Fylke: Oppland
NASJONALPARKER:
FAKTA:Fylker: OpplandOpprettet: 1968 Areal: 9 km2 I de bratte skråningene under Ormtjernkampen står de store, gamle grantrærne til de faller overende. Ingen rydder opp i skogen - og råtnende trær ligger spredt omkring. I dette miljøet finner mange fuglearter både bolig og mat. I deler av området finnes også rik undervegetasjon, med planter som liljekonvall og den sjeldne arten skjeggklokke. Nasjonalparken har et alpint klima med kjølige somrer og kalde vintrer. Kombinert med en middels årsnedbør gir dette høg luftfuktighet som gjør at mose, lav og sopp gror godt på bakken og på trærne.
|
Innhold på denne siden: |
|
| :
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning Et mangfold - og 1 botanisk kuriositetBarskogen dominerer totalt de lavereliggende delene av nasjonalparken. Først langt oppe i liene overtar smått om senn et relativt dårlig utviklet bjørkebelte som etterhvert glir over i snaufjell. Grana er nærmest enehersker i barskogbeltet. Den vandret inn i området forholdsvis seint, men fordi den er konkurransesterk fortrengte den bjørk og furu på de fleste steder der temperatur og fuktighet er gunstig. Bortsett fra på enkelte tørre lokaliteter er det i dag bare et og annet gammelt furutre tilbake i barskogsona.Undervegetasjon som tåler skyggeUndervegetasjonen i granskogen består av et fåtall planter som, naturlig nok, tåler mye skygge. Blåbæra er et godt eksempel på en slik art, og den kan være ganske enerådende i store partier. På steder der det slipper inn noe mer lys dukker det gjerne opp andre arter som for eksempel blåklokke, gullris, skogstjerne og marimjelle. I den sørlige skråningen under Ormtjernkampens nordlige del blir det forholdsvis varmt og tørt, og her er det flere innslag av varmekjære lavlandsarter slik som markjordbær, bringebær, liljekonvall, kranskonvall, bakkesøte og hegg. Langs bredden av Dokkvatnet kan du sensommers se en særegen vegetasjon av gule og hvite blomster. Det er evjesoleie og sylblad som okkuperer strandsona etter hvert som vannstanden synker. Langs Dokkvatnet er det også vanlig å finne kastanjesiv og kongsspir.Skjeggklokka – en botanisk gåteDen vanligste undervegetasjonen oppe i bjørkeskogen, og da særlig på tørre lokaliteter, er gras, lyng, og bregner. På mer fuktige steder, som i de bratte liene ned mot Dokkvatnet og Ormtjernet, er det gjerne frodig høgstaudevegetasjon med turt, tyrihjelm, kvitsoleie, mjødurt, rød jonsokblom og skogrørkvein som vanlige arter.En helt særegen, sjelden art som gjerne finnes på åpne, solrike lokaliteter er Skjeggklokka. I Norge finnes denne slektningen av blåklokke bare noen ytterst få steder. De nærmeste vokse-stedene er i Alpene
og Karpatene, og det er en botanisk gåte hvordan den har kommet seg
hit.
|
Botaniske perlerKilde: Den Norske TuristforeningORMTJERNKAMPEN NASJONALPARK
KART
FISKE
|
