Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Sted: Ormtjernkampen nasjonalpark
Fylke: Oppland
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Tibake til nasjonalparker (botanikk.no)
NASJONALPARKER:
 

FAKTA:

Fylker: Oppland
Opprettet: 1968
Areal: 9 km2

I de bratte skråningene under Ormtjernkampen står de store, gamle grantrærne til de faller overende. Ingen rydder opp i skogen - og råtnende trær ligger spredt omkring. I dette miljøet finner mange fuglearter både bolig og mat. I deler av området finnes også rik undervegetasjon, med planter som liljekonvall og den sjeldne arten skjeggklokke. 

Nasjonalparken har et alpint klima med kjølige somrer og kalde vintrer. Kombinert med en middels årsnedbør gir dette høg luftfuktighet som gjør at mose, lav og sopp gror godt på bakken og på trærne. 


Innhold på denne siden:


PLANTELIV:

:
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning 
 

Et mangfold - og 1 botanisk kuriositet

Barskogen dominerer totalt de lavereliggende delene av nasjonalparken. Først langt oppe i liene overtar smått om senn et relativt dårlig utviklet bjørkebelte som etterhvert glir over i snaufjell. Grana er nærmest enehersker i barskogbeltet. Den vandret inn i området forholdsvis seint, men fordi den er konkurransesterk fortrengte den bjørk og furu på de fleste steder der temperatur og fuktighet er gunstig. Bortsett fra på enkelte tørre lokaliteter er det i dag bare et og annet gammelt furutre tilbake i barskogsona. 
 

Undervegetasjon som tåler skygge

Undervegetasjonen i granskogen består av et fåtall planter som, naturlig nok, tåler mye skygge. Blåbæra er et godt eksempel på en slik art, og den kan være ganske enerådende i store partier. På steder der det slipper inn noe mer lys dukker det gjerne opp andre arter som for eksempel blåklokke, gullris, skogstjerne og marimjelle. I den sørlige skråningen under Ormtjernkampens nordlige del blir det forholdsvis varmt og tørt, og her er det flere innslag av varmekjære lavlandsarter slik som markjordbær, bringebær, liljekonvall, kranskonvall, bakkesøte og hegg. Langs bredden av Dokkvatnet kan du sensommers se en særegen vegetasjon av gule og hvite blomster. Det er evjesoleie og sylblad som okkuperer strandsona etter hvert som vannstanden synker. Langs Dokkvatnet er det også vanlig å finne kastanjesiv og kongsspir. 
 

Skjeggklokka en botanisk gåte

Den vanligste undervegetasjonen oppe i bjørkeskogen, og da særlig på tørre lokaliteter, er gras, lyng, og bregner. På mer fuktige steder, som i de bratte liene ned mot Dokkvatnet og Ormtjernet, er det gjerne frodig høgstaudevegetasjon med turt, tyrihjelm, kvitsoleie, mjødurt, rød jonsokblom og skogrørkvein som vanlige arter.
 

 En helt særegen, sjelden art som gjerne finnes på åpne, solrike lokaliteter er Skjeggklokka. I Norge finnes denne slektningen av blåklokke bare noen ytterst få steder. 

De nærmeste vokse-stedene er i Alpene og Karpatene, og det er en botanisk gåte hvordan den har kommet seg hit.
 

Botaniske perler

Kilde: Den Norske Turistforening

ORMTJERNKAMPEN NASJONALPARK
 er landets minste nasjonalpark. Den dekker 9 km2 men det skulle
 være tilstrekkelig til at urskogområdet kan få beholde sitt særpreg
 Nasjonalparken ligger på vestsiden av Dokkvatnet nær bilveien mel-
 lom Holsetra og veien V Gausdal-Fagernes og Liomseter. Greieste
atkomst er fra den private bomvei til 0rmtjernseter. Fra setra fører sti
 nord gjennom Storskaret og til toppen av Ormtjernkampen, 1128 m~
 Nasjonalparken er opprettet først og fremst for å verne urskogen,
 som gir et riktig bilde av en skog uten menneskelige inngrep.
 Den dominerende bergarten i området er sparagmitt, en sur berg-
art som er dårlig grobunn for planter. Men i enkelte områder, særlig
på østsiden av Ormtjernkampen fins fyllitt og alunskifer, og der er
vegetasjonen frodigere. På øst- og sørsiden av Dokkampen og på
sørsiden av Snæreskampen vokser kvitsoleie og mjødurt, turt og tyri-
hjelm. Best jord er det ovenfor Ormtjernsetra, og der vokser bl.a gul-
sildre, svarttopp, bjønnbrodd, blåtopp og flekkmure. Langs Dokkvatnet fins kongspir og en
meget sjelden plante, skjeggklokke, som har sin eneste kjente norske fore-
komst i disse trakter. I Nord-Europa er den kjent fra Dokka, Etna og Gausdal. 
Nærmeste voksested er Alpene.
 Ormtjernsetrene har vært i drift gjennom flere hundre år, en seter
helt til 1962. I 1913 skal der på en seter ha vært 100 kyr og 1150 geiter.

KART
1717 II Synnfjell .

FISKE
 Ikke fiskevann i nasjonalparken, men der er fiske i de nærliggende
 Ormtjernet, Snæresvatnet og Toftsetervatnet Kort for Gausdal stats-
allmenning i forretninger og turiststeder. Dokkvatnet er privat.