Sol og måne (stemorsblomst) Viola tricolor

Direktoratet for naturforvaltnimg: Verneonråder i Grimstad

Verneområde og Verneform

Planteliste for Kalvehageneset

Dette utdraget er fra en brosjyre som  er laget av Grimstad kommu-
 nes Tekniske etat 0g trykkingen er bekostet av Fylkesmannen i AUSt-
Agder Miljøvernavdeligen.

 BELIGGENHET.
 Kalvehageneset ligger ved Homborsund i Grimstad kommune. Det er
 ett av flere friluftsområder som stat og kommune har sikret for allment
friluftsliv ved kjøp eller avtaler med grunneierne. Kalvehageneset er en
 halvøy og danner sammen med Homborøy, Ålesøy og andre holmer
 og skjær et vern mellom Skagerrak og tettstedet Homborsund. Gode
 havnemuligheter har gjort at Homborsund har vært en viktig havn øg
 ankringssted. Bosettingen er oppstått tidlig som følge av tilknytningen
til havet. Hele området er således rikt på fornminner og nyere tids kUI-
turminner.

ADKOMST.
 Kalvehageneset kan nås med bil fra E-18. Atkomstveien ender ved en
tilrettelagt parkeringsplass.. Fra denne fører det stier ut til alle deler av
området. Kalvehageneset ligger naturlig til langs skipsleia. Det er van-
 lig at folk i lystbåter fortøyer og overnatter i nærheten av Meggersvik.
 Her er det lagt tilrette med fortøyningsbolter.

STØRRELSE:
 Kalvehageneset er på totalt 375 dekar. Av dette er 311 dekar innkjøpt
av Staten. De resterende arealer er sikret ved avtaler Strandlinjen er
 på hele 3,5 km.

 BRUKSOMRÅDER:
Vekslende natur 0g den nære kontakten med Skagerrak gjør KaIVeha-
geneset til et attraktivt og variert tur0mråde gjennom hele året. Her kan
du oppleve vinterstormene på nært hold og her kan du oppleve sva-
berg, sol og s0mmer helt ut m0t skipsleia og Skagerrak, uten å være
avhengig av båt. For familier med små barn bør Meggersvik med sand-
strender være målet. Mange hundre meter strandlinje gjør området
 svært attraktivt 0gså for sportsfiskere.

TILRETTELEGGING:
Det er eiernes ønske at Kalvehageneset i størst mulig utstrekning skal
være et naturområde uten skjemmende terreng inngrep. Av hensyn til
 brukerne er det imidlertid gjort enkelte tiltak for å lette tilgjengeligheten
 og bruken. Det er laget parkeringsplass og satt opp fortøyningsb0lter.
 For å hindre forsøpling settes det ut søppelstativer og det er satt opp
toalett ved Meggersvik. En sti er ryddet og merket.

VEGETASJON: (Dette er en mager beskrivelse)
 Berggrunnen på Kalvehageneset består i det vesentlige av gneis. Den-
 ne forvitrer seint og gir et magert jordsmonn. Dette gir det vegetasjons-
bildet som er typisk for den ytre kystsonen. De skogbevokste delene av
 Kalvehageneset består vesentlig av furu med undervegetasjon av
 røsslyng. På mindre områder med bedre jordsmonn vokser urter og på
små lune områder finnes det varmekjære vekster som eik og hassel

FAUNA:
Fuglelivet er typisk for kysten. Av større fugler er det ikke uvanlig at en
 på Kalvehageneset kan observere hegre. Om vinteren ser en fra tid til
annen skarv på de utenforligendee holmer og skjær Av pattedyr er
 hare, rådyr og mink de artene en oftest treffer på.

