Marisko
Cypripedium calceolus

Nordens orkidèer. Norden har mer enn 50 ville orkidèer. Mange av disse gir oss assosiasjoner om tropiske strøk, og de aller fleste er meget vakre. Marisko er en av de mest eksotiske orkideene vi har, den er FREDET og den MÅ ikke plukkes! E-post

botanikk.no

Orkidèoversikt

Oppdatert med nye forekomster 2012

	Innhold
	Generelt Navn Historie Formering Forekomster Biotoper Henvisninger Nettflora

Generelt

Fredet.
Marisko, Cypripedium calceolus,
står på Rødlista og
Bernkonvensjonens lister

Enestående i Norges flora

Det er ikke nødvendig å beskrive mariskoen.
den er noe helt enestående i Norges flora, og
den eneste av våre orkideer som gir en svak
avglans av den prakt dens tropiske slektninger
kan utfolde. Det er ganske underlig plutselig
å stå ansikt til ansikt med en slik skapning midt
i en norsk furuskog !

Marisko, Cypripedium calceolus, blomstrer midt på sommeren i juni og juli måned. Den blomstrer relativt lenge, ofte over 14 dager. Men det skulle bare mangle om den ikke blomstret lenge når den først satte igang. Det tar menlig opp til 16 år før Marisko blomstrer, med andre ord en meget lang utviklingstid fra frø til blomst. Det er et meget vakkert syn å se en gruppe Marisko i full blomst, et syn man ikke glemmer så lett. Blomsten er meget vakker, naturligvis for å tiltrekke seg insekter for bestøvning

Nord-Trøndelag
I fylkesmannens svar til NBF står det: "Selv om det er mange planter som kan tjene som fylkesblomster for Nord-Trøndelag, mener fylkesmannen at marisko vil være et godt valg. Når så fylkeskommunen er av samme mening, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med dette utnevne marisko som fylkesblomst i Nord-Trøndelag".

Navn

Cypripedium calceolus
Kypris var et tilnavn på Afrodite, kjærlig-
hetsgudinnen. og pedilon er sko. Det samme
betyr forresten calceolus.

Marisko kalles også for Fruesko og for St. Olavsbolle. Svenskene kaller den for Guckosko eller Venussko.

Historie

Fra orkideerne utvikles et saleppulver, dette blandet med ingefær i varm melk var en vanlig elskovsdrikk i orienten. Man hadde spesielle salonger hvor man nød denne drikk, til og med i London fantes det slike salonger for mindre enn hundre år siden. Det er ikke bare Marisko man tillegger erotiske evner, også nattfiol, Platanthera bifolia er også kjent for dette. Olof Schwartz i Sverige forteller at røttene fra nattfiol ble gitt til trege okser. Linne, også fra Sverige forteller i sin urtebok fra 1725 følgende: Når en ung, begjærlig og lysten kvinne får en gammel, lat og sen kar, skal hun preparere denne urten og gi den til ham, for de gamle har ikke en slik kvikkhet i sengen som de unge. Flekkmarihånd, Dactylorhiza maculata skal etter litteraturen ha samme egenskaper, hos germanerne var flekkmarihånd blomsten til Frigg, fruktbarhetens gudinne.

Nå håper jeg naturligvis at ovenstående informasjon ikke får alle lystne til å storme ut i skogen og plukke orkideer. For det første er de fleste fredet, for det andre er de vakrest der de står i naturen. Glem heller ikke at det tar opp til 16 år før Marisko blomstrer. De fleste orkideer tilhører truede arter og må få stå i fred. Det er heller ikke mulig å flytte orkideer inn i våre hager. Orkideer vokser opp samen med sopp i jorden, uten denne sopp dør orkideene.

