homborøya, men på de andre omliggende lokaliteter, er den svært sårbar. Jeg tenker særlig på Indre Maløya som har mange besøkende. Vi må håpe at narrmarihanden overlever der fordi den vokser sammen med flere tusen vårmarihand. Denne øya utenfor Grimstad er en opplevelse rundt 17. mai!
Den eneste kjente fastlandslokaliteten som er på Kalvehageneset, er den mest besøkte. Mange naturinteresserte drar dit for å beskue narrmarihanden. Det kan se ut som om de besøkende har respekt for denne sjeldenheten; blomstringen har vært stabil de siste årene.

Denne skjønne orkideen er kommet for å bli på Sørlandet, og den gjemmer fortsatt på mange hemmeligheter.

Takk

Jeg vil bringe en takk til Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseeum og botanisk hage i Kristiansand. Han har lest igjennom artikkelen og foreslått noen endringer, bidratt med litteratur, historie og funn. Jeg vil også sende en takk til Jan Wesenberg som har redigert bildene.

Litteratur

Andreassen, J. & Åsen, P. A., 1980: 
Narrmarihand, Orchis morio, i Norge
Blyttia 38: 89-98
Blyttia, A. & Dahl, O., 1906. Axel Blytt:

Haandbog i Norges flom. Udgi-

vet ved Ove Dahl. Kristiania

1906.780 s.

Blytt, M.N., 1829. Botaniske Optegnel-

ser paa en Reise i Sommeren

1826. Mag. Naturv. 9: 241-283.

Blytt, M.N. & Blytt, A., Norges flora.

1-3. Christiania 1861, 1874,

1876.1348 s.

Dahl, O., 1895. Breve fra norske botani-

kere til prof. J.W. Hornemann.

Arch.math.naturv. 17: 1-99.

Dyring, J., 1914. Planteliste fra Sogndal.

Nyt mag.naturv. 52: 217-284.

Fridtz,R.E., 1904. Undersøgelser over

floraen paa kysten av Lister og

Mandalsamt.Skr. Vidensk.-

selsk. Christiania, I. Mat.-nat.

kl. 1903,3:1-219.

Fægri, K., 1960. Maps of Distribution

of Norwegian Vascular Plants.

I. Coast Plants. Univ. Bergen

Skr. 26. 134 s. LIV pl.

Fægri, K., 1970. Norges planter, l. 2.utg.

Oslo. 320 s.

Hultén, E., 1971. Atlas over växtemas

utbredning i Norden.2. u tg.

Stockholm.531 s.

Hylander, N., 1966. Nordisk kärlväxt-

flora. Stockholm. 456 s.

Lagerberg,T., Holmboe, J. & Nord-

hagen,R., 1952. Våre ville

planter. Bind U. Oslo. 371 s.

Lid, J., 1974. Norsk og svensk flora.

2. utg. Oslo 808 s.

Lid, J., 1994. Norsk flora.

6. utg. ved Reidar Elven. Oslo

Mossberg, B. & Stenberg, L., 1995:

Gyldensdal store nordiske flora

Nilsson, S., 1977. Nordens orkideer.

Oslo. 128 s.

Nordhagen, R., 1940. Norsk flora.

Oslo. 766 s.

Pedersen, O & Åsen, P. A (1994)

Nasjonalt truete, sårbare og hensynskrevende 

karplanter (rødlistearter) i Aust-Agder

Rapport til Miljøavd, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Sunding, P,&Faarlund,T., 1995: 

Store illustrerte flora for Norge

og Nord-Europa. Norsk utgave

Wikstrom, J.E., 1830. Ofversigt af bo-

taniska arbeten och upptåcker

uti Norrige for år \S28:Arsber.

frams fegen uti botanik 1828.

Stockholm 1830:264-268.

Åsen, P.A.,.1976. Bidrag til floraen i

Aust- og Vest-Agder (Agder-

herbariet, Kristiansand Muse-

um) II. Blyttia 34: 247-258.

Åsen, P. A. & Andreassen, J., 

1980: Narrmarihand, Orchis morio, i Norge

Blyttia 38: 89-98

.