 FORNMINNER:
 Kalvehageneset er rikt på fredete fornminner Det finnes flere store
gravrøyser fra bronsealder frem mot yngre jernalder Flere av disse er
godt synlige i landskapet. Følg hovedstien rundt friluftsområdet og se
to av gravrøysene på nært h0ld

BROSJYREN som er presentert her, er laget av Grimstad kommu-
 nes Tekniske etat 0g trykkingen er bekostet av Fylkesmannen i AUSt-
Agder Miljøvernavdeligen. Vi håper at denne enkle trykksaken gjør det
 lettere for deg å finne frem til og i området-

Kalvehageneset

Kusymre, Primula vulgaris, har sin østligst grense ved Kalvehageneset. Den er mer vanlig vestover.
 

• Ved parkeringsplass ved Kalvehageneset

Ved bukt på nordsiden av Kalvehageneset, ved Meggersvik.

Et merkelig funn!
Ved Meggervik på Kalvehageneset ble det funnet et merkelig eksemplar av en kusymre-lignende plante. Blomstene satt i en skjerm og de hadde en ferskengul farge. Dette var en ekskursjon med Telemark botaniske forening der også Finn Wischmann var med (14. mai 2000). En dette en ny plante?

Ny Primula Her ser vi den nye primulaen. Blomstene sitter i skjerm og har en annen farge enn Primula vulgaris som vokser i stort antall like ved. Ellers er planta lik Primula vulgaris.

Forklaring på fenomenet av Prof. Kjell Ivar Flatberg i Trh.  Spesialist på primula Her er det sterkt sannsynlig at den andre foreldrearten i tillegg til  Primula vulgaris i krysningen er enmer eller mindre rødfarga hageprimula i navnekategorien P. x polyanthus, som utgjør et svært intrikat kompleks som er foredlet frem gjennom flere hundre år (særlig på de britiske øyer), og der P. vulgaris, veris og elatior (og naturlig forekommende røde/rosa former av vulgaris og veris) er de genetiske hovedbidragsyterne, men P. juliae fra Kaukasus (med rødfiolette blomster og blomstersilker fra grunnen som P. vulagris) inngår også ofte i disse komplekse hybridene, og der det i dag knapt er mulig  morfologisk å klarlegge hvilke arter som inngår i en bestemt plante. Jeg  kan her nevne at i Klæbu der jeg bor, og der P. juliae visstnok kom til  bygda som hageplante for lenge siden, at krysninger med P. elatior er svært vanlig, og at slike hybrider også i stor grad dyrkes i hagene, da de er relativt vakre og robuste. Disse plantene har et markert blomsterskaft med skjermstilte blomsterstilker i toppen (elatior-trekk).  Et markert blomsterskaft med blomstertilker i toppen er et karakteristisk trekk for P. x polyanthus-typer, men grensen mot typer uten blomsterkaft og med blomstertilker direkte fra grunnen er ofte diffus. Svært mye av P. x polyanthus som i dag dyrkes i hager har vakre røde blomster, og de krysser seg meget lett tilbake med vulgaris, veris, elatior og juliae. Ettersom en har relativt effektiv insektbestøvning hos Primula, så kan x polyanthus-foreldrearten gått stå i en hage i nærheten av viltvoksende P. vulgaris. I så fall, er P. vulgaris morplanten.  En har en helt parallell til dette i en av de nordligste populasjonene av P. vulgaris i Norge i Hasselvika på vestsiden av Trondheimsfjorden, der det også forekommer blekt rødfiolette/rosa "polyanthus"-planter i bestander av P. vulgaris, og der en har rød P. x polyanthus i en hage ca. 200 meter fra lokaliteten. Det er utrolig hva noen humler klarer å få til.

Lundstjerneblom, Stellaria holostea, finnes rikelig rundt Homborsund. Lundstjerneblom har sin østgrense ved parkeringsplassen ved Kalvehageneset.

Asal. På Kalvehageneset finnes mange asaler som: Bergasal, Norsk asal, Rognasal og Småasal

Tindved, Hippophaù rhamnoides, vokser innerst i kilen mellom Lillehavn og Plankebukta. Dette skal være den eneste ville forekomst på sørlandet . Kjentfolk kan fortelle at tindved har stått her ihvetfall siden krigen.
Navnet "tindved" kommer av at denne veden ble brukt til tinder på de gamle trerivene. Veden er seig og sterk.