Formering

Insektbestøvning

Hos marisko har griffelsøylen en støvknapp
på hver side. Den tredje støvknappen, den som
er blitt igjen hos de andre orkideene, finnes
forresten også, men den fungerer ikke som
støvknapp. den ligger som et skjold over resten
av griffelsøylen . På den måten blir det en trang
passasje ut av leben på hver side av griffel-
søylen, og over de passasjene står de fungerende
støvknappene. Her er det ikke tale om polli-
nier, men støvet ligger i en klebrig væske, som
smøres ut over ryggen på insektet idet det
trenger seg ut gjennom åpningen. Er insektene
for små, kommer de ikke i berøring med støv-
knappen (det er heldig for dem, det hender
småinsekter blir sittende i det seige blomster-
støvet som på et fluepapir), og er de for store,
kommer de ikke ut den veien i det hele tatt.

Har et insekt av rette størrelse fått støvkorn på
ryggen og skal trenge seg ut av en annen
blomst, vil det stryke støvet av på arret, som
sitter foran støvknappene. På den måten sikres
at det ikke blir selvbestøvning.
Lebens kanter bøyet inn, slik at in-
sektene må krype ut forbi griffelsøylen. De
kommer ikke ut noen annen vei. Det fantas-
tiske er at de kan ikke se nede fra leben den
åpningen de skal krype ut gjennom, men de
ser i den retningen de skal gå - noen helt
klare partier av leben, en slags vinduer som de
foreløpig kan orientere seg mot ! De fleste in-
sekter går jo mot lyset. Det er hittil ikke lykkes
å finne noen fyldestgjørende forklaring på hva
det er som får insektene til å krype ned i leben,
muligens gjør de det bare for å søke ly. Noe de
kan spise, synes det ikke å finnes der.

(Hulten)

Forekomster

Spredt på Østlandet nordover fra (TE) Porsgrunn; (MR) Fræna og Tingvoll; spredd fra Trøndelag til (FI) Alta; (FI) Sør-Varanger
(J.Lid)

Størst forekomst i Snåsa med lokaliteter på opp til 2500 individer (Gjærevold)

Vennligst la denne flotte orkidéen stå i fred! Nyt den, men ikke plukk den!
Direktoratet for naturforvaltning offentliggjør funnsteder for marisko, og det finnes mange nettsider der funnsteder blir omtalt. Oppsøk gjerne marisko, men bli med å bevare den i den norske naturen!

Fylker i Norge: Forekomster av Marisko, Cypripedium calceolus.

Akershus
Aust-Agder -Ingen kjente funn.
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland -?
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trondelag
Oppland
Oslo
Rogaland -Ingen kjente funn.
Sogn og Fjordane -Ingen kjente funn.
Sør-Trondelag
Telemark
Troms
Vest-Agder -Ingen kjente funn.
Vestforld
Østfold

Akershus

Den er registrert i fylket.

Aust-Agder

Ingen kjente funn.

Buskerud

Lågendalen sør for Kongsberg

Lågendalen sør for Kongsberg, finner vi lagdelte avsetningsbergarter som skifer og kalkstein. Disse er bløtere enn grunnfjellet, og har opp gjennom tida forvitret og blitt til god jord, gjerne rik på kalk. Mange sjeldne planter er avhengig av kalk i jordsmonnet. Orkideer som søstermarihand og marisko er slike planter.

Mjøndalen

Her er funnet der.

Marisko på Konnerud
De fleste orkideer er avhengige av kalk og det finnes det rikelig av på Konnerud. Vi ser det tydelig langs stiene opp mot konnerudkollen, langs stubberudveien, ved stordammen.

Solbergfjellet

Område med svært interessant kalkkrevende flora. Kalkfuruskog i store deler av området. Forekomster av rød skogfrue, marisko og flueblomst. Kilde: "Truede og sårbare planter i Buskerud", "Landsplan for verne- verdige kalkfuruskoger og beslektede skogtyper i Norge".

Strykenåsen, Nedre Eiker

Forekomst av marisko. Kilde: "Truede og sårbare planter i Buskerud".

