Den
virituella floraen
Blyttia
(Botanisk tidsskrift)
Norsk
botanisk forrening NBF
|
Svalbard
omfatter et landareal på ca 62 700 kvadratkilometer. Dette omfatter
en rekke større og mindre øyer og øygrupper hvorav
Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya utgjør de største.
Også Kvitøya, Hopen, Kong Karls Land, Prins Karls Forland
og Bjørnøya er historisk kjente steder.
Generelt
Så mye som 60 prosent
av landarealene har isdekke, og mindre enn ti prosent har vegetasjon. Svalbard
er omringet av et grunt sokkelhav. Gjennomsnittsdybden i Barentshavet er
230 meter, og de grunneste områdene er mellom Bjørnøya
og Edgeøya. Vest og nord for Svalbard stuper dypet i Norskehavet
og Polhavet ned til mer enn 2000 meter.
På Spitsbergen finnes
de faste bosetningene Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund og Svea.
I tillegg er det mindre forskningsstasjoner og meteorologiske stasjoner
i Hornsund, på Hopen og Bjørnøya.
Klikk for større kart
|
Svalbardvalmue
Foto: Trond
Baugen
|
Klikk på interesseområdet |
|
Planter:
Juli
Juni er vårmåneden på Svalbard.
Snøsmeltingen er kraftig og snøen ligger mange steder, elvene
er store og det er vått overalt.
Hele julimåned er gunstig for å
finne planter. Den mest gunstige tida er fra ca 5. - 25. juli, men dette
kan skifte fra år til år. I midten av juli har det meste av
snøen smeltet, og det er ikke så vått i terrenget. Alt
skjer svært fort på Svalbard og i slutten av juli er plantene
på hell. Mange av blomstene har satt frø i august,
men en del planter blomstrer fortsatt.
Bare 6-7 % av Svalbard har vegetasjon.
Rundt 165 forskjellige arter finnes her og områdene rundt fuglefjellene
er ofte rike på planter. Området rundt Longyearbyen og inn
mot Adventdalen og Kongsfjorden er planterike. Også innerst i Isfjorden,
ved Sassenfjorden, Tempelfjorden og Billefjorden er bra. I Billefjorden
ligger fjellet Skansen med mengder av polarflokk.
Problemet er å komme dit. Riktignok
går det båtturer men det er svært begrenset hvor de går
i land. Det er f.eks mulig å ta en 5 dagers camptur til Skansebukta,
men en slik tur koster rundt 7000 kr. En kan også bestille eget turopplegg
med guide.
Skansen. Foto: Trond
Baugen
|
Fugler:
Mai - september
Trekkfuglene kommer i mai og det er et
hektisk liv ved alle fuglefjellene. Havvannet rundt Svalbard er svært
næringsrikt. Når varmt sjøvann fra Golfstrømmen
møter kaldt brevann, blir det strømninger i vannet slik at
næringsstoffer virvles opp. Sammen med fugleskitt gir dette god næring
til plankton og igjen fisk. Sjøfuglene fråtser i fisk slik
at de ikke klarer å fly. Ofte kan man se alke, polarlomvi og lundefugl
gjøre flere mislykkede forsøk på å fly når
en kommer med båt.
Rundt 1. august skal fugleungene ned fra
fuglefjellene og tusener på tusener av unger hopper ned fra fjellene.
Mange klarer ikke å nå sjøen og de faller i steinene
og mengder av polarrev står klare for et godt måltid.
Utover i august forlater flere av fuglene
Svalbard og i slutten av september er det ikke mange fugler igjen.
Fuglefjellet
Grønndalen-Grumantbyen .Foto: Marit Fosse
|
Dyr (Kan
se hele året)
Landpattedyr
Svalbardreinen
er en liten underart av Rangifer tarandus.
Hannene (bukkene) er større enn hunnene (simlene) og har større
gevir. Bukkene veier omtrent 65 kg om våren og 90 kg om høsten,
mens simlene veier omtrent 53 kg om våren og 70 kg om høsten.
