• Mineraler 
• Bergarter
• Sedimentære bergarter
• Eruptive bergarter
• Metamorfe bergarter 

Nedenfor har vi satt opp en liste over mineraler. De øverste mineralene på lista forvitrer raskest i vårt klima. For hvert mineral er plantenæringsstoffer som frigis, oppgitt med kjemiske tegn. Grunnstoffer som ikke er nødvendige plantenæringsstoffer, er ikke nevnt i lista. Det er mye silisium, oksygen og aluminium i mange av mineralene.
 

Mineral kalkspat apatitt svovelkis olivin pyroksen biotitt amfibol plagioklasfeltspat kloritt alkalifeltspat serpentin muskovitt turmalin kvarts

Næringsstoff Ca P, Ca Fe, S Mg, Fe Mg, Fe, Ca K, Mg, Fe Mg, Fe, Ca Ca Mg, Fe K Mg K B ingen

I lyse bergarter er det mye kvarts og alkalifeltspat. Disse mineralene forvitrer langsomt, og kvarts frigir ingen plantenæringsstoffer. Gneis, granitt, kvartsitt og sandstein kan for det meste bestå av kvarts og noe alkalifeltspat, og er eksempler på næringsfattige bergarter. 

I mørke bergarter er det mye av mineraler som pyroksen, biotitt og amfibol. Eksempler på slike bergarter er leirskifer, fyllitt, glimmerskifer (mørk), gabbro, amfibolitt, grønnstein og grønnskifer. Der en slik bergart opptrer ved siden av en av de nevnte lyse bergartene, kan en ofte se at vegetasjonen er frodigere.

Inndeling av bergartene etter hvor lett de forvitrer kjemisk 

Forvitrer meget lett	kalkstein, marmor, kalkholdig skifer og kalkfyllitt
Forvitrer lett	leirskifer, fyllitt, glimmerskifer rik på biotitt, gabbro, amfibolitt, dioritt, monzonitt og grønnstein
Normal forvitring	granitt, gneis, syenitt, rombeporfyr, glimmerskifer med muskovitt
Forvitrer seint	kvartsporfyr, sandstein ("sparagmitt"), finkornet gneis
Forvitrer meget seint	kvartssandstein, kvartsitt

Kalkstein og andre bergarter som inneholder kalkspat eller andre karbonatmineraler, gir stort sett jord med god næringstilgang til plantene om det er nok fuktighet til stede. 

Slik berggrunn og forvitret løsmateriale har stor evne til å motstå forsuring. Sur jord gjør noen næringsstoffer svært tungt tilgjengelig for plantene, mens andre stoffer, særlig aluminium, løses i så stor mengde at plantene forgiftes. Bakterielivet blir også hemmet hvis jorda blir sur, og dette går ut over omdannelsen ("råtningen") av organisk materiale i jorda. Det er når det organiske stoffet i jorda brytes ned at nitrogen blir tilgjengelig for plantene.

• [Bilde 1]
• [Bilde 2]

Opprinnelig et leirrikt sediment som ble avsatt ovenpå grunnfjellet og senere virket som "smurning" under store skyvedekker. 

Fyllitt er en metamorf bergart som dannes når materiale som en gang har vært leire bringes ned på 5-10 km dyp i jordskorpen. Bergarten består hovedsaklig av muskovitt, kvarts og feltspat. Mineralkornene i en fyllitt er vanligvis så små at det er vanskelig å skille mellom de enkelte kornene uten mikroskop. En fyllitt er vanligvis skifrig. 
 

• Leire er et sediment som stort sett består av en gruppe mineraler som kalles leirmineraler.
• Når en leire bringes ned på 4-5 km dyp, presses den sammen. Vi får dannet bergarten leirskifer.
• Om leirskiferen bringes enda dypere ned i jordskorpen (5-10 km) får vi dannet bergarten fyllitt.

Mineraler 

Mineraler er naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som har karakteristiske fysiske egenskaper som f.eks. krystallform, farge, strekfarge, glans, hardhet, spaltbarhet, brudd, densitet og optiske forhold. Enkelte har spesielle magnetiske og elektriske egenskaper, noen er radioaktive. De to vanligste mineraler i jordskorpen er feltspat og kvarts. Læren om mineraler kalles mineralogi. 
Bergarter
 

 Bergarter

Nesten alle bergarter består av mineraler. Granitt består av feltspat, kvarts og glimmer. Vi kan si at når flere mineraler er blandet sammen, får vi en bergart. Læren om bergarter kalles petrologi. Bergartene inndeles i sedimentære, eruptive,  og metamorfe bergarter. 
 
 

Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) 

Bergarter dannet ved avleiring eller utfelling i vann. De tre viktigste typene, sand (sandstein), kalk (kalkstein) og leire (skifer), utgjør 99% av volumet. Ved forvitring dannes jordbunnen for plantene. Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundet materiale (rullestein og grus), sammenkittet av f.eks. leire, kalk, kisel. 
 

Eruptive bergarter (magmatiske- eller smeltebergarter) 

Bergarter dannet ved størkning av smelter (magma), enten nede i jordskorpen eller på jordoverflaten. Inndeles i dyp-, gang- og dagbergarter. 
 

Metamorfe bergarter (omdannede bergarter) 

Langt nede i jordskorpa blir bergarter omdannet pga. stort trykk og høy temperatur. De omdannede bergarter kalles metamorfe bergarter. Det kan sammenlignes med brøddeig som forandres når den blir stekt i ovnen. 
Gneis er den vanligste bergarten i det norske grunnfjellet  Den inneholder feltspat og kvarts, og mørke bånd overveiende av glimmermineraler og amfiboler.