Kongsberg kommune

Funn av marisko
Aktuelle områder :
Ullebergåsen naturreservat
Haugene naturreservat

Skrimfjellområdet

Skrimfjell omfatter skog- og fjellpartiet sør for Kongsberg. Vernet omfatter nedbørfeltene til Eggarelva (Støleelva), Kjørstadelva ned til kote 250 og Ravalsjøvassdraget til samløpet med Tverrelva. Mot sør grenser feltet til Siljanvassdraget.
Geologisk finnes bergarter fra alle perioder av jordas historie. Partiet nord og nordvest for Skrim tilhører geologisk Oslofeltet og er særlig interessant. Bergartene her er kalkholdige og gir rik flora med flere sjeldne plantearter, blant annet orkidéartene marisko, flueblom, vårmarihånd. Fjellplanten reinrose finnes også. Flere steder er deler av den kalkholdige berggrunnen løst opp og danner grotter som er ca. 500 millioner år gamle. Kalksteinsgrottene er svært interessante for forskere. De små tjernene Mysutjern og Lauervatn er spesielle innsjøtyper med svært stort kalkinnhold og en spesiell kjemisk og biologisk sammensetting. Innsjøene betegnes kalksjøer eller charasjøer etter det latinske navnet på planteslekten kransalger. Kransalgene likner på snelleplanter.

Finnmark

Porsanger kommune, Finnmark fylke

I 2001 fant jeg mange flotte eksemplarer av Marisko i Porsanger kommune i Finnmark. Funnet ble rapportert til Universitetet i Tromsø, og ble der klassifisert som verdens nordligste. Roger Johansen [roger.johansen@bluezone.no]

Utbredelse i Pasvikdalen:
Marisko er ikke funnet på russisk side av Pasvikelva, og på norsk side er det kun noen veldig få kjente lokaliteter. Lokalitetene kjennetegnes med frodig blandingsskog, med kalkrik berggrunn. Planten vokser i grupper på rundt 10 individer.

Hedmark

Arten finnes spredt, gjerne i litt fuktig, åpen granskog, i midtre deler av fylket. Vel 25 lokaliteter er kjent etter 1970.

Rangkløvhammeren naturreservat

Kommune: Rendalen
Områdebeskrivelse Formålet med fredningen er å bevare et barskogområde som har et særpreget plante- og dyreliv, særlig er området floristisk rikt i forhold til den artsfattige barskogen som dominerer denne delen av Østerdalen. Denne stupbratte fjellhammeren på vestsida av Storsjøen er et av de floristisk sett rikeste områdene i hele Østerdal-Rendalsområdet. Berggrunnen i området består av kvartsskifer og meta-arkose fra senprekambrium. Basisk berggrunn, kombinert med frisk fuktighet, gir stedvis meget gode vekstvilkår. Den topografisk og floristisk sett varierte skråningen består av blåbærgranskog, småbregnegranskog, lågurtgranskog, lågurtfuruskog og høgstaudegranskog. De frodigste partiene med rik lågurt- og høgstaudegranskog finnes på oversiden av den bratteste delen i nordvest og nord, og i slakere partier i sør. I tillegg har en i de bratteste stupene fragmentariske utforminger av lågurt-furuskog. Foruten marisko og 7 andre orkidearter, fins lakrismjelt, vårerteknapp, skogvikke, tysbast, krattfiol, leddved, hårstarr, gulstarr, fingerstarr, fuglestarr, kalktelg, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og furuvintergrønn. I reservatet vil en kunne finne elg, rådyr, hare, og av og til rev. Den rike og varierte vegetasjonen i reservatet gir livsgrunnlag for flere arter av fugl enn det som er vanlig i de omkringliggende skogområdene. Fuglearter som er vanlige her er bokfink, løvsanger, rødstrupe, rødvingetrost, ravn og jerpe. Tidvis kan en observere spurveugle, spurvehauk, lavskrike, munk og hagesanger i reservatet. Høyden over havet er 250- 500 m.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

Hordaland

Usikkert funn av marisko:
Florneshalvøya, nasjonalt verneverdig kalkskog på Tysnes i Hordaland.

