FAKTA:

Nasjonalparken ble opprettet i 1968 for å ta vare på en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk for disse traktene. Trærne er uvanlig store, og flere er mange hundre år gamle. Furu dominerer, men det finnes også tette skogholt med gran her. 

I 2004 ble nasjonalparken utvidet for å inkludere et våtmarksområde og mer av den frodige skogen Gutulia er kjent for. Fortsatt er nasjonalparken liten i utstrekning; kun 23 km2. 

Innhold på denne siden:

• Planteliv
• Den Norske turistforening: Botanikk

---

PLANTELIV:

Furu, bjørk og gran

Granskog med vindfall.  Etter istida var det bjørk og furu som først vandret inn i Gutulia. Furua overlever på tørrere steder enn bjørka og etablerte seg derfor på skrinne rabber, sva og grusmark. 

På grunn av de harde klimaforholdene vokser furua langsomt. Det finnes trær i nasjonalparken som er over 400 år gamle. Bjørka spredte seg i mer fuktig terreng og høyere til fjells, siden den tåler lavere temperaturer. 
 

Grana kom til Gutulia mange tusen år senere enn bjørk og furu. Siden den er mer konkurransesterk, overtok den etter hvert de næringsrike områdene med jevn fuktighet. Noen grantrær, f eks "Storgrana" 500 m nord for Gutulisetra, er 300 år gammel.

Stort innslag av døde trær er et typisk trekk ved en naturskog. I Gutulia er ca 10 prosent av de stående trærne døde. Først og fremst gjelder dette furu, som kan stå oppreist i flere tiår, kanskje hundreår, etter den er død.
 

Næringsfattig jordsmonn har gitt få arter

De rikeste områdene finnes langs elvebredder og rundt kilder inne i granskogen. Der kan man finne høgstaudevegetasjon med innslag av fjellarter som bjønnbrodd, fjellfrøstjerne, svarttopp og fjellfiol. Noen typiske østlige arter som huldreblom, kongsspir, nøkkesiv og granstarr forekommer også. Rundt Gutulisetra finnes arter som vitner om at husdyr har beitet her i tidligere tider; engkvein, gulaks og seterfrytle.
 

Den Norske Turistforening