Fylkesoversikt
|
Fylkesblomst:
|
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||
| Steder
og områder:
.
Verneområder: Plantefunn:
|
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||
| Verneområder:
Naturreservater |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Telemark fylkehar en unik flora. Noe av årsaken til den rike floraen er kalkjord fra kambrium-silurtiden. En kalkrygg går fra Furuberget ved Hamar, langs Randsfjorden og syd til Langesund. Telemark botaniske forening er svært aktive og de kan gi nærmere opplysninger.
Jomfruland[ se også:Fantastiske Jomfruland]Vernekategori : Landskapsvernområde Naturverdi : Edelløvskog Vernet dato : 28.04.78 Areal : 560 dekar Kommune: Kragerø Jomfruland, langstrakt øy i Kragerø
kommune, Telemark; 3 km2, ca. 7 km lang. Lav morenerygg, delvis skogkledd.
J. fyr, opprettet 1839. Kysten mot havet er dekket av rullestein.
Vi kan også nevne:
|
|||||||||||||||||||||||||||||
.
Interessante funn i Telemark 1999 (Listera 1/2000)
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Telemark botaniske forening 20 ÅRTekst: Liv SchiemannFra bladet "Listera"1/2000 TilbakeblikkTBFs 10-års-jubilem ble feiretstort den 23 . november 1990 på Jar- seng. Og neste gang når foreningen blir 25 år. skal det bli fest igjen, det har styret lovet, men jeg følte at en liten tenkepause underveis måtte være på sin plass. nå etter 20 år:. Minnene strømmer på! Øland, Gotland, Rondane , Dovre. Knutshø , Svenner fyr. Bornholm, Fyn, Sønderjylland, sydøstre Skåne osv. osv. ... Har vi utforsket alt på disse ekskursjonene? Å nei, vi kan nok holde på i mange, mange år til! Å bla gjennom alle årsrapportene er en ren fornøyelse! De viser et utrolig variert tilbud av foredrag, turer , ekskursjoner og aktiviteter. Jeg håper inderlig at dere har tatt vare på alle. De utstråler vår felles bota- niske interesse og engasjement i å spre kunnskaper om planteverdenens "under" til så mange som mulig. Jeg har bevisst valgt ordet "under", siden jeg ser på plantene som levende vesener - ikke plukk dem, ikke riv av greiner av seljen til våren, ikke plukk de første blåveis du ser. Vær ærbødig overfor naturen. Jeg føler angst - plantene kan ikke forsvare seg, de er prisgitt menneskene. At vi bruker naturen for å overleve. det har jeg selvfølgelig ikke noe imot, men å drepe planter bare av ren egoisme, det burde ikke forekomme. Plantene har sin livsrytme, la dem få lov å leve dette livet fullt ut. Og dette : Vi har beskrevet naturen, vi har satt navn på alt, men dens innerste vesen kan vi knapt nok ane. Dette uforklarlige er for meg det helt store med naturen. Jeg tar avstand fra dem som vil manipulere naturen, fra dem som ikke ser hemninger i å bruke naturens genomer. Vi får håpe at Listera cordata her bare nevnt som et eksempel får lov å leve i fred ! ListeraPå årsmøtet i 1982 bledet stadfestet at småtveblad, Listera cordata, skal være foreningens symbol/emblem, og i dag er vel alle fortrolige med vårt lille emblem. Mon tro om alle har opplevd planten ute i naturen på sitt naturlige levested? "Floraatlas for Telemark"I årsrapporten for 1985 kan vi leseat arbeidet med "Floraatlas for Telemark" er kommet i godt gjenge. Og da tenkte jeg: kan vi ikke nå, i år 2000, være litt stolte over det som foreligger? Foreningens medlemmer kan se
Kviteseid- Juni 1991 var en liten flokk i Kviteseid ogfikk oppleve gleden over å se store forekomster av finnmarkspors der blomstringen var på sitt fineste ; og parasollmosen gjorde at tilbaketuren tok lenger tid enn planlagt! RogalandOg så den uforglemmelige turen til Roga-land 1985, der myrflangrelokaliteten (bare innvidde vet hvor den er) ble høydepunktet for meg! En stor bestand på en liten plett på vår jord! Med den dype gleden dukket samtidig en angst opp, angsten for hva som vil skje når/hvis grådige mennesker vil ta i bruk området til sine formål. Glede over å ha funnet noe og sorg over å kunne miste det igjen, det føler jeg ofte når jeg er ute i naturen. " Evig eies kun det tapte ." DovrePå Dovreturen 1984 fant vi norsk malurt.For en opplevelse! Jeg tok mange bilder, men dessverre kom denne filmen aldri tilbake til mine hender , den gikk tapt underveis. Slikt skjer jo fra tid til annen, men minnene er det ingen som kan ta ifra meg. GjerpensdalenDen første våren, mai 1980, sam-men med en flokk nye mennesker ble en fantastisk fin start for meg, og etter denne turen ble det mange, mange flere. Den 1. mai 1999 var TBF på tur med utgangspunkt på Lensmannsseter , hvorfra turen gikk sørover oppe langs Gjerpensdalen i strålende vårvær. Begeistringen over alt det fine vi så, var like stor som i 1980! Igjen gledet vi oss med hele vårt hjerte (og kanskje også for- standen) over blåveis og hvitveis, Daphne mezereum og flotte moskusurt med fuglesangen som akkompangement. - Sandøya1 juni 1981 på Sandøya utenfor Bre-vik så jeg for første gang olavsstake. Neste gang dere ser planten, legg dere ned og se blomsten inn i øynene og fornem hva den har å gi dere. HomborsundPå turen til Homborsund 20. mai 1982 fantvi narrmarihand rett ved kanten ut mot havet. En uforglemmelig opplevelse. 1 turrapporten kunne vi etterpå lese : Det ble ny mat og "andakt" ved
SeivallApril 1984 gikk årets første vårturtil Seivall ved kysten vår, og jeg husker at vi ble spesielt opptatt av blå, røde og blåveis om hverandre langs stien! Det er ikke alltid blomster- plantene som imponerer. På turen i mai 1985 ble vi opptatt av en stor strutsevingbestand noe så fint! Og i 1987 var det en representant for starrfamilien som ble beundret, nemlig dronningstarr. VintertidenJulemøtene gjennom alle år , alltid vellykket!Vi får innfridd våre forventninger, koser oss med velkomstgløggen og håndlaget julepynt rundt omkring på bordene . Vinterhalvåret er tiden for innemøter, foredrag og sosialtsamvær. Fra nært og fjernt kommer foredragsholdere TBFs gjestebok kan fortelle om dem alle opp gjen- nom årene. To vil jeg nevne spesielt, nemlig Inger Nordal (Oslo) som besøkte foreningen med afrikanske liljer i 1986, da vi hadde årsmøtet i Brevik, og igjen i 1993, da med fjellflora og plantegeografi. I desem- ber 1988 var Klaus Høiland (Oslo) på besøk med " Julegran og fluesopp " . Og takk til alle våre medlemmer med fotoapparat som viktigste attributt! Gjennom alle årene har de bidratt med å formidle inntrykkene sine fra ekskursjonene, eller de har brukt bildene til å lage interessante foredrag rundt et eller annet i botanikken, om det nå dreier seg om kulturhistorie. gudelære, maler- kunsten, fargene på plantene eller .. . Johan Dyrings " Flora grenmar- ensis" fra 1911 har vært en in- spirasjonskilde for mange medlem- mer på turene rundt omkring i Telemark. Til stadighet refereres til denne floraen. Vi har hørt om plantelivet utenfor
HuldreblomstenI framtiden har jeg håp om åoppleve huldreblomsten. Alle vet jo at huldra er det ikke så lett å få øye på, men en eller annen gang vil jeg nok lykkes. 1 august 1987 lette en liten gruppe medlemmer ved Lang- angen, Eidanger, etter huldre- blomsten på et sted der den kunne/ skulle være Uten resultat, men leng- selen etter å se Epipogium i blomst, har jeg hatt siden den gangen. Er det ikke deilig å ha ønsker? Jeg er klar over at det er så utrolig mye jeg ikke har tatt med, men så blir TBF vel feiret stort når foreningen har holdt det gående i 25 år! . Vi har plass til mange flere med- lemmer som kan ha forskjellige interesser, bare de er glad i plantene, blomstene, moser, bregner eller sopp, at de liker å gå i naturen sammen med likesinnete eller at de er opptatt av plantefotografering. Helt fra begynnelsen av har vi vært en fin gjeng botanisk interesserte amatører som stortrives sammen også etter 20 år. Er det noe rart i det? TBF , Telemark Botaniske Forening,ble stiftet 17. april 1980 iPorsgrunn av en flokk botanisk interesserte personer i Telemark, og et interimsstyre ble etablert. Vi som var så heldige å være med helt fra starten av , vil vel neppe glemme den kvelden! Foreningens første ordinære årsmøte ble holdt 27. november 1980 på Heistad skole i Porsgrunn. Så begynte foreningen å vokse, fra 1988 av er vi tilsluttet Norsk Botanisk Forening som en regionsavdeling, nemlig Telemarksavdelingen. Og helt fra begynnelsen av har ordene fra årsmøtet 1981 hatt gyldighet: " Etter møtet ble det ser-
Både sjel og kropp fikk sitt! Jeg
tror de fleste
... i foreningens virke det første
Ja, slik har det nå vært
i 20 år!
Navnene etter Linnés binære
nomen-
Jeg ser fram til fortsatt glede og
|
