Bjormyr naturreservat

Lauvåsen naturreservat

Storvokste furuer og en del bøk

Skottjern naturreservat

Tromlingene  naturreservat

Lusemyr naturreservat

Raet landskapsvernområde

Raet er endemorenen som ble dannet i ytterkanten av den mektige innlandsisen for 10 -11 000 år siden. Raet kan følges fra Finland i øst til Vest-Norge. Mellom Larvik og Grimstad ligger det i havet, like utenfor kyststripen.

Raet landskapsvernområde med tilhørende plante- og dyrelivsfredning ble vernet i medhold av naturvernloven, ved kgl. res. av 15. desember 2000. Verneområdet strekkerseg fra og med Jerkholmen i vest til og med Tromlingene i øst - en strekning på ca 15 km. Det vernede området utgjør ca 21 625 da hvorav ca 18 396 da er sjøareal.

[Les mer- Miljøstatus i Aust-Agder]

Arendal 

Seilskuteby
Landets største seilskutflåte sognet til byen på slutten av forrige århundre. Byen er bygget på sju øyer, og kalles derfor Nordens Venedig. På Merdø holdt los- og tollvesenet til. Arendal var en av Norges viktisgste havner helt opp til 1900-tallet. Byen hadde stor eksport av trelast.

Gruveby
Det var en omfattende gruvedift rundt byen fra 1500-tallet og opp til 1800-tallet. 2/3 av all jernmalm i Norge, ble levert fra Arendalsområdet. Verdien av denne malmen oversteg verdien av sølvet fra Kongsberg, og kobberkisen fra Røros tilsammen. Denne delen av historien er lite kjent. I Arendalsfeltet som strekker seg fra Fevik til Tvedestrand, finnes mange skarn som er kalkårer med magnetitt. Denne magnetitten er rik på jern, hele 72%. Jerngruver fantes  bl.a. på Lerestvedt, Klodeborg, Vågsnes  og Alve på Tromøya, Gloseheia, Barbu, Steinsås, Bråstad og ved Langsæ. Det finnes også mange kvartsbrudd i området. 350-400 gruver og dagbrudd finnes i Arendalsområdet.

Erik Munch
Var lensmann i Arendalsdistriket på slutten av 1500-tallet. Han bygde et av de  første jernverket i Norge  i Bardu, 1554. Erik Munch var en stor kriger. Han ble utsendt av danskekongen for å befri Finnmark for russere og befri Trondheim som var okkupert av svenskene. Han gjenvant også Akershus festning som ble holdt av svenskene. Erik Munch er en viktig perosn i norges historie, men han var svært upopulær i Arendalsdistriktet fordi han truet til seg gårder og penger fra folket.

Arendal i dag.
Arendal er i dag en kjent ferieby. Livlig havn - Pollen- hvor mange båtturister skulle være godt kjent. Arendal er fylkeshovedstad for Aust-Agder. 

Året 2001

• Skjellrot funnet ved Songe (Arendal)
• Storkonvall funnet ved Strengreid

Året 2000

• Breiflangre på Hove
• Sannikel ved Alve
• Sannikel ved Færvik
• Fuglerede ved Alve og Færvik
• Storkonvall på Vågsnes, Færvik og Alve
• Myske på Vågsnes
• Sommervikke ved Sandum
• Knerot på Hove
• Stortveblad på Vågsnes
• Skjellrot på Vågsnes
• Snau vaniljerot ved Savvannet
• Asparges på Merdø
• Jordbærkløver på Tromlingene

Øya er fredet, men folk har lov til å slå opp telt inntil 2 dager. Sauer beiter på der hele sommeren. Om våren og høsten passerer store fulgeflokker over øya, og da blir det ofte arrangert fuglevandringer. Et gravandpar, viper og mange sjøfugler holder til på øya.
Flere store gravhauger preger Tromlingene, den eldste skal være fra år 1800 f.Kr.

Tromlingene har et særpreg. Den er dannet av et ra etter siste istid. Isen har skjøvet stein fra hele Sør-Norge ned til Trømøya og Tromlingene som er en del av det kjente raet fra Oslo-Jomfruland-Tromlingene. Ved Dømmesmoen ved Grimstad, går raet inn i landet. Rombeporfyr fra Drammensområdet finnes rikelig i området.

