Botanikk.no
E-mail .
Botanikk-nett
 Planter og geologi
Den virituella floraen
 

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Botanisk hovedside
 
Berggrunnen er viktig ved å forsyne plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som både ville og dyrka planter drar nytte av. Der jorddekket er tynt, frigjøres næringsstoffer fra berggrunnen og kommer vegetasjonen til nytte. 

Det er stor forskjell på ulike mineralers og bergarters innhold av plantenæringsstoffer og hvor lett stoffene frigjøres slik at planterøttene kan få tak i dem. Der bergarter med ulik evne til å frigi næringsstoffer grenser opp mot hverandre, kan vi se bergartsgrensene på vegetasjonen på overflata hvis jorddekket er tynt. Særlig over kalkstein kan det være mange plantearter, arter som er mer eller mindre sjeldne der berggrunnen ikke består av kalkstein.

Rask forvitring av en bergart fører til at:
 

  • Mineraler oppløses og næringsstoffer blir tilgjengelig for plantene 
  • Mye løsmateriale danne, slik at plantene får jord å vokse i 
  • Jorda blir rik på små partikler, som kan lagre vann og næringsstoffer som plantene kan forsyne seg av 
Kilde:
http://www.miljolare.no/fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php
 

Innhold
Mineralenes innhold av plantenæringsstoffer
http://www.miljolare.no/
fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php
For at plantene lett skal få næring, må mineralene forvitre lett.
Bergartenes næringsinnhold
http://www.miljolare.no/
fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php
Hvilke bergarter gi lettest næring til planter?
Kalkholdig berggrunn gir god jord
http://www.miljolare.no/
fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php
Hvorfor kalk er viktig.
Geologisk leksikon http://www.toyen.uio.no/geomus/leksi
Innføring i geologi http://www.ig.uit.no/%7Ekaarek/elaer/geo101/flash/innh.swf
Fyllitt En bergart
Kort beskrivelse av
Mineralenes innhold av plantenæringsstoffer
http://www.miljolare.no/fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php

Nedenfor har vi satt opp en liste over mineraler. De øverste mineralene på lista forvitrer raskest i vårt klima. For hvert mineral er plantenæringsstoffer som frigis, oppgitt med kjemiske tegn. Grunnstoffer som ikke er nødvendige plantenæringsstoffer, er ikke nevnt i lista. Det er mye silisium, oksygen og aluminium i mange av mineralene.
 
Mineral
kalkspat
apatitt
svovelkis
olivin
pyroksen
biotitt
amfibol
plagioklasfeltspat
kloritt
alkalifeltspat
serpentin
muskovitt
turmalin
kvarts
Næringsstoff
Ca
P, Ca
Fe, S
Mg, Fe
Mg, Fe, Ca
K, Mg, Fe
Mg, Fe, Ca
Ca
Mg, Fe
K
Mg
K
B
ingen

Bergartenes næringsinnhold
http://www.miljolare.no/fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php

I lyse bergarter er det mye kvarts og alkalifeltspat. Disse mineralene forvitrer langsomt, og kvarts frigir ingen plantenæringsstoffer. Gneis, granitt, kvartsitt og sandstein kan for det meste bestå av kvarts og noe alkalifeltspat, og er eksempler på næringsfattige bergarter. 

I mørke bergarter er det mye av mineraler som pyroksen, biotitt og amfibol. Eksempler på slike bergarter er leirskifer, fyllitt, glimmerskifer (mørk), gabbro, amfibolitt, grønnstein og grønnskifer. Der en slik bergart opptrer ved siden av en av de nevnte lyse bergartene, kan en ofte se at vegetasjonen er frodigere.

