FAKTA:
Fylker: Troms
Opprettet: 1970, utvidet 2004
Areal: 125 km2
Ånderdalen nasjonalpark er karakteristisk
for vår varierte nordlige kystnatur. Golde fjell med heier og glissen
bjørkeskog preger mye av nasjonalparken. Mellom fjellene finner
du flere vatn og breie elver med hissige stryk og fosser. Skogen av kystfuru
inneholder enkelte trær opptil 500 år gamle. Vegetasjonen er
artsfattig, men har innslag av sjeldne orkideer. Elgen trives i Ånderdalen
og i deler av vassdragene finnes laks, sjø-ørret og sjørøye.
|
:
Kilde
: Direktoratet for naturforvaltning
Sparsom vegetasjon
Kystfuru. Vegetasjonen i Ånder-dalen
har relativt få arter, noe som skyldes at grunnen i hovedsak består
av en lys, hard granitt som gir dårlig jordsmonn når den forvitrer.
For øvrig gjør klimaet, med mye nedbør og lave temperaturer,
også sitt til at bare de mest hardføre artene kan trives her.
I den nedre delen av nasjonalparken er
det åpne skoger med gammel, ofte forvridd kystfuru.
Skogbunnen her består gjerne av lyng
og andre arter som tåler tørre forhold. Langs elva, og på
andre fuktig steder, vokser det i tillegg en del osp, gråor og bjørk,
og på bakken både urter og gras.
Over 100 meters høgde viker furuskogen
etter hvert for typisk fjellbjørkeskog. Også her er skogbunnen
dominert av lyng og gras, men på fuktige steder vil det kunne forekomme
høgstaudevegetasjon med mjødurt, skogstorkenebb, ballblom
og turt.
Myrene i Ånderdalen er næringsfattige
og domineres av torvmoser, starr og myrull. I myrkanter og langs bekker
er imidlertid plantelivet rikere med innslag av svarttopp, myrfiol, jåblom,
og flekkmarihand. De sjeldne orkidéene huldreblom og korallrot forekommer
også spredt. Over tregrensa, som ligger på omlag 300 meter,
er det karrige lyngheier med røsslyng, krekling og blåbær
som dominerer. Langs elver og bekkefar i fjellet vokser det gjerne frodige
vierkratt, og mot toppene på steinete steder er den typiske kystfjellplanta
fjellpryd en karakterart.
|