Lengden på bukkene er 160 cm, og simlene er 150 cm. Svalbardreinen
har korte bein og et relativt kort og rundt hode. Pelsen er brun over ryggen
og lys i buken. Om vinteren er pelsen lysere enn om sommeren og framstår
ofte som lysegrå eller gulhvit. Den tykke pelsen får selv utsultede
dyr til å se fete ut, og den bidrar også til at reinen virker
ekstra kortbeint. Bukkene utvikler et kraftig gevir i perioden april–juli
og feier hudlaget (basten) på geviret i løpet av august–september.
Bukkene feller geviret tidlig i løpet av vinteren. Hos simlene begynner
gevirveksten i juni, og geviret beholdes oftest et helt år.
Svalbardreinen har ingen fiender og den
er ikke redd for mennesker. Det er vanlig å se rein rundt i Longyearbyen
og andre deler av Spitsbergen.
Fjellreven
(også kalt polarrev) blir 55–60
cm lang (pluss en hale på rundt 28 cm) og kroppsvekten varierer mellom
2,5 og 5 kg. Den har en kort snute og små avrundede ører,
og den har mindre kroppsstørrelse enn sin nære slektning rødreven
(som ikke finnes på Svalbard). Fjellreven skifter pels fra vinter
til sommer. Vinterpelsen er ekstremt tykk med tett underpels og lange dekkhår.
Pelsskiftet starter i mai, og i juli er den kledt i en tynn sommerpels.
I september begynner vinterpelsen å vokse ut, og i november-desember
er pelsen igjen på sitt tykkeste.
Fjellreven finnes i to fargevarianter,
hvit og blå. Hvitreven er ensfarget hvit om vinteren, med unntak
av noen mørke hår på haletuppen, mens sommerpelsen er
gråbrun på rygg/lår og gulhvit på buk/sider. Blåreven
er ensfarget hele året. Om vinteren varierer den fra mørkebrun
til lys blågrå (pelsen blekes ofte av solen), og sommerpelsen
er sjokoladebrun. Begge fargevariantene finnes på Svalbard og andelen
hvitrev kan variere fra 90 til 97%. Hvitreven utgjør 97–99% i hele
det sirkumpolare utbredelsesområdet.
Fjellreven er svært vanlig på
Svalbard og fastboende kan drive jakt på den. Den trives rundt fuglefjell
der det er nok av mat.
Sjøpattedyr:
Mars - mai ved Isfjorden. Hele året i nord og øst.
Isbjørn
Et møte med kongen av Arktis står
vel kanskje øverst på ønskelista til turisten som besøker
Svalbard. Isbjørnen ble tidligere hardt beskattet ved jakt og fangst.
I 1973 ble den totalfredet. Gjennom en felles norsk/russisk bestandstelling
ble bestanden for Svalbard og Frans Josef Land inkludert drivisen, i 2004
beregnet til ca. 3000 dyr. Isbjørn kan dukke opp overalt på
Svalbard, men sommerstid er den hyppigst å se på de nordvestre
og nordre deler av Spitsbergen, på østkysten og på Nordaustlandet
med omkringliggende øyer. På sommeren ses den ofte ved brefronter
fordi mange sel har tilhold der. Isbjørnens liv er sterkt knyttet
til sjø og havis, og den er en god svømmer. I 2005 ble det
dokumentert at ei binne med satelittsender hadde svømt over Storfjorden
på ett døgn. Dette er en strekning på minst 70 kilometer.
Mange isbjørner følger med iskanten nordover på sommeren.
Andre derimot, har den strategi at de blir igjen på fastlandet og
sulter seg gjennom sommeren. Hvis de da ikke legger seg etter sjøfuglegg
og -unger eller er så heldige at de finner et strandet hvalkadaver.
Da kan mange isbjørner samles på ett sted.
Husk at det ikke er tillatt å forfølge,
oppsøke eller lokke til seg isbjørn. Den har liten respekt
for mennesker og farlige situasjoner kan raskt oppstå dersom man
kommer for nær. Nesten årlig blir isbjørn avlivet på
Svalbard i tilknytning til konfrontasjoner med mennesker eller ut fra sikkerhetshensyn
ved bosetningene. Å observere isbjørn på distanse mens
du står trygt på båtdekket er klart å anbefale
fremfor et møte på nært hold på land eller i lettbåt.
Binner med årsunger er ekstra sky og sårbare. Hold avstand
til disse enten det er på land eller i isen.
