Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Sted: Ånderdalen nasjonalpark
Fylke: Troms
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Tibake til nasjonalparker (botanikk.no)
NASJONALPARKER:
 

FAKTA:

Fylker: Troms
Opprettet: 1970, utvidet 2004
Areal: 125 km2
 

Ånderdalen nasjonalpark er karakteristisk for vår varierte nordlige kystnatur. Golde fjell med heier og glissen bjørkeskog preger mye av nasjonalparken. Mellom fjellene finner du flere vatn og breie elver med hissige stryk og fosser. Skogen av kystfuru inneholder enkelte trær opptil 500 år gamle. Vegetasjonen er artsfattig, men har innslag av sjeldne orkideer. Elgen trives i Ånderdalen og i deler av vassdragene finnes laks, sjø-ørret og sjørøye. 
 


Innhold på denne siden:


PLANTELIV:

:
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning 
 

Sparsom vegetasjon

 
Kystfuru. Vegetasjonen i Ånder-dalen har relativt få arter, noe som skyldes at grunnen i hovedsak består av en lys, hard granitt som gir dårlig jordsmonn når den forvitrer. For øvrig gjør klimaet, med mye nedbør og lave temperaturer, også sitt til at bare de mest hardføre artene kan trives her. 

I den nedre delen av nasjonalparken er det åpne skoger med gammel, ofte forvridd kystfuru.  
 

Skogbunnen her består gjerne av lyng og andre arter som tåler tørre forhold. Langs elva, og på andre fuktig steder, vokser det i tillegg en del osp, gråor og bjørk, og på bakken både urter og gras.

Over 100 meters høgde viker furuskogen etter hvert for typisk fjellbjørkeskog. Også her er skogbunnen dominert av lyng og gras, men på fuktige steder vil det kunne forekomme høgstaudevegetasjon med mjødurt, skogstorkenebb, ballblom og turt. 

Myrene i Ånderdalen er næringsfattige og domineres av torvmoser, starr og myrull. I myrkanter og langs bekker er imidlertid plantelivet rikere med innslag av svarttopp, myrfiol, jåblom, og flekkmarihand. De sjeldne orkidéene huldreblom og korallrot forekommer også spredt. Over tregrensa, som ligger på omlag 300 meter, er det karrige lyngheier med røsslyng, krekling og blåbær som dominerer. Langs elver og bekkefar i fjellet vokser det gjerne frodige vierkratt, og mot toppene på steinete steder er den typiske kystfjellplanta fjellpryd en karakterart.