Bryne kommuneHå kommuneEigersund kommuneRogalandfylkeKilde= Norsk botanisk forening, BLYTTIAEkskursjoner 1998Sommerekskursjon til Ryfylke og JærenSøndag
28. juni startet
ekskursjonene med et besøk på
Tinghaug
som ligger i gå-avstand fra Bryne. Langs veien så
vi på bl.a. kystbjørnkjeks Heracleum sphondylium, krattlodnegras
Holcus mollis, alaskamjølke Epilobium glandulosum,
kystgriseøre Hypochoeris radicata og sørlandsasal Sorbus
subsimilis.
Med sine 102 m o.h. er Tinghaug
Låg-Jærens høyeste punkt med flott utsikt over Jæren
og storhavet utenfor. Her finns en av Jærens få lokaliteter
av hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida. Dessuten
vokser det vestlandsvikke Vicia orobus, solblom Arnica
montana,
fagerperikum Hypericum pulchrum, heiblåfjær
Polygala serpyllifolia og nattfiol Platanthera bifoliai
sør- og vestskråningene. Tinghaug og Krosshaug
like ved, er eldgamle ting- og offersteder, så her
befant man seg virkelig på historisk grunn. Mandag
29. juni gikk
turen først til Hellvik i Eigersund, et sted
som ligger ca. 4 mil sør for Bryne langs RV44. Fra parkeringsplassen
gikk det sti gjennom ei myret kystlynghei med
rome Narthecium ossifragum og kystmyrklegg Pedicularis
sylvatica ssp.
sylvatica, hvoretter vi kom
frem til et fint strandområde med rekker av sandstarr Carex
arenaria,
kystbergknapp Sedum anglicum, østersurt
Mertensia maritima, strandkål Crambe maritima, hjortetunge
Asplenium scolopendrium og blodtopp Sanguisorba
officinalis.
Turen fortsatte deretter 7-8 kilometer nordover
langs RV44 hvor vi gjorde en stopp ved
en lokalitet med jærtistel Serratula tinctoria. Plantene var
i knopp, men det forundret oss at bladene varierte fra
fjærdelte med stor endeflik til hele med tannete kant.
Vi registrerte også at planter med hele blad var lysere
grønne i fargen enn de øvrige. Lokaliteten lå ned mot
en lite vann hvor det vokste pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani.
Langs veien så vi på solblom og
kystgriseøre Hypochoeris radicata. Neste
stopp var Ogna hvor det i barskogen bl.a. vokste
eplerose Rosa rubiginosa, kantkonvall Polygonatum odoratum,
skogflatbelg Lathyrus sylvestris, knerot
Goodyera repens, olavsstake Moneses uniflora, sypressvortemelk
Euphorbia cyparissias og nikkesmelle Silene
nutans.
Ute i dyneområdet på sjøsiden av skogen, vokste
det store mengder engmarihand Dactylorhiza incarnataog
purpurmarihand D. purpurella ssp. purpurella foruten
vårarve Cerastium semidecandrum, sandstarr Carex
arenaria,
sandsiv Juncus arcticus ssp. balticus,
bakkestjerne Erigeron acer ssp. acer og kystfrøstjerne Thalictrum
minus ssp.
minus. Den
spesielle dynevarianten
av engmarihand, var. dunensis, hadde de
færreste sett. Plantene var for det meste avblomstret, men
noen riktig fine eksemplarer fant vi da til slutt, slik
at fotoapparatene kunne finnes frem. Med sin lyse farge
og beskjedne størrelse var den nokså ugjenkjennelig for
dem som ikke hadde sett denne varianten før. En
lokalitet med myrflangre Epipactis palustris i tidlig stadium,
ble også besøkt. Dessuten vokste det breiflangre Epipactis
helleborine over
store deler av området – både
i skogen og ute i dynene. Noen flotte eksemplarer med
sandvintergrønn Pyrola rotundifolia ssp maritima ble
behørig avfotografert. I samme området fant vi også hjertegras
Briza media og brudespore Gymnadenia conopseai
blomst. De lange strendene på Jæren med sine
store rullende bølger som brøt mot stranden var et mektig
skue. Mette
av inntrykk men sultne på mat fortsatte vi så til Sjøbua
Kafe på Brusand hvor Rogalandsavdelingen spanderte
lunch på deltagerne, noe alle satte stor pris på. Neste
stopp etter matøkta var Vaulen, et gruntvannsområde på
Brusand med en helt spesiell strandvegetasjon. Her
vokste det strandtorn Eryngium maritimum, mer
breiflangre og purpurmarihand. Dessuten fant vi vårmure
Potentilla neumanniana. Her vokser også klokkesøte Gentiana
pneumonanthe,
men den blomstrer ikke før
på høsten. Vi lette oss også nesten grønne etter pusleblom
Anagallis minima som skulle vokse her. Til slutt
fant vi da noen små eksemplarer som helst måtte betraktes
i lupe. Vannplantene i Fuglestadåna måtte vi droppe
pga. for høy vannstand. Siste
stopp denne dagen var Bodle på Varhaug, hvor det
langs stranden bl.a. vokste østersurt, kystjordrøyk Fumaria
muralis,
havsivaks Schoenoplectus maritimus, knortestarr
Carex otrubae, havstarr C. paleacea og saltstarr C.x
vacillans foruten lodnestorkenebb Geranium mollei
beitet ovenfor stranden. Tirsdag
30. juni gikk
turen først til Obrestad havn hvor det
i sørhellingene vokste mye vestlandsvikke. Turen fortsatte
sørover i ulendt lende til vi kom frem til ei rikmyr. Her
fant vi hjertegras Briza media, dikeforglemmegei Myosotis
laxa ssp
cespitosa, kildeurt Montia fontana ssp.