Hvalross
Svalbard og Frans Josef Land har en felles
hvalrossbestand. Hvalrossen ble fredet i 1952. Da var bestanden på
Svalbard nede i bare noen få hundre dyr. Tellinger gjort sommeren
2006 indikerer at Svalbard har en bestand på ca. 2500 dyr. Alt overveiende
er dette hanndyr, men i øst er det et økende innslag av hunndyr
med unger. Hvalrossene er sosiale dyr og opptrer ofte i flokk både
når de leter etter muslinger på havbunnen og når de legger
seg på tørt land for å hvile eller under hårfelling.
Finnes det isflak eller fastis, legger de seg på denne.
På land kan hvalrossen synes uforstyrret
av folks nærvær. Flokker med hanndyr er i så måte
mer robuste enn hunndyr med unger. Uansett bør en aldri gå
helt innpå flokker på liggeplasser. Vær oppmerksom på
at hvalrossen er en god svømmer og kan angripe gummibåter
og kajakker i sjøen.
Ringsel
Ringselen finnes i hele Arktis og er den
mest utbredte og vanligste sel her nord. På Svalbard er bestanden
anslått til ca. 100 000 dyr. Dens evne til å holde pustehull
i fastis åpne året rundt gjør at den har større
utbredelse enn noen annen arktisk selart. Ringselen er liten. Voksne dyr
blir mellom 50 og 100 kg. Ringselen har navnet etter det ringformete mønsteret
i pelsen. Ringselen er avhengig av sjøis ved fødsel av unger,
under hårfellingen i perioden mai-juli og ved vanlig hvile. I hårfellingsperioden
kan selene ligge tett i de fjordene som har rester av fastis. Når
hårfellingsperioden er over, sprer ringselen seg. Mange trekker nordover
til iskanten, mens andre lever i de frie vannmassene (pelagisk). Her er
de i stand til å dykke ned til 500 meters dyp. I cruisesesongen observeres
kanskje oftest ringselene svømmende i åpent vann.
Storkobbe
Storkobben er den største av de
ekte selene på Svalbard. Hunnen kan om våren nå en vekt
på 425 kg om våren, mens gjennomsnittsvekta på voksne
dyr på årsbasis er 250-300 kg. Hannen er minst. De foretrekker
områder med grunne farvann med drivende pakkis. På Svalbard
teller bestanden flere tusen dyr. Den kan påtreffes i de fleste fjorder,
der den i hovedsak legger seg opp på isflak for å hvile. I
områder der den ikke jaktes på, kan den være svært
tillitsfull. Hårfellingsperioden for storkobben er juni. Da kan mindre
grupper av storkobbe sees på de isflakene som finnes igjen inne i
fjordene. De er derfor et populært mål for fotograferende turister
i lettbåter. Mange fristes til å gå helt opp til storkobber
på isflak, men en bør holde en viss avstand og unngå
å uroe dem unødig.
Steinkobbe
På Svalbard finnes verdens nordligste
bestand av steinkobbe. Den teller ca. 1000 dyr. Steinkobbenes hovedtilholdssted
er ved Prins Karls Forland, men på sommeren kan de påtreffes
andre steder langs Spitsbergens vestkyst. Steinkobben veier mellom 80 og
100 kg. Steinkobbene er sosiale seler som operer i små grupper. Ofte
legger de seg oppe på skjær eller i steinfjæra på
fjære sjø.
Av andre selarter som kan påtreffes
på Svalbard, men som ikke betegnes som stedegne kan nevnes grønlandssel
og klappmyss.
(Kilde: Norsk Polarinstitutt)
|
Vær:
Tåke, regn og sol
Svalbard har ørkenklima med 200
- 300 mm nedbør i løpet av året, og det er sjeldent
langvarig regnvær. Ofte kommer regnet som yr.
Tåke oppstår
når varmt sjøvann møter kaldt brevann. Tåke kan
forekomme hele sommeren, men fastboende mener at det er mest tåke
i august og på høsten da sjøvannet er varmest. Noen
mener også det er best vær i første delen av juli, men
her er store variasjoner.
Foto: Marit Fosse
|
Midnattssol
og mørketid
Longyearbyen har midnattsol fra
20. april til 23. august og mørketid fra 26. oktober til 15. februar.
|
Årstider
og klima
Hyppige lavtrykkpassasjer og det varme
atlanterhavsvannet gjør at klimaet på Svalbard er mildere
enn i andre områder på samme breddegrad. Årsmiddeltemperaturen
i Longyearbyen er -4°C, men klimaforskjellene på øygruppa
er store. Høyeste målte temperatur på Svalbard er 21.3°C,
og den laveste minus 46.3°C. Stri vind er vanlig i vinterhalvåret,
mens tåke er et typisk sommerfenomen. Det er lite nedbør,
i Longyearbyen mindre enn i de tørreste områdene på
fastlandet.
Fjordene og havområdene nord og øst
av Svalbard er islagt 8-9 måneder i året, mens fjordene på
vestsida av Spitsbergen kan være isfrie store deler av vinteren.
Mesteparten av nedbøren på Svalbard kommer med polare østavinder
fra Barentshavet, og det faller tre ganger så mye nedbør på
sørøstkysten av Spitsbergen som i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Svalbard har et permafrostlag som går ned til 450 meter. Om sommeren
tiner bare det øverste laget av jordsmonnet, ned til maksimalt 1
meter. Gjennomsnittstemperaturen i juli er 6 grader, men når det
er fint vær kan temperaturen bli 12 grader eller mer.
En russik guide i Barentsburg sa at juni
er våren, juli er sommeren og august er høsten; resten er
vinter. Dette er vel nesten sant.
April er en fantastisk tid på Svalbard.
De begynner å bli varmere i været og midnattssola kommer 20.
april. Dette er et meget populært tidspunkt for snøscooterturer.
Lyset er fantastisk og det er nok snø. Temperaturen kan fortsatt
gå ned til - 30 grader C.
Året igjennom.
Desember-januar
er den mørkeste tida. Mange av
de fastboende sier at dette er en flott tid med stillhet og god sosial
tetthet. Nordlys og fullmåne gir sterke naturopplevelser og
i slutten av januar kommer lyset en kort tid på dagen.
Februar-mars
er den kaldeste tida og de fleste fjordene
fryser til. Mange blir fascinert av det blå lyset som oppstår
i begynnelsen av februar. Mars er ofte den kaldeste måneden. Fra
mars kommer mange turister som tar turer med hundeslede og snøscooter.
April-mai
domineres av lyset og midnattssola som
kommer 20. april. April er den beste tida for vinteraktiviteter og turistene
strømmer til Svalbard. Det er store muligheter for å se de
store sjøpattedyrene som isbjørn, hvalross og sel. I mai
er snøsmeltingen stor og det er vanskelig å bevege seg rundt
på Svalbard, men skituristene kommer seg ut. I slutten av mai
starter de første dagsbåtturene bl.a. til Barentsburg. Trekkfuglene
kommer i mai.
Juni-juli
i juni er snøsmeltingen stor og
det er stor vannføring i elvene. Juli er den store turistmåneden
der alle blomstene setter farge på naturen. Fotturene begynner
og i midten av måneden smelter isen i Hinlopenstredet slik at ekspedisjonsskipene
kan gå rundt Spitsbergen.
August-september
preges av høst. De fleste blomstene
er avblomstret og i begynnelsen av august hopper fugleungene ut fra fuglefjellene
og mange blir revemat. Utover i august drar en del av trekkfuglene og i
september er det få fugler igjen. I denne perioden er det minst
is og dette er gunstig for cruisebåtene som det kan være mange
av. Denne tida er mer utsatt for tåke. Midnattssola forsvinner
22. august.
Oktober-november
Nå kommer første smaken av
vinter og snøen melder sin ankomst. I månedsskiftet oktober
november kommer det spesielle blålyset til syne. Det er få
turister igjen på Svalbard og det meste er stille og rolig, kun avbrutt
av bluesfestivalen ”Dark season blues”. Polarnatten begynner 10. nov.
|
Isbjørnfare
Isbjørnen er den største
av verdens bjørnearter, men hanner og hunner har veldig ulik størrelse.
Hanner veier fra 300 til 700 kg, og hunner fra 150 til 350 kg. En voksen
isbjørn er mellom 180 og 260 cm lang.