Botanisk sett, har ikke Tromlingene det helt store å by på. Store deler av øya er dekket av spesielle gressletter med kort gress. Det kan nesten minne om  "golfbanegress". Inne i mellom står flotte søyle-einer som ser ut som om de er formet. Den største overraskelsen er en gammel, stor barlindbusk midt på øya. Det vokser også kornstarr, strandreddik og kystløvetann der.
Ellers har Tromlingene en vanlig kystflora

Haakon Damsgaard har registrert alle plantene på Tromlingene. Disse registeringene ble gitt ut i Kristiansand Museums Årbok 1972.
Jordbærkløver fant han ikke på 1970-tallet.

Carex pulicaris 
Taraxacum vulgare 
Glyceria fluitans 
Luzula campestris 
Moehringia trinerva 
Filipendula ulmaria
Peucedanum palustre
Viola palustris 
Potentilla palustris
Triglochin palustre 
Scirpus mamillatus 
Saxifraga granulata
Asplenium septentrionale 
Dryopteris Filix-mas 
Populus tremula 
Scirpus tabernaemontani 
Sorbus aucuparia 
Rosa sp. 
Cardamine hirsuta 
Scirpus rufus 
Achillea millefolium
Trifolium pratense 
Festuca rubra 
Calluna vulgaris 
Spergula salina 
Juncus gerardi 
Salicornia europaea 
Arenaria serphyllifolia 
Carex arenaria 
Festuca ovina 
Asplenium adianthum-nigrum 
Hieracium umbellatum 
Scutellaria galericulata 
Cochlearia offisinalis 
Athyrium felix-femina 
Trifolium medium 
Lactuca muralis 
Trientalis europaea 
Solanum dulcamara 
Prunus spinosa
Carex nigra 
Plantago lanceolata 
Deschampsia flexuosa 
Sedum telephium 
Sedum annuum 
Rhinanthus minor 
Urtica urens 
Scirpus pauciflorus 
Scirpus quinqueflorus 
Rumex acetosella 
Caltha palustris
Vicia angustifolia 
Barbarea stricta 
Geranium robertianum 
Viola tricolor 
Carex echinata 
Carex juncella 
Urtica dioeca 
Honckenya peploides 
Ligusticum scoticum 
Plantago maritima 
Glaux maritima 
Angelica Archangelica subsp. litoralis 
Crambe maritima 
Allium vineale 
Armeria maritima 
Cakile maritima --Rødliste
Elymus arenarius
Silene maritima 
Aster tripolium 
Valeriana sambucifolia subsp. salina 
Euphorbia palustris 
Galium uliginosum 
Scirpus palustris 
Asplenium trichormanes 
Iris Pseudocorus 
Hieracium auricula 
Sagina subulata
Atriplex latifolia 
Puccinellia retroflexa 
Potentilla erecta 
Carex contigua 
Lotus corniculatus 
Vicia hirsuta 
Oxycoccus quadripetalus 
Sagina procubens 
Polygonium aviculare 
Poa annua
Vaccinium vitis-idaea 
Cerastium caespitosum 
Stellaria media 
Circium vulgare 
Veronica scutellaria 
Linum catharticum 
Cerastium semidecandrum 
Arabidopsis thaliana
Carex caryophyllea 
Soncus arvensis 
Viola arvensis

Circium arvensis 
Veronica agrestis 

Det ser ikke ut som seilskutene har lagt igjen ballastjord på Merdø, men mange villtulipaner vokser der.

Under krigen ble det dyrket såpeurt på Merdø. Denne ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe. Særlig rota inneholder et stoff som skummer, saponiner. I dag vokser både enkle og doble såpeurt der; - den enkle regnes for å være den eldste.
 
 

Søndag 20. aug. Ekskursjon med Sørlandet botaniske forening  til Merdø utenfor Arendal

11 deltakere. Øya Merdø har hatt en betydningsfull rolle i sjøfartshistorien i Norge, og Christian IV har også besøkt øya 2 ganger. Siden vi har lite plantebelegg fra Merdø, var vi spente på hva vi ville finne. Ville vi finne mye ballastplanter? 

Vi tok Merdøferga ut fra Arendal,  i et ustabilt vær, og vi gikk i land ved museet på Merdø.  5 barn og 5 voksne bor på øya i dag. 

Først fant vi mye 
såpeurt, (Saponaria officinalis). 
Såpeurt med enkle og doble sett med kronblader vokste side om side. Såpeurt med enkle kronblad regnes som den eldste typen. Under krigen ble såpeurten dyrket på øya, og de utvant saponiner, særlig fra rotstokken på planten; og sammen med tang ble det laget B-såpe.

Vi fulgte de smale grusveiene sydover på øya. Der vokste 
murtorskemunn, (Cymbalaria muralis), 
landøyda, (Senecio jacobaea), 
svartsøtvier,(Solanum nigrum) og 
breiasal, (Sorbus latifolia). 

Ved sjøen vokste 
strandmelde, (Atriplex littoralis), 
kystarve,(Cerastium diffusum), 
strandarve, (Honckenya peploides), 
strandstjerne, (Aster tripolium), 
strandkål,( Crambe maritima), og 
strandkvann, (Angelica archangelica subsp. litoralis).

Deretter gikk vi over på vestsiden av øya; strandsonen besto av rullestein, som er en del av raet. Vi gikk først gjennom et buskområde med bla. en del 
berberis, (Berberis vulgaris), 
bergflette, (Hedera helix), 
rips, (Ribes rubrum) og 
rognasal, (Sorbus hybrida). 

Mot sjøen vokste en del 
slåpetorn,( Prunus spinosa), 
klatreslirekne,( Fallopia dumetorum)  og 
strandreddik, (Cakile maritima). 

I rullesteinene like ved sjøen, vokste mengder av 
strandflatbelg, (Lathyrus japonica). 
Der vokste også 
slyngsøtvier, (Solanum dulcamara) og 
skogvikke, (Vicia sylvatica).

Videre gikk vi inn til midten av øya nordover. Dette er et tett buskområde. Vi undret oss over alle mispelbuskene som naturalisert i tett kratt ut mot havet;
bulkemispel, (Cotoneaster bullatus), 
dielsmispel, (Cotoneaster dielsianus) og 
krypmispel, (Cotoneaster horizontalis).

Vi passerte også noen store 
kristtorn, (Ilex aquifolium), 
den største var på ca 7 meter. Denne forekomsten er kjent fra tidligere. I dette området sto også et stort tre av 
bredasal (Sorbus latifolia)
tilsynelatende helt forvillet i kratt.

Nord på øya ble vi overrasket av to busker 
asparges , (Asparagus officinalis). 
Da vi gikk mot fergestedet igjen, passerte vi noen trær og busker som nok var gjenstående etter tidligere dyrkning, 
fagerrogn (Sorbus meinichii), 
kanadisk blåhegg (Amelanchier x lamarckii), 
ungarsk syrin (Syringa josikaea) og 
popler (Populus nigra og P. balsamifera var. elongata).

Vi ble fortalt at det vokste mye villtulipaner, som blir regnet som en ballastplante, på øya om våren, men Merdø ble ikke brukt til ballast siden øya huset for det meste tollere og loser. Ballastjorda ble vanligvis lagt andre steder. - 

Fagbotaniker på turen var Per Arvid Åsen. Han lagde en  kryssliste. Innsamlinger (44 belegg) og kryssliste er deponert på Agder naturmuseum og botaniske hage.

Hisøya ligger vakker til sørøst for Arendal by. Øya har en historie om en omfattende skipsfart, og mange fremmede planter har blitt innført i ballastjord. Villtulipanen og murtorksemunnen er eksempler på dette.

Hisøya har et unikt frområde med mange stier. Noen av stiene er deler av de gamle stiene folk brukte for å komme inn til Arendal eller Kolbjørnsvik. Mot sørøst ligger idylliske svaberg ned mot sjøen, Grødevika og Vrakevika. På syddelen ligger en fin og hyppig brukt sandstrand; Stølsvika med parkeringsplasser.

