FAKTA:

Lange glisne furuskoger over slake åser, blinkende vann og tjern og vide myrer. Et landskap som har ligget urørt fra tidenes morgen, der naturens egen rytme har hersket. Furuskogen på grensa mot Finland og Russland er et av landets største gjenværende urskogsområder, og en flik av den sibirske taigaen. Her er mange østlige arter av både planter og dyr som er sjeldne eller ukjente ellers i landet, bl.a. finnmarkspors.

Innhold på denne siden:

• Planteliv

---

PLANTELIV:

Urskog med særpreg

Øvre Pasvik domineres av den uberørte furuskogen med tallrike døde trær og nedfallstrær. Furua dekker over halvparten av nasjonalparken, mens det bare finnes én enkelt gran som står på vestsiden av Ødevatn. Bjørk er også tilstede i området som enkelttrær i furuskogen og langs bekkene der den gjerne danner skog sammen med litt or og osp. 
 

 
 Fordi landskapet er flatt og avrenninga liten dannes det lett myr i Øvre Pasvik. Tiltross for at floraen kan virke fattig ved første øyekast er det registrert 190 blomsterplanter i området. 

En del av disse er karakteristiske taigaplanter som ikke finnes, eller er sjeldne, andre steder i Norge. Et typisk eksempel på en slik art er finmarkspors. Andre taigaarter er lappsoleie, blokkevier, brannmyrull og finnmarksstarr.