Møre og Romsdal

Fræna, funn av marisko

Fræna er ein kystkommune med om lag 9000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer nesten heile Romsdalshalvøya ut mot Hustadvika og vi er rik på naturessursar.
Fjella i Fræna inneheld mykje kalkstein som vert nyttiggjort av ein av dei største industribedriftene i kommunen, Hustadmarmor AS. Av kalkstein vert det laga Hydrocarb slurry, eit produkt som mellom anna vert brukt til fyll i og bestrykningspigment i papir av finare kvalitet. Ca 95% av produksjonen går til eksport. Kalkstein- og marmorforekomstene i fjella gjev ikkje berre arbeidsplassar og forteneste, men også naturopplevingar av dei sjeldne. I desse kalkrike fjella veks også ein orkide, Marisko. Denne er freda. Kalksteinsgrotta, Trollkyrkja, som er laga av naturen sjølve, er i dag ein stor turistattraksjon og vert vitja av eit stort tal turistar kvart år.

Nordland

Saltdal, Nordland fylke

Funn av marisko: Saltdal kommune ligger i Nordland fylke, og grenser i nord mot Fauske kommune, hvor bla.a. Sulitjelma ligger. Kommunen har ca. 5000 innbyggere, hvorav ca. 2300 bor på tettstedet Rognan, innerst i Saltenfjorden. Kommunen dekker er stort område, og stikkord som Skaiti, Graddis, Junkerdal, Lønsdal, Balvannet, Evenesdal / Storengdal, burde få enhver fjellvandrer til å nikke gjenkjennende. I tillegg til nydelige turområder, finner vi også et rikt planteliv hvor man f.eks. i Junkerdalen / Skaiti kan finne den totalfredete orkidèen Marisko.

Holmvassdalen, Fylke: Nordland, Totalareal: 25 km 2, Kommune: Grane

Se også NATURVERNFORBUNDET

Området har mye kompakt, gammel granskog med høy andel rike vegetasjonstyper. Karplantefloraen er relativt artsrik med flere østlige innslag. Den rødlistede karplanten marisko og marklevende sopp, som er knyttet til kalkskog, er funnet. Lokaliteten har også flere rødlistede arter av vedlevende sopp og lavarter knyttet til gammel skog, bla. en av de rikeste kjente trådraggforekomstene i Nordland. Området har også en rik fuglefauna, med kravfulle gammelskogtilknyttede arter. Hønsehauk hekker fast i området. Spennvidden fra rik lavlandskog til gammel fjellskog er verdifull. Vassdraget Holmvasselva er varig vernet.

Ved Ursvatnet er det både rike og fattige utforminger av gransumpskog. I Øvre deler av området er det innslag av kalkbjørkeskog med en artsrik
karplanteflora. Det er registrert en rekke kalkkrevende/varmekjære arter i lokaliteten, bl.a. hassel, alm,
korsved, rips, marisko, stortveblad og reinrose. Området vurderes som supplementsområde i
verneplanen.

Vedlegg til lokalitetsbeskrivelse for Holmvassdalen
Rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog: Disse forekommer flekkvis
innenfor hele området, men kalkskog virker best utviklet i nordre del, og det er
bare her rødlistearter er påvist i skogtypen. Dette omfatter bl.a. funn av
marisko i lia på vestsiden av Trolltjern, trolig funn av samme art ved det
nordre Langtjørnet, samt funn av bitter vokssopp og Entoloma caesiocinctum i
kalkrik skog mellom jernbanelinja og den nye skogsvegen mellom Langtjørna
og Bjørntjørn. De rikeste høgstaudegranskogene er også lokalisert i nordre del
av området, bl.a. på sletta på vestsiden av elva rett vest for Langtjørna

Kruttfjellvegen i Nordland fylke

Krutfjellvegens mange naturtyper gir en spennende og variert flora fra de mest typiske plantesamfunn i fjell og skog til mer kravfulle arter. Søker du sjeldne og spesielle planter kan du oppleve flere av disse her, ikke minst på grunn av de vekslende berggrunnsforholdene. Her finnes for eksempel flere kalk- og mineralrike lokaliteter med spennende planter. Stedvis svært lokale variasjoner i vekstvilkår kan gi overraskende sammensetninger i vegetasjonen.

I Fjellbotanisk hage i Hemavan kan man oppleve over 400 planter i sin naturlige miljø. Her finnes de fleste planter som vokser i fjellomerådet langs Krutfjellvegen.

