FAKTA:

Fylker: Buskerud, Hordaland og Telemark
Opprettet: 1981
Areal: 3422 km2

Hardangervidda nasjonalpark er Noregs største, og representerer eit særleg verdifullt høgfjellsområde. Området er viktig som tilhaldsstad for dei største villreinflokkane i Europa, og den sørlegaste utposten for fjellrev, snøugle og mange andre artar av arktiske planter og dyr.
Fjellvidda med dei tusen sjøar er og eit eldorado for fjellvandrarar med
telt og fiskestong.

Innhold på denne siden:

Planteliv

Hardangervidda

Søterot
Kart
Åkerbær
Rikeste flora på Hardangervidda
Rik flora ved Haukliseter

PLANTELIV:

:
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning

Vindblåste heiar

Som følgje av berggrunn og klima vekslar vegetasjonen frå dei vestlege til dei austlege delane av vidda.

Den vestre delen har meir nedbør og jamnare temperatur, slik at planteproduksjonen vert stor. Austvidda er langt mindre frodig.

I snøfattige strok med mager berggrunn er vindblåste heiar ein vanleg naturtype.

Kart

Søterot

Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. For noen hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante (særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot omsatt gjennom norske apotek, men denne blir importert. Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk.
Søterota er vanlig i de lavere delen av vidda, men den mangler i andre kjente fjellstrøk. På Stavnuten vokser den opp til 1320 moh.

Åkerbær

Denne planta har sin østgrense ved Mårbu. Mange mener det smaker bedre enn sin slektning multa.

Rikeste flora på Hardangervidda

Den rikeste flora på Vidda finner vi i det brede kalkrike beltet Hellevassbu over Bjønnskallen-Litlos-Grøndalene-Heggeitlane til Peisabotn og Stavali. Her dominerer reinrose, snømure, setermjelt og reinmjelt. Mellom Litlos og Vierdalen har botanikeren Johannes Lid, registrert over 200 blomsterplanter. Ved Veivatnet finnes kanskje de størte reinroseheiene i landet. Særlig interessant er traktene rundt Litlos. Litloshaugen like ved turisthytta er kanskje det mest interessante stedet på Vidda.
Botanikeren Christen Smith gikk over Vidda i 1812, og han ble imponert over alle orkidèene han fant ved Litlos; særlig brudespore (Gymnadenia conopsea) og kvitkurle (Leucorchis albida). Kvitkurle het også Gymnadenia tidligere, og det vad denne hvitblomstrende planten Sigrid Unseth hadde i tankene da hun skrev romanen "Gymnadenia".

RIK FLORA VED HAUKELISETER (Telemark/Hordaland)

Haukeliseter ligger i et grunnfjellområde, men ikke langt fra fjellstua
går grensen mellom grunnfjell og fyllitt. På ruten mot Hellevassbu
kommer du inn i fyllittbeltet oppunder Venareggi i ca. 1100 m. Fordi
vann fra fyllitten siger utover fjellsiden mot Haukeliseter og gjør for-
holdene gode for kravfulle planter, vil der ikke være noen skarp gren-
se for floraen mellom grunnfjellområdet og fyllitten.

Enda mer interessant er området mellom Kistetjøn og Ståvika nær
varderuten mot Kvanndalen. I de slake bakkene fra varderuten opp
mot Kista finnes mange kravfulle planter. Som så ofte lenger sør i
Ryfylkeheiene er geologien bygd opp som lagene i en bløtkake.
Nærmest Ståvatnet er et flatt grunnfjellfelt, over dette et lag fyllitt,
og på denne ligger Kista, en liten rund topp, 1.300 moh. I fyllittbakkene
finner vi reinrose på tørr, kalkrik grunn, bergsildre i sprekkene og
store matter med fjellsmelle. Går du opp gjennom skrentene, finner
du ovenfor gulstarr og gulsildre, fjelltistel og bekkesildre. På fjellhyl-
lene fjellfrøstjerne og rosenrot, i bergsprekkene den vakre tagg-
bregne.

De slake bakkene mellom Kistetjønn og Ståvassvika er full av botaniske godbiter.