FAKTA:

Rago nasjonalpark preges av et vilt, storslagent fjellandskap med dype kløfter og store steinblokker. Sjeldne fjellplanter finnes enkelte steder i en ellers fattig flora. Jerven har fast tilhold i området mens gaupa opptrer som streifdyr. Rago grenser opp til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet, og tilsammen danner de det største vernede arealet i Europa, med 5 700 km2.

Innhold på denne siden:

• Planteliv

---

PLANTELIV:

En fattig flora - men ikke uten botaniske godbiter

Plantelivet i Rago nasjonalpark er forholdsvis fattig, noe som nok både skyldes at jordsmonnet er lite næringsrikt og at klimaforholdene er harde. Oppover Storskogdalen langs elva og vatnet er det furua som rår grunnen, men oppover lia mot skoggrensa overtar fjellbjørka gradvis. Undervegetasjonen i området er stort sett fattig. Unntak finnes imidlertid og i nordenden av Storskogvatnet der det er innslag av selje og rogn kan man finne både turt, ballblom og kranskonvall. 

Fordi sommerene er kalde vokser karakteristiske fjellplanter som rosenrot, fjellmarikåpe, fjellfiol, samt den østlige arten kongspir, helt nede i skogene i Rago nasjonalpark. En kystart som skrubbær er også vanlig i bjørkeskogene. Granitten i området avgir lite næring og gir fattigmyr der ei plante som sveltstarr er karakteristisk. Myrplantene blåtopp, bjønnskjegg og rome som trives best i fuktig kystklima finnes også.

I nasjonalparken høgereliggende deler er det en typisk karrig høgfjellsvegetasjon. På tørre lokaliteter er grepplyng, fjellpryd, krekkling og stivstarr vanlige, mens snøleiene gjerne har arter som fjellmarikåpe, trefingerurt, musøre og hestesprenge. Verneområdets sør-østre hjørne er en spennende lokalitet for botanisk interesserte. På grunn av innslag av skifer i grunnen vokser det her forholdsvis sjeldne fjellplanter som gullrublom, dvergrublom, polararve, sølvkattefot og snøsoleie.