fontana, hanekam Lychnis flos-cuculi, purpurmarihand, engmarihand
og jærmarihand Dactylorhiza maculatax
purpurella, nebbstarr Carex lepidocarpa, loppestarr
C. pulicaris og kystmyrklegg. Det skal være funnet
vasskjeks Berula erecta her, men den fant vi ikke. Oppå
kanten av den gamle strandvollen fant vi fagerperikum. Fra
Obrestad havn er ikke veien lang til Hå gamle prestegård.
Stedet er åpent for publikum med kafe og utstillinger.
På vestsiden av gårdsanlegget ligger et stort gravfelt
i rullesteinsbeltet. Vi tok oss tid til et besøk her før
vi gikk for å se på urtehagen som var anlagt på prestegården.
Hagen var ikke stor, men innholdsrik. Deretter
fortsatte vi til Orre. Her ble det mer engmarihand og
breiflangre. I et stort dynetrau vokste det dessuten
flere tusen eksemplarer med skjoldblad Hydrocotyle vulgaris.
I samme område fant vi også ormetunge Ophioglossum
vulgatum i
skogkanten. Inni skogen som for
det meste bestod av furu Pinus sylvestris og gran Picea
abies ssp
abies, fant vi store mengder stortveblad Listera
ovata,
dessuten småtveblad Listera cordata, knerot
og olavsstake. Både i skogen og i dynene vokste det
dessuten engmarihand. Sør for skogen i strandenga vokste
det bl.a. grønnkurle Coeloglossum viride og lodnerublom
Draba incana. Ute på stranden stod det blant
sandrør Ammophila arenaria, strandrug Leymus arenariusog
strandkveke Elymus farctus ssp borealiatlanticus pluss
en fin bestand med sølvmelde Atriplex laciniata. Vi
fortsatte så til Bore hvor vi først besøkte en stor bestand
med tindved Hippophaë rhamnoides som vokste i
sanddynene omkranset av et gult teppe med rundbelg Anthyllis
vulneraria ssp.
vulneraria. Deretter gikk vi sørover
i dynelandskapet hvor mange for første gang fikk
se sandnattlys Oenothera oakesiana som i Norge bare
vokser på Jæren. Onsdag
1. juli kjørte
vi til Rennesøy i Ryfylke. Øya er i dag
landfast via undersjøiske tunneler med en samlet lengde
på 1 mil. På Rennesøy ble vi vist rundt av John Inge
Johnsen. Mange botaniske godbiter fikk vi oppleve her.
Noe av det første var bustsivaks Isolepis setacea og
raggtelg Dryopteris affinis. Langs veien sør for Vikevåg fikk
vi i tur og orden se avblomstret vårmarihand Orchis
mascula og
lundstjerneblom Stellaria holostea, dessuten
vårsalat Valerianella locusta, sommervikke Vicia
sativa ssp.
nigra, tofrøvikke V. hirsuta, firfrøvikke V.
tetrasperma,
svarterteknapp Lathyrus niger, bergfaks Bromus
ramosus,
sandfaks B. sterilis, lundgrønnaks Brachypodium
sylvaticum,
perle(mor)forglemmegei Myosotis
discolor ssp.
discolor, kamgras Cynosurus cristatus,
duskbjørnebær Rubus grabowskii, olavsskjegg Asplenium
septentrionale,
myk sisselrot Polypodium interjectumog
skogbingel Mercurialis perennis. Sistnevnte
er sjelden i Rogaland. Videre sørover på øya vanket
det etter hvert kystmaigull Chrysosplenium oppositifolium, slakkstarr
Carex remota, