Tovdal

 Dalføret domineres av barskog, men enkelte steder er det noe
 rikere løvskogsinnslag. Særlig rik, varmekjær flora finnes ved
 øvre Ramse der det inngår alm, lind, blåveis, breiflangre, skog-
 faks og fingerstarr. Ved Nuten, en nedlagt seter, finnes en rik hage-
 markskog med innslag av alm, hassel, lønn, gråor, hegg og rogn i
 treskiktet, mens det i feltskiktet finnes arter som teiebær,
jordbær, hengeaks, myske, tysbast, hvitsoleie, kranskonvall, skog-
 svinerot og hvitbladtistel.
 

 l de høyereliggende deler er det særlig godt utviklet blåbær/
 småbregnebjørkeskog med stedvis stort innslag av gran og skogen
 har mange steder nærmest et urskogspreg. Spesielt fine utforminger
finnes på østsiden av Storåni fra Nuten og nordover til Årdalsstøl,
i området mellom Årdalsstøl og Granbustøl og i vestskråningen av
 Rjupetoheii ned mot Grøssæ der skoggrensen ligger på ca. 87o
m.o.h. Skogtypens suboseaniske preg vises ved rikelig forekomst av
skrubbær og bjønnkam.
 På de flate sand- og grusavleiringene i dalbunnen finnes godt
utviklet lyngfuruskog som domineres av røsslyng.
 
 

 Det er relativ høy myrfrekvens innen området, men de fleste
myrkompleksene er små. Det hyppigste myrtypen er bakkemyr,
både av fattig og intermediær karakter. Et par steder i Granbudalen
finnes områdets rikeste myrflora med arter som brudespore, bjønn-
brodd, breimyrull, hårstarr tvebostarr og gulstarr. l dalbunnen mel-
lom Ånebjør og Videstøl finnes godt utviklede strengmyrer og det
største komplekset ligger ved Stornestjerna.
 

 Det har tidligere vært en utstrakt setring innen området, noe
som har satt sitt tydelige preg på vegetasjonen bl.a. store finneskjegg-
ryer og hogst/beitelpåvirket bjørkeskog. Flere av myrene har også
vært nyttet som slåttemyrer. Disse områdene er nå i ferd med å for-
andre seg som følge av nedlegging av seterbruket. Dersom disse
kulturbetingede samfunnstypene skal opprettholdes, må setringen
gjenopptas eller det må utarbeides skjøtselsplaner for disse områdene.
 l moderne naturvern er det ikke lenger bare om å gjøre å ta vare
på sjeldenheter det unike, men i like høy grad å sikre det represen-
tative for norsk natur. Botanisk sett har Tovdalen meget stor verdi
som typeområde for indre Agder og er da også registrert som
sådant i Miljøverndepartementets "Landsplan for verneverdige
områder/forekomster" .
 

 Tovdalens verneverdi er i de seneste år blitt ennå større som følge
av utbygging av nærliggende vassdrag, bl.a. i Setesdalen,
og er i dag det eneste gjenværende vassdrag av noen størrelse i denne
del av landet som i det store og hele fortsatt er uberørt av vassdragsre-
gulering og som i sin øvre del også er så lite påvirket av annen virksom-
het at det er egnet som et typeområde rent vegetasjonsmessig.

 (Kilde:
 

 TOVDALENS BERGGRUNN

 Tovdalsvassdragets nedslagsfelt ligger innen det store sydnorske
 grunnfjellsområde som omfatter Telemark, Agderfylkene, deler
 av Rogaland og strekker seg langt opp i Numedal og Hallingdal. Med
 grunnfjell menes bergarter som er eldre enn 6oo millioner år, eldre
 enn kambrium. De omtales derfor som prekambriske bergarter.
 Nedslagsfeltet er dekket av publiserte berggrunnskart, bortsett
 fra et parti mellom Grøssæ og Austenå samt i Vegusdal.
 Nordligst omkring Straumsfjorden er det lagdelte bergarter,
 mest kvartsitt med enkelte mørke bånd i nord-syd retning av
 basaltlava. Her finnes også noen nedlagte kobbergruver.
 

 Videre syd-østover er det mest granittiske gneiser avbrutt av et
 bånd på ca. 1 kms bredde, som kan følges vestover fra Kallingsvann
 til Tveitvann i Tovdal. Her har en radiometrisk aldersbestemmelse
gitt 14oo millioner år, mens det omkringliggende fjell er yngre -
 12oo-9oo millioner år. Bergartstypen her har likheter med anortho-
 sitt (labradorstein) i Egersund-Sokndal-trakten.
 

 Fra Hynnekleiv og sydover følger elven den store forkastningen
 (jordskjelvsprekken) som går parallelt med kysten på strekningen
 fra Porsgrunn til Kristiansand. Langs denne sonen er bergartene
 knust og vil lett graves ut slik at det blir dalfører. Forkastningen
 skjærer gjennom et stort sirkulært granittområde på strekningen
 Herefoss - Birkeland. En annen gren av forkastningen er fulgt av
jernbanen fra Herefoss forbi Oggevatn. Den vestre del av nedslags-
distriktet har også gneiser av ulike slag, granitter og nærmere Evje
 mørke bergarter, som stedvis er nikkelførende.