Når du går i fjellet ser du kanskje reinrose/fjällsippa og den vakre blå bergveronika/klippveronika som finnes på kalkrike lokaliteter over tregrensen, mens fjelltjæreblom/fjällnejlika vokser på tungmetallrik grunn. Er du heldig kan du også oppdage den meget sjeldne, men noe anonyme skredarve/skrednarv.

Rødsildre/purpurbräcka, snøsoleie/fjällsmörblomma, og en spesiell art av tettegras, fjelltettegras/fjälltätört vokser på kalkrik grunn med mer utpreget snødekke om vinteren. Snøsøte/fjällgentiana har små og vakre, blå blomster, som lukker seg ved temperaturer lavere enn 10ºC.

Rosenrot er en nøysom fjellplante, tidligere ofte brukt både som nærings- og legemiddel og til og med som parfyme. Den vokser på skrinne fjellhyller så vel som på eng, fjellhei og myr, og på ekstremrike myrer kan du finne den sjeldne orkidéen lappmarihand/ lappnycklar.

Ballblom/smörbollar og rød jonsokblom/rödblära gir flotte farver i lisidene rundt fjellbjørkeskogen, og på frodig grunn i skogen vokser turt/torta, tyrihjelm/nordisk stormhatt, kvitbladtistel/ borsttistel og fjellkvann/fjällkvanne. På veien ned fra fjellet mot kulturmark og granskog øker artsmangfoldet i vegetasjonen. I Hattfjelldal er den sjeldne, og fredede orkidéen marisko/guckusko funnet i skogområder på kalkrik grunn.

Samene brukte ofte vitaminrike planter som kvann, turt og eng-/ fjellsyre som de kokte til grøt/gompe (gåampoe). Grøten kunne blandes med reinmelk og sukker og var et viktig tilskudd til kosten. Den ble ofte lagret i tørket reinvom i spesielle kjellere i forbindelse med melkeplasser og kåter i fjellet. Kjellerene var solide og dekket med never og tunge steinheller, men ble likevel ofte plyndret av jerven.

Salten

Største og flotteste orkidé
Mariskoen er den største og flotteste av alle Norges 35 ulike orkideer. Den kan bli opp til 50 cm høy og ser nærmest ut som en rømt hageplante. I virkeligheten er den en helt vill norsk art som faktisk har tyngdepunktet i sin utbredelse nordpå og særlig i Salten i Nordland. Marisko er også kjent fra store deler av det øvrige Nordland, men mer spredt og ujevnt. I Salten finnes de fleste forekomstene i et belte fra Saltdal over Skjerstad og Beiarn til Gildeskål.

Kjært barn har mange navn og mariskoen kan også kalles fruesko, gullsko, olavsbolle og tøffelblomst. I Sverige heter den guckusko.

Inndyr, Oldervika

Funn av marisko.
Inndyr er et tettsted og administrasjonssenteret i Gildeskål kommune i Nordland. Tettstedet har 650 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger ved riksvei 838. Inndyr sentrum ligger ved den idylliske Inndyrsvågen, på sommerstid en mye brukt havn for turister og båtfolk.
På grunn av den kalkrike grunnen har området rundt Inndyr en særlig stor forekomst av ulike typer orkideer.

Junkerdal nasjonalpark

Funn av marisko:
Fra Storjord i Saltdal tar Junkerdalen av mot øst. Dalen skjærer seg
inn som en trang kløft mellom Tjørnfjellet i sør og Solvågfjellet med
den praktfulle Solvågtind i nord. Etter en drøy halvmil vider dalen seg
ut og er en åpen fjelldal inn mot Graddis og grensen mot Sverige.

Tidligere gikk en dårlig kjerrevei langs elva opp gjennom gjelet,
som kalles Junkerdalsura, til nød kunne en bil ta seg fram. Nå er Rv
77 lagt oppe i lia på sørsiden av elva. En fottur langs den gamle veien
er en opplevelse for alle som er interessert i botanikk. Men la presse
og herbarium bli hjemme! Floraen i Junkerdalen er fredet.