Her finnes også noe blåbringebær.

Engstorkenebb, Geranium pratense,  finnes i rikt antall på veien opp fra Plankebukta til parkeringsplassen. Finnes også i Risør.

      Tilbake til toppen av siden.

Auesøya, et naturverneområde. (Brosjyre fra Miljøavd. i Aust-Agder fylke.)

                                 Tilbake til toppen av siden

Selskapet for Grimstad bys vel. Friluftsområder (Egen brosjyre)

 
                                 Tilbake til toppen av siden

---

 
 
 

Planter funnet rundt Marivold (camping)

NORSK NAVN Ballastsiv Barlind Bergflette Bergsvineblom blankmispel Blankstorkenebb Blodstorkenebb Blåmunke Broddbergknapp Bulkemispel Bustnype Eplerose Fagerbjørnebær Firtann Flatsivaks Hasselbjørnebær Klokkevintergrønn Kystbergknapp Kystgrisøre Lundhengeaks Mosesildre Nesleklokke Ramsløk Raspbjørnebær Rognasal Skogbjørnebær Skogsvineblom Småasal Småsmelle Sommervikke Steinnype Strandkjeks Strandkvann Sumpsivaks Sølvarve Søtbjørnebær Tettstarr Tunbendel Villapal Vårmarihand Åkermåne

LATINSK NAVN Juncus tenuis Taxus baccata Hedera helix Senecio Silvaticus Cotoneaster lucidus Geranium lucidum Geranium sanguineum Jasione montana Sedum rupestre Cotoneaster bullata Rosa mollis Rosa rubiginosa Rubus norvegicus Teucrium scorodonia Scirpus compressus Rubus wahlbergii Pyrola media Sedum anglicum Hypochoeris radicata Melica uniflora Saxifraga hypnoides Campanula Trachelium Allium ursinum Rubus radula Sorbus hybrida Rubus nessensis Senecio fuchsii Sorbus arranensis Silene rupestris Vicia angustifolia Rosa canina Ligusticum scoticum Angelica Archangelica subsp. litoralis Scirpus palustris Cerastium tomentosum Rubus plicatus Carex spicata Spergula rubra Malus silvestris Orchis mascula Agrimonia Eupatoria

                     Tilbake til toppen av siden
 

Bjorøya Bjorøya ligger mellom Homborsund og Grimstad. Øya har noen sommerhus på sørvestlige delen, mens resten av øya er stort sett uten bebyggelse. På den nordøstlige delen av øya vokste en del vårmarihand, krossved og rognasal. Siden som vender ut mot havet har forblåst grunnfjell med mest lyngheier med røsslyng og einer. Siden som vender mot fastlandet har tett skog og kratt med mye blåbærlyng. Bjorøya har muligens funn av narrmarihand, men jeg fant ingen andre orkidèer enn vårmarihand, Orchis mascula. Øya virker ikke så botanisk interessant.  (mai-2000)

Indre Maløya Indre Maløya er en meget botanisk interessant øy. Jordsmonnet er godt og her er en artsrik flora, særlig nordsiden av øya er rik. Jeg kan nevne    narrmarihand,  ormetunge,  vårmarihand (mye),  firblad, bøk,  marianøkleblom i store mengder ramsløk Vårsalat, Valerianella locusta,  Prikkstarr, Carex punctata,   Ramsløken finnes i tusentall midt på øya i skyggefulle områder. Den er utrolig vakker når den står i blomst. Indre Maløya har ikke så mange fine badesteder og båtfester, men et populært sted er en liten vik i sydøstlig delen av øya.

Ytre Maløya Ytre Maløya er idyllisk og har flere flotte badestrender og gressletter. Særlig siden som vender inn mot fastlandet har flere sandstrender og båtfester. Denne siden, nordsiden, har også best flora. I maimåned står vårmarihanden tett i tett i skogkanten. Flekkmarihand finnes også der. Inne på øya vokser tett skog, og ut mot havet er svabergene kuperte.

Naturreservat

.
..
.
..