Hisøya kan by på mange botaniske perler, og mange planter er kanskje ikke registrert?

Interessant botanisk område

Friområde

Den delen av Trømøya som vender ut mot havet i sydøst, er preget av rullesteiner som isbreen en gang skjøv med seg fra hele Sør-Norge. Rombeporfyr fra Drammensdistriktet er en spesiell gjest.

F= Tromlingne

Noen plantefunn:

	Asparges, Asparagus officinalis, er en spesiell busk med smale trådblad.  Tromøya: Den vokser på Bjellandstranda like ved sjøen. (Juni-2000 Trond Baugen) Tromøya: Den er observet på Revestrand (ikke bekreftet) Merdø: To planter nordøst på øya  (Aug 2000 Trond Baugen)
	Gullkrage, Chrysanthemum segetum, er et åkerugress som var plagsomt for 200 år siden. Moderne jordbruk har nærmest utryddet dette ugresset i dag. Tre lokaliteter finnes ved hovedveien gjennom Nedenes der veien vår ned til Hasla. Etter ca 100 meter på veien mot Hasla, ses store mengder med gullkrage på begge sider av veien; men på et lite område.
	Jordbærkløver, Trifolium fragiferum, Den er på rødlista over truede blomsterarter. Jordbærkløver ligner mye på hvitkløver, men den vokser krypende. Når den er avblomstret, ligner frukten et jordbær. Den vokser vanligvis på gressbakke nær sjøen. Eksemplarene på Skare og Tromlingene er litt forskjellige. Sauer går og beiter på Tromlingene, så der er jordbærkløveren liten og mer krypende. På Skare er den større og står opprett. Første funn på Skare på 1880-tallet, men ikke sett senere. Funnet aug 1999 (Trond Baugen): vokser noen få meter fra sjøen på en gressbakke på Skarestrand, på en parkeringsplass.  Vokser ca 10 cm over havnivået. Biotop E. Ny lokalitet på Tromlingene aug. -2000 (Trond Baugen): Vokser på sydvestdelen av Tromlingene ved en brakkvannsdam. Den vokser ca 15 cm over havnivået på gressbakke. 4 lokaliteter på ca 100 meter.
	Misteltein, Viscum album, vokser på et tre rett utenfor Sparebanken sør ved Arena i Arendal. Den var frodig helt til en vikar hos teknisk etat klippet den ned sommeren-99. Noen blad står igjen i dag. Den er fredet. Det var Gunnar Oveland (86), tidligere rektor ved Reiersøl planteskole, som klarte å sette inn et mistelteinfrø i barken på et Sorbus-tre. Den tidligere mistelteinen var frodig og fin før den ble kuttet ned. Nå kommer en liten plante med to blad ut av barken. Vi får håpe at den får stå i fred! (nov.-2000) Se misteltein på Mølen
	Myske, Asperula odorata, vokser rikelig sammen med storkonvall i Alvekilen. Den liker skygge og fuktighet. Alvekilen på sydsiden, biotop A (MK 925,805). Mange planter på en lokalitet. Ved stien. Færvik på Tromøya
	Rutelilje, Fritillaria meleagris, ble funnet ved Blåklokken barnehage på Færvik. Den er trolig forvillet. Lokalitet B (MK 890,792)