Den enestående plantevekst skyldes lun beliggenhet, rikelig vann
og kalkrik jord. l Junkerdalsura fins en blanding av varmekjære plan-
ter og tallrike fjellplanter som har sklidd ned fra Solvågtind. Der er
enger med gul ballblom, der er fjellflokk og tyrihjelm. De store rast
feltene er rik grobunn for rødsildre, fjellsmelle og mange flere, l bjør-
keskogen vokser den staselige orkide fruesko (marisko). Tindved, et
lite tre med sølvglinsende blad, klarer seg dårlig i konkurransen med
andre busker og trær. l Junkerdalen dannes åpne, lyse rasfelt, og der
finner tindveden raskt fotfeste, inntil annen vegetasjon skygger den
ut.
Se bilde

Kjøpsvik i Tysfjord:
Kalkfuruskog rik på orkideer. Der vokser også marisko.
Kilde: NRK "Ut i naturen"

Beiarn i Nordland

Verdens nordligste edellauvskog I Beiarn i Nordland finner vi verdens nordligste edellauvskog. Dette er et område med alm. Trærne får en diameter opp mot 20 cm, noe som er stort så langt mot nord. Området har rik berggrunn og et gunstig lokalklima. Det er hovedgrunnen til at alm kan vokse så langt mot nord. Noen steder vokser det bare alm mens andre steder vokser alm i blanding med osp, rogn og I denne skogen er det også en svært frodig bunnvegetasjon. Deler av området er også rik kalkfuruskog der orkideene marisko og flueblom vo
gråor.
kser. 887 dekar er vernet som naturreservat.
Deler av den verdifulle kalkskogen er ikke vernet.

Storveltlia naturreservat, Kommune: Hattfjelldal

Marisko har rike forekomster innenfor naturreservatet. Området er for øvrig meget artsrik med plantegeografisk interessante arter.

Nord-Trondelag

Bergsåsen naturreservat, Snåsa

Bergsåsen er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa (Nord-Trøndelag), denne kalkryggen antas å være dannet for ca. 500-450 millioner år siden.Bergsåsen har i lang tid vært kjent ut over Snåsas grenser på grunn av den rike vegetasjonen som finnes. Bergsåsen er berømt for sin sjeldne flora, spesielt innen orkidèfamilien, og det er registrert 19 forskjellige arter orkideer her. Blant dem en av de vakreste ville urter vi har i landet den meget sjeldne fruesko - eller marisko (Cypripedium calceolus)

I den kalkrike Bergsåsen, et landemerke som trolig har gitt Snåsa sitt navn (Snòs = fremspringende berg), vokser flere steder konsentrasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium Calceolus). Det er forøvrig sikker påvisning av 15 forskjellige orkidearter i åsen.

Finsåsmarka, vest i kommunen, er også et godt orkideområde med rike forekomster av marisko.

Denne orkideen ble registrert her alt i 1769 av biskop J. E. Gunnerus. I Snåsa kalles den fruesko og er en kjent midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram. Alt planteliv i Bergsåsen og all bestand av fruesko er fredet.

Finnåsmarka: Spennende flora

Et særtrekk ved bygda er den unike floraen som finnes. I Bergsåsen, rett ved sentrum, og i Finsåsmarka er det store og rike forekomster av orkideer. Snåsa kommune har valgt Marisko som sin kommuneblomst og den er også motivet i kommunevåpenet. Det er registret hele 17 forskjellige orkideer i kommunen. Ikke nok med at det er mange arter, det er også mange eksemplarer. På et felt i Finsåsmarka finnes det over 3600 individer av Marisko. Denne flotte orkideen er den største og mest i øyenfallende av artene. I samme Finsåsmarka finnes også den sjeldne Huldreblomen. Denne orkideen er svært vanskelig å finne, men vet du hvor du skal gå i Finsåsmarka kan du finne den. Arne Hegre som har hatt en lang karriere på Finsås både i tiden som skogbruksskole og senere som høyskole, han har registrert huldreblom hvert år i lang tid. På en plass ble de registrert hele tolv eksemplarer blomstrende på et lite område. Det er unikt i skandinavisk sammenheng. Den kalkrike grunnen er årsaken til at alle orkideene er å finne på Snåsa.

