Botanikk.no: Hallingskarvet nasjonalpark

Fylker: Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane
Opprettet: 2006
Areal: 450 km2

Hallingskarvet nasjonalpark er opprettet

Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde ble vedtatt opprettet i statsråd 22. desember 2006. Nasjonalparken omfatter et areal på ca 450 kvadratkilometer.
Nasjonalparken ligger i Hol kommune i Buskerud fylke, Ulvik herad i Hordaland fylke og i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Biotopvernområdet utgjør 6 735 dekar og ligger i Ulvik herad, Hordaland fylke.
Av nasjonalparken er 49 prosent statsgrunn, resten er privat eller kommunal grunn. Biotopvernområdet er på statsgrunn.

Opprinnelig var utgangspunktet for verneplanen et forslag om opprettelse av en nasjonalpark og et landskapsvernområde.

Forslaget om landskapsvernområdet vekket imidlertid stor motstand i Hol kommune ved høringen.

Etter et møte mellom Hol kommune, Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for naturforvaltning ble det enighet om å utarbeide et revidert forslag til vern der nasjonalparkgrensen ble noe utvidet, mot at landskapsvernområdet ble fjernet.

I dette forslaget ble det også foreslått endret verneform fra nasjonalpark til biotopvernområde etter viltloven i arealet ved Finse. Det for å få sikret arealet for villreinen samtidig som det ikke er ønskelig å bruke naturvernloven for dette området pga store kraftlinjer.

Hallingskarvet nasjonalpark

Regjeringa har i statsråd vedtatt å opprette
Hallingskarvet nasjonalpark i Hol kommune
i Buskerud fylke, Ulvik herad i Hordaland
fylke, Aurland kommune i Sogn og Fjordane
fylke , og Finse biotopvernområde i Ulvik
herad i Hordaland fylke. Verneområdet
omfatter ca 450 km2 nasjonalpark og 6735
dekar biotopvernområde.
Opprettelsen av Hallingskarvet nasjonalpark
er en oppfølging av nasjonalparkplanen
(St.melding nr 62 (1991-92)) som ble vedtatt
av Stortinget våren 1993.
Vernemotivet for Hallingskarvet er særlig
knyttet til følgende: - bevare et stort,
sammenhengende område med få tekniske
inngrep, - sikre de store geologiske og
landskapsmessige kvalitetene, - ta vare på
biologiske verdier, - sikre verdifulle
vassdrag, bl. a flere som er vernet mot
kraftutbygging, samt å ta vare på
kulturminner.
Nasjonalparken omfatter selve
Hallingskarvplatået og høyfjellsområdene
vestover til austre Låghellerhøgdene
nordvest for Finse. Hallingskarvet er et svært
karakteristisk landskapselement, der flere
istider har gitt skarvet sin karakteristiske
form. Det er registrert områder med særskilte
verdier og flere spesielle arter, blant annet
truede og sårbare plantearter som
tinderublom og handmarinøkkel.
Hallingskarvet utgjør i dag en integrert del
av Nordfjellareinens bruksområde. Området
har gode vilkår for fuglearter som er knyttet
til bratte stup og bergvegger.
Rundt Hallingskarvet finnes en rekke
kulturminner fra helt tilbake til
steinaldertiden. Her har det vært bosettinger
og stølsdrift, gamle ferdselsveier går
gjennom området, og det bærer preg av å ha
vært et godt jaktområde noe kulturminnene
etter jakt og fiske viser.
Verneområdet og de tilgrensende områdene
er mye brukt i friluftslivssammenheng både
sommer og vinter. Det er åpnet for at det
populære skirennet - ”Skarverennet” som
går fra Finse til Ustaoset, fortsatt kan
arrangeres i nasjonalparken og
biotopvernområdet.
Hellevatnet med utsikt mot Hellevassfonne og de
mektige stupkantene vest for Folarskardet.

Planteliv:

Forekomsten av planter varierer med de geologiske og klimatiske forholdene. På toppen av Hallingskarvet er for-holdene så ekstreme at bare noen få arter kan overleve.

Blokkmark og bart fjell gir kun små lommer av hardfør vegetasjon, bl.a. issoleie. Andre steder er det bedre klima og jordsmonn med fyllitt og kalk, som på Skarve-randen øst i området. Her finnes en rik fjellflora med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte, bakkesøte og fjellveronika.
Noen av de samme forholdene finnes i brattskrenten videre vestover. Fra nord og opp mot Folarskardet/Lordehytta er det svært rik vegetasjon med kalkkrevende arter som gullmyrklegg, fjellskrinneblom, fjelltjæreblom og tuesildre.

I Lengjedalen er det registrert 134 arter, og flere av disse er kravfulle fjellplanter. Finseområdet er spesielt godt undersøkt, og 309 arter er registrert.