Det er isbjørnfare over alt på
Svalbard, men det er svært sjeldent at isbjørnen beveger seg
ned til Longyearbyen. Dette medfører at en bør delta på
organiserte turer med erfarne guider. De bærer alltid våpen.
Det frarådes å gå på egenhånd utenfor Longyearbyen
uten våpen.
På sommeren har snøen
forsvunnet i Longyearbyen og isbjørnen har forflyttet seg østover
og nordover slik at sjansen for å se isbjørn rundt Isfjorden
er liten, men unge slutne hannbjørner kan dukke opp over alt, og
disse medfører stor fare.
|
Fottøy
og klær
Klær
Om vinteren brukes det varmeste og beste.
Flere lag med ull, samt vindtett yttertøy kan gi god effekt. Til
scooterkjøring blir dette likevel for lite. Ved organiserte scooterturer
er utstyret inkludert. Scooterutstyr kan også kjøpes eller
leies lokalt. Om sommeren anbefales klær som til en høsttur
på fjellet. Lue skjerf og votter må være med.
Fottøy
Det er mye ulendt terreng på Svalbard,
og solide sko og fjellstøvler anbefales. I tillegg er det mye snø-
og issmelting om sommeren (juni til midten av juli er det mest), noe som
fører til store elver og bekker og mye våtmark. Gummistøvler
er derfor svært nyttig i denne perioden. Om vinteren er det behov
for så varmt skotøy som mulig.
Innesko
Det er en tradisjon på Svalbard
å ta av seg skoene når man skal inn i private hus, på
overnattingsstedene og i en del butikker og kontorer. Tradisjonen stekker
seg tilbake til da kullgruvene lå midt i byen. For å unngå
å dra kullstøv med seg inn i husene tok en av seg på
bena. Det kan derfor være lurt å ta med seg innesko eller varme
sokker når man reiser til Svalbard.
|
Turistinformasjon
på nett
Begynn med turistkontoret:
http://www.svalbard.net/
Her kan du finne overnatting, spisesteder,
turer osv. Meget nyttig!
Nyttig informasjon om Svalbard og naturen
finner du her:
Norsk
Polarinstitutt
Cruisehåndboka
for Svalbard
Nyttig informasjon og regler for Svalbard:
Sysselmannen
på Svalbard
|
Turer
på Svalbard
Dersom man ikke er svært fjellvant
og ikke kan bruke våpen, bør man delta på organiserte
turer. Disse turene er svært dyre på Svalbard, men kvaliteten
er ofte høy. Dersom du skal delta på en privat ekspedisjon,
har du meldeplikt til sysselmannen.
Turoperatører
på Svalbard
|
Båtturer
På sommeren bør en ta minst
en dagstur med båt for å oppleve den fantastiske naturen. Båtene
går fra slutten av mai og ut august mnd. og er et "must" med minst
èn tur; - gjerne til Barentsburg. Da får du med fuglefjell
og isbre også.
HURTIRUTENS ekspedisjonsskip:
Polarstar eller MS Fram
Juli - august har Hurtigruten leid inn
en isbryter, Polarstar, som går rundt Spitsbergen. Dette er
en unik sjansje til å oppleve det meste av naturen på Svalbard.
Turene koster fra kr. 14.000.
Polar
ekspedisjoner med HURTIGRUTA
|
Langøysund
Dagsturbåt. Tar opp til 70 personer.
Intim og koselig båt. De serverer full middag på dagsturene
med salat, brød og rikelig med grillmat. Vanligvis kan du få
forsyne deg med mer mat dersom du ønsker det.
|
Polargirl
Dagsturbåt. Denne båten har
litt bedre plass enn Langøysund.- Den ta minst 70 personer.
På dagsturene midt i uka serverer
de en deilig fiskesuppe, mens i weekenden serverer de grillmat, gjerne
utsøkt hvalkjøtt. (Du kan ohså få laks).
|
Pass
Er du norsk statsborger, trenger du ikke
pass på Svalbard, men du må ha gyldig legetimasjon
|
Mobiltelefon
Det er god dekning rundt bostedene og
det er samme takst som på fastlands-Norge. Mobilnettet er en del
av det norske nettet (+47).
|
Økonomiske
tips
Matvarer er dyrt på Svalbard. 1
liter melk koster nesten 25 kr. Svalbard har momsfritak slik at tøy,
tobakk(halv pris av vanlig taxfree) og alkohol er billigere. Mange benytter
sjansen å kjøpe billig merketøy og høyfjellsutstyr
i de godt utrustede butikkene i Longyearbyen. Her er mange sportsbutikker
med godt utvalg i klær for ekstremvær.