Oppland

Østre Toten. Oppland fylke

Plantelivet avspeiler i store trekk de naturgitte forhold, der nøkkelfaktorene er klima, jordsmonn og noe menneskelig aktivitet. Toten ligger i en klimavekstsone der bartrærne dominerer skogarealene, mens edlere lauvtrær som lønn, ask, alm, lind og hassel vokser på spesielt gunstige lokaliteter, i sørvendte berg, bekkedaler, langs elver og vann, i strandsonen langs Mjøsa eller "fremavlet" på kulturmark.
Både på fastmark og myr ses orkideer, som nattfiol, brudespore, korallrot, myggblom, marisko, rødflangre, breiflangre, stortveblad, mange arter marihand m.fl.

Bøverdalen

Marisko vokser på vestsida av Bøverdalen i en svært bratt fjellside.
I Bøverdalen vokser den opp til 1150 m.o.h.

Etnedal, Oppland

Funn av marisko i Etnedal. Skoleprosjekt.

Øyer kommune

Funn av marisko: Øyer kommune på vestsiden av Lågen.

Ekskursjon 22. juni 2008: Bårdsengbekken i Øyer :
Bekkekløfttur for å se på huldreplanter som skogranke, samt fantastiske bestander av marisko. OBS! Bratt og ulendt terreng. Oppmøte ved Quality Hafjell Hotel i Øyer klokka 11.00. Turleder: Janicke Haug (977 47 710).

Eriksrud naturreservat, Gjøvik, Oppland

Funn av marisko. Reservatet ligger i en bratt sørøstvendt skråning vest for E-6 ved Biri. Her finnes ur og skredjord, og skogen er en alm-lindeskog med mange varme- og næringskrevende plantearter. Området er også voksested for noen sjeldne plantearter. Se kart

Oslo

Malmøya ved Oslo

Marisko tilhører orkidéfamilien. Den liker seg i kalkholdig, åpen skog. Den er funnet helt nord til Finnmark, men er sjelden. På Malmøya er den funnet på høyden over Skinnerbukta. Den blomstrer i juni med rødbrune og gule blomster.

Rogaland

Ingen kjente funn.

Sogn og Fjordane

Ingen kjente funn.

Sør-Trøndelag

Den er registrert i fylket.

Telemark

Versvik ved Porsgrunn

Versvik ble tidlig på 1900-tallet kjent for sitt ualminnelig rike planteliv. I 1928 ble den 11,76 mål store «Versvik plantepark» skjenket Norsk naturfredningsforenings østlandske krets fra Norsk Hydro til vern av de to sjeldne orkidéene, marisko (fruesko) og flueblomst. De to orkidéene vokste tidligere i stor utstrekning i traktene sør for Porsgrunn. På grunn av rovplukking stod de på midten av 1920-tallet i fare for å bli utryddet.

Planteparken ligger i lia ovenfor Versvik gård. Norsk Hydro satte snart et høyt gjerde rundt parken og forpliktet seg til at eiendommen «ikke kan utnyttes på annen måte, så lenge Naturfredningsforeningen ønsker å opprettholde denne klausul på eiendommen» (IC. G. Gleditsch: Naturfredning i Norge. Årsberetning for 1928, s. 30-32 og H. Resvoll-Holmsen: Årsberetning for 1930, s. 35-41).

Da fredningen ble foretatt i 1928, vokste det forholdsvis rikelig med marisko både innenfor og utenfor gjerdet. Utenfor gjerdet fantes det på begynnelsen av 1970-tallet ingen eksemplarer av denne unike planten, og inne på selve feltet er planten bare blitt sjeldnere etter som årene har gått. Når det gjelder flueblomsten, kan en derimot si at den er vanligere utenfor gjerdet enn innenfor. Fra 19. mai 1972 har «Versvik plantepark» hatt reservat-stauts. Dette er den strengeste form for naturfredning i Norge. (Jørn Erik Bjørndalen: Om marisko og flueblom i Versvik, Eidanger. Årbok for Telemark 1972.