Inndeling av bergartene etter hvor lett de forvitrer kjemisk 
Forvitrer meget lett kalkstein, marmor, kalkholdig skifer og kalkfyllitt 
Forvitrer lett leirskifer, fyllitt, glimmerskifer rik på biotitt, gabbro, amfibolitt, dioritt, monzonitt og grønnstein 
Normal forvitring  granitt, gneis, syenitt, rombeporfyr, glimmerskifer med muskovitt 
Forvitrer seint  kvartsporfyr, sandstein ("sparagmitt"), finkornet gneis 
Forvitrer meget seint  kvartssandstein, kvartsitt 



Kalkholdig berggrunn gir god jord
http://www.miljolare.no/fagstoff/land/bergrunn_og_plantevekst.php

Kalkstein og andre bergarter som inneholder kalkspat eller andre karbonatmineraler, gir stort sett jord med god næringstilgang til plantene om det er nok fuktighet til stede. 

Slik berggrunn og forvitret løsmateriale har stor evne til å motstå forsuring. Sur jord gjør noen næringsstoffer svært tungt tilgjengelig for plantene, mens andre stoffer, særlig aluminium, løses i så stor mengde at plantene forgiftes. Bakterielivet blir også hemmet hvis jorda blir sur, og dette går ut over omdannelsen ("råtningen") av organisk materiale i jorda. Det er når det organiske stoffet i jorda brytes ned at nitrogen blir tilgjengelig for plantene.

 



Fyllitt
Bergartsnavn: Fyllitt 


Opprinnelig et leirrikt sediment som ble avsatt ovenpå grunnfjellet og senere virket som "smurning" under store skyvedekker. 

Fyllitt er en metamorf bergart som dannes når materiale som en gang har vært leire bringes ned på 5-10 km dyp i jordskorpen. Bergarten består hovedsaklig av muskovitt, kvarts og feltspat. Mineralkornene i en fyllitt er vanligvis så små at det er vanskelig å skille mellom de enkelte kornene uten mikroskop. En fyllitt er vanligvis skifrig. 
 

  • Leire er et sediment som stort sett består av en gruppe mineraler som kalles leirmineraler.
  • Når en leire bringes ned på 4-5 km dyp, presses den sammen. Vi får dannet bergarten leirskifer.
  • Om leirskiferen bringes enda dypere ned i jordskorpen (5-10 km) får vi dannet bergarten fyllitt.
[Les mer]
http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/fyllitt.htm

Mineraler 

http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/mineral.htm

Mineraler er naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som har karakteristiske fysiske egenskaper som f.eks. krystallform, farge, strekfarge, glans, hardhet, spaltbarhet, brudd, densitet og optiske forhold. Enkelte har spesielle magnetiske og elektriske egenskaper, noen er radioaktive. De to vanligste mineraler i jordskorpen er feltspat og kvarts. Læren om mineraler kalles mineralogi. 
Bergarter
 

 Bergarter

[Les mer: http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/bergart.htm

Nesten alle bergarter består av mineraler. Granitt består av feltspat, kvarts og glimmer. Vi kan si at når flere mineraler er blandet sammen, får vi en bergart. Læren om bergarter kalles petrologi. Bergartene inndeles i sedimentære, eruptive,  og metamorfe bergarter. 
 
 

Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) 

[Les mer: http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/sedimentaere.htm

Bergarter dannet ved avleiring eller utfelling i vann. De tre viktigste typene, sand (sandstein), kalk (kalkstein) og leire (skifer), utgjør 99% av volumet. Ved forvitring dannes jordbunnen for plantene. Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundet materiale (rullestein og grus), sammenkittet av f.eks. leire, kalk, kisel. 
 

Eruptive bergarter (magmatiske- eller smeltebergarter) 

http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/magmatiske.htm

Bergarter dannet ved størkning av smelter (magma), enten nede i jordskorpen eller på jordoverflaten. Inndeles i dyp-, gang- og dagbergarter. 
 

Metamorfe bergarter (omdannede bergarter) 

[Les mer: http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/metamorfe.htm

Langt nede i jordskorpa blir bergarter omdannet pga. stort trykk og høy temperatur. De omdannede bergarter kalles metamorfe bergarter. Det kan sammenlignes med brøddeig som forandres når den blir stekt i ovnen. 
Gneis er den vanligste bergarten i det norske grunnfjellet  Den inneholder feltspat og kvarts, og mørke bånd overveiende av glimmermineraler og amfiboler.