	Skjellrot, Lathraea squamaria, er en merkelig snylteplante som blomstrer allerede i april. Den er 5-20 cm høy, flerårig, rødbleik,saftig parasitt uten klorofyll. Aksene er ensidig nikkende, og begeret er klokkeformet. Snylter særlig på røttene på hassel og or. Mest på god moldjord. Denne planta er nok mer utbredt enn til nå kjente lokaliteter. Vennligst gi beskjed ang. nye lokaliteter!  Blomstrer i april/mai.  E-post Færvik på Tromøya: Følg bekk ved Blåklokken barnehage inn i skogen ca 200 meter. Inn til høyre vokser mer enn 100 planter. Blomstrer april/mai. Lokalitet B (MK 890,791) Færvik på Tromøya: Langs kjerrevei fra Blåklokken barnehage mot Færvik kirke. Motsatt side  ed et hvitt hus, ca 5 meter fra veien i et kratt: ca 20 planter. Lokalitet B (MK 889,790) Alvekilen, ca 10 lokaliteter på et begrenset område, ca 100 meter fra sjøen. Biotop A (MK 925,805) Alvekilen på Tromøya: Innerst i Alvekilen vokser flere hundre skjellrot i edelløvskogen. Deler av området er beite for sauer. Alvekilen på Tromøya: Syd for Alvekilen (biotop A) finner flere lokaliteter med skjellrot i edelløvskog Songe. Vokser i lia opp mot Solåsen
	Skogbingel, Mercurialis perennis,  Trømøya: Vokser tallrik innerst i Skarekilen. Biotop D (MK 949,837).
	Storkonvall, Polygonatum multiflorum, vokser rikelig i en edelløvskog i Alvekilen. Den finnes også to andre steder på Tromøya. Alvekilen, ved sjøen i biotop A (MK 925,805). Rikelig. I edelløvskog ved Vågsnes. Biotop C (MK 91,81). Spredt, flere lokaliteter Færvik i biotop B (MK 890,791). Sør for Blåklokken barnehage. Rikelig Barbu, Arendal: I veiskråningen øst for rundkjøringen ved den nye tunnelen, vokser flere storkonvall, 10-15 eks.
	Stortveblad, Listera ovata, vokser i et lite antall i Alvekilen. Alvekilen i biotop A (MK 925,805). Noen planter
	Snau vaniljerot, Monotropa hypopitys ssp. hypophegea Bjorbekk vokser i granskog ved Bjorbekk kirke. Rettere sagt ved veien der elva fra Sagvannet kommer ned; i en liten foss. Dette er en snylteplante som er gulhvit, og den trives best i barskog. Vaniljerot snylter på en sopp som igjen tar næring fra andre trær. Snau vaniljerot er sjelden i Norge. Ottersland i Moland Sigfred Ottersland (Naturfaglærer ved Moland Ungdomsskole) melder om funn av vaniljerot ved Ottersland Sogne i Arendal Arne Flor, lærer ved Birkenlund skole, har funnet mye vaniljerot ved Songe. Flere lokaliteter er nok ikke registrert. Send mail! E-post
	Vanlig nattfiol, Platanthera bifolia, finnes spredt rundt på Tromøya; noen steder i et stort antall. Grov nattfiol finnes også, men den er ikke så vanlig. En lokalitet har 210 planter (2001)
	Vårmarihand,  Orchis mascula,  vokser spredt på Tromøya ofte ved sjøen på fuktige gressbakker. Hefte: Langs skogsvei sammen med gress. <100 På nordsiden av Alvekilen: MK 924,810 <100 Tromøya ved plastbåtfabrikken. ca 20 .
	Lysichiton americanus, også kalt skunk-kalla blant lokalbefolkningen, er en amerikansk vannplante som vokser langs en bekk ved Blåklokken barnehage ved Færvik. Den ligner myrkongle, men er mye større, og den har gult hylsterblad rundt "kongla". Bladene kan bli over 1 meter på sensommeren. Lukta er grusom; kalles også "stankkål". En sjømann skal visstnok ha tatt med noen planter fra Amerika for mange år siden. Lokalitet B (MK 890,792). Funnet like ved Roligheten skole. Omtalt i Agderposten juni 2000. Se Agder Naturmuseum og Botaniske hage: Spesialside om SKUNK-KALLA, Lysichiton americanus

Ekskursjon: 19. august 2001 til Tverrdalsøya og Eikeland i Arendal kommune

 (fra Blyttia 2/2002)

Vi møttes i Kilsund, men her var det meste under asfalt
og betong, så det ble lite botanisering. Storkvein Agrostis
gigantea var ugress i bed. l sundet betraktet vi store
mengder japansk drivtang Sargassum muticum. Den
egentlige botaniseringen startet deretter på Staubø og
utover langs veien til «Kjenna». Ved kultursenteret vokste
det mye blåbringebær Rubus caesius (MK 988,913),
både med blomster og i frukt. Smaken var syrlig. Her var
også mange forvillede og gjenstående haveplanter, bl.a.
ble ekte kaprifol Lonicera caprifolium demonstrert. Såpeurt Saponaria officinalis med enkle blomster var også vanlig i området (også fylte). 
 

Marsfiol Viola odorata
så vi også forvillet fra de gamle havene, l muren vokste 
gul lerkespore Pseudofumaria lutea. 
Apotekerkattost Malva sylvestris. 
 

Av ville planter merket vi oss 
rødkjeks Torilis japonica, 
blankstorkenebb Geranium lucidum og 
nesleklokke Campanula trachelium.
 

l gammelt villnis vokste det 
krøll-liljer Lilium martagon blant 
gravmyrt Vinca minor og 
bergflette Hedera helix.

Tett buskas av 
snøbær Symphoricarpos albus (MK 989,913).
Humle Humulus lupulus, 
med «humlekopper». Haakon Damsgaard som ledet ekskursjonen og hadde gjort et utmerket forarbeide, fortale at her også fantes hannplanter, men disse var uønsket. Humle så vi forresten mye av under hele ekskursjonen.
 

Senere i tørt kratt/skråning mellom Staubø og Kjenna:

skogkløver Trifolium medium, 
lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, 
bergmynte Origanum vulgare, 
fagerklokke Campanula persicifolia, 
kransmynte Clinopodium vulgare og 
tettstarr Carex spicata.
 

Dominans av
bjørnebær Rubus fruticosus coll.,
som vi lot være denne gangen,
ikke var der blomster og ikke var bærene modne!
 

Kjenna (MK 993,913) er omgitt av tett 
takrøyrbestandPhragmites australis, 
vi så ikke vannspeilet. 

Noen planter her:

dronningstarr Carex pseudocyperus, 
vanlig andemat Lemna minor,
skogsivaks Scirpus sylvaticus, 
sverdlilje iris pseudacorus, 
sjøsivaks Schoenoplectus lacustris,
dikeforglemmegei Myosotis laxa og 
myrkongle Calla palustris. 

Det vokser også 
vasstelg Dryopteris cristata
her, men det var ingen som ville ut i sumpen, så det ble
med opplysningen! l veikanten vokste 
steinstorkenebb Geranium columbinum.
 

Neste stopp var rusletur nordvest for Bota brygge
(MK 991.927). Her var det mye såpeurt og ikke minst
humle, som hadde tatt fullstendig overhånd i en have/
villnis. Vi merket oss 

løkurt Alliaria petiolata, 
hundepersille Aethusa cynapium og
rødkjeks Tonlis japonica. 
 

Gjenstående i gammel have: 
kjempekonvall Polygonatum x hybridum, 
busknellik Dianthus barbatus
og en stor hannplante av humle.

Eikeland (MK 978,929, ED50): demonstrasjon av
blåmelde Chenopodium glaucum
som «ugress" i haven. Den var tidligere sett i 1943 på stedet. Nå var det nylig blitt rotet opp i jorda her, og frøene  adde tydeligvis ligget spiringsdyktige siden den gang. 
 

Andre balastplanter her var 

byvortemelk Euphorbia peplus og
lodnestarr Carex hirta.

l et dike så vi 
nøstepiggknopp Sparganium glomeratum. 
Tørre skråninger frembrakte bl.a. 

engnellik Dianthus deltoides,
broddbergknapp Sedum reflexum og
krattslirekne Fallopia dumetorum.
 

Til slutt så vi på gjenstående og forvillete haveplanter:

gråmynte Mentha longifolia, 
pimpinellerose Rosa pimpinellifolia, 
prestegårdsroser Rosa x alba, 
alantrot Inula helenium, 
prakthjelm Aconitum x stoerkianum med sterkt
blå blomster, 

brun daglilje Hemerocallis fulva, 
takløk Sempervivum tectorum, 
bergenia Bergenia crassifolia og
kjempespringfrø Impatiens glandulifera. 
 

Vi avsluttet med Norges østligste lokalitet av
jordnøtt Conopodium majus.

Per Arvid Åsen