Troms

Børvatnet naturreservat
ligger ved Børvatnet i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet er på 588 dekar. Området er vernet for å bevare den nest største kjente mariskoforekomsten i Norge.

Karlsøya i Troms:

Her finnes en av de nordligste lokalitetene av Marisko i landet.

Øya Rolla i Ibstad kommune i Sør-Troms

Funn av marisko

Lullestien, Skibotn

Funn av marisko.
Stien ligger like ved E8 i Skibotndalen, dalføret som streker seg fra fjorden til riksgrensa til Finland. Stien er 2,5 km lang, og har en stigning på 100 m fra start til slutt. Deler av stien går igjennom skoger som har urskogspreg, mens den andre steder går i områder hvor det er drevet skogsdrift, og hvor området er sterkt kulturpåvirka.

Skibotndalen hører til et av Norges nedbørsfattige områder. Dalen er vakker, med rik flora og fauna. På en tur langs stien kan du se ulike naturtyper som er vanlige her. I dette området vokser blant annet 16 ulike orkideer, deriblant orkideen Marisko.

Det er plassert 60 opplysningsplakater som forteller om planteliv, geologi, dyreliv og skogdriftsaktivitet.
Nettside: Lilledalen skogssti

Marisko i Signaldalen

Nå er mariskoen også funnet i Signaldalen.

Fra før er det vel kjent at orkideen marisko finnes i Lulledalen i Skibotndalen. Langs den kjente skogsstien i Lulledalen kan man i deler av juni og juli se denne vakre orkideen. Der er den bare en av totalt 16 orkidearter.

Denne lokaliteten er den eneste kjente i Nord-Troms, inntil nå. For flere år siden skal et turfølge på vei til Mannfjellet ha kommet over mariskoen i Signaldalen. Men den ble ikke funnet før i år, av skogmester Viggo Johansen, mannen bak skogstien i Lulledalen.

Jeg dro til Signaldalen og fant flere lokaliteter i samme område av mariskoen. Totalt flere hundre eksemplarer spredt over et relativt lite område.

Mariskoen er totaltfredet og på den nasjonale rødlista.

Målselv: Bjørkåsen

Bjørkåsen i Kirkesdalen. Dette er ei artsrik, SV-vendt lauvskogli som normalt kjem tidlig i vekst og blomstring. Innafor turområdet finnes fleire kalkkrevende artar, m.a. marisko. Finn vi arten, og er han komen i blomstring? Øvst i lia vil vi kunne finne reinrose og fleire andre fjellplantar.

Vest-Agder

Ingen kjente funn.

Vestforld

Marisko er registrert. Ukjente lokaliteter.

Østfold

Marisko på Hvaler i Østfold
Den er registrert her men vi har få opplysninger. Den skal være innplantet på Hvaler og i Moss.

Biotoper

Marisko trives best i kalkfuruskog.
Finnes også i lauvskog, rasmarker og berg.
Kalkskog finnes spredt i de fleste regioner (boreo-nemoral til nordboreal) med hovedutbredelsesområde omkring Oslofjorden, fra Langesund til Mjøsa, Snåsa-området i Nord-Trøndelag og Nordland. Frisk kalkfuruskog er best utviklet i Oslofeltets kambrosilurområde. Kalkbjørkeskog er særlig utbredt i Nord-Norge, men også på Vestlandet og i enkelte fjellområder i Sør-Norge.

Henvisninger, lenker

IUt i naturen"s magasiner i 1998:
MARISKO I FINSÅSMARKA. Ved Snåsa i Nord-Trønelag finner denne vakre orkideen gunstige vekstvilkår. I hvert fall der grunneierne tar hensyn til blomsten.

Fylkesmannen i Nordland

Nå er mariskoen også funnet i Signaldalen: Jan R. Olsen (flotte bilder)

Markblomster.no

Wikipedia

Marisko, Cypripedium calceolus på Øland.