Dersom du skal kjøpe alkohol på
"Nordpolet", må du vise flybilletten som du brukte til Svalbard.
Det er vanlig utenlandskvoter inn i Norge og når du kommer til fastlandet
må du evt. fortolle varer. Ikke ta med drikkevarene i håndbaggasjen.
Bilene kjøpes uten avgift og de
har svarte bilskilt med gul skrift.
Dersom du ønsker rimelig middag,
kan du gå på "Huset" og kjøpe dagen middag for rundt
100 kr. Du kan også få påfyll av mat dersom du ønsker
dette.
Se websiden til Huset (kafe)
http://www.huset.com/
|
Permafrost
Permafrosten går rundt 450 meter
ned i bakken. På sommeren tiner det øverste laget på
ca 1 meter. Derfor går alle rør til og fra husene i rørgater
over bakken og alle husene står på påler som går
rundt 6 meter ned i bakken. Dersom et hus bygges på vanlig måte
med en ringmur, tiner isen under huset til en grøt og det vil ikke
være en gunstig situasjon.
Det er ikke lov til å begrave døde
på Svalbard, men det er lov med urnenedsettelse. Noen kors står
i Longyearbyen da spanskesyken herjet rundt 1930.
Når is og snø tiner, vil alt
vannet renne i terrenget, vannet synker ikke ned i bakken. Derfor kan det
være svært vått på sommeren.
|
Bøker
-
Svalbard guide av Pål Hermansen. En
nyttig guidebok for Svalbard.
-
Svalbards flora av Olaf I. Rønning
|
Svalbard
Kirke
Kirka er et lokalt samlingssted for fastboende
og turister. Her er det temakvelder, gudstjenester og ettermiddager med
kaffe og vafler. Kirka er alltid åpen. Ofte er det kaffe og vafler
på tirsdager kl 16.00.
|
Bilutleie.
Det er 50 km med vei rundt
Longyearbyen, og det kan være et godt tips å leie bil en dag
for å se seg rundt i området
Firma:
Svalbard Auto AS har priser på
sin webside (2011):
Leieprisen er;
•Pr. døgn fra kr. 800,-
•Leie barnesete kr. 50,- pr. døgn
|
Skiturer
Beste tid for skiturer er fra mars til
og med mai. Delta på organiserte turer!
|
Hundesledetur
Er best fra mars t.o.m. mai. Rundt 20.
april er det fantastisk med midnattssol og tur med hundeslede. På
sommeren kan man delta på "hundesledeturer" med vogn og dette blir
da en annen opplevelse. Det er nok gøy for barn. Turene er dyre.
men de holder en høy kvalitet. Det er kun seriøse turoperatører
i Longyearbyen.
|
Scootertur
Hele vinterhalvåret egner seg for
snøscooterturer. Det er mulig å leie scooter eller delta på
organiserte turer. Dette anbefales sterkt fordi Svalbard har en svært
krevende natur. Sikkerheten er viktig. April er høysesongen for
scooterturer. Spesielle dresser lånes ut til turene. Turene er dyre.
men de holder en høy kvalitet. Det er kun seriøse turoperatører
i Longyearbyen.
Et populært scootermål er
"Båten i isen"
i templefjorden. Her blir det servert
mat.
|
Barentsburg
Er et russisk gruvesamfunn som er verdt
et besøk. Et er anbefalt å overnatte på hotellet der
minst en natt. (Ca 600 kr. for et dobbeltrom). Dette er kanskje enklest
på sommeren fra båt. Ta med badetøy til svømmehallen.
Anbefaler et glass vodka i baren på hotellet.
|
Pyramiden
er et nedlagt russisk gruvesamfunn innest
i Billefjorden. Dette er et severdig sted og det ligger på 79 grader
nord. Da Sovjetunionen kollapset på 1990-tallet, ble hele samfunnet
forlatt og alt står der slik som det var på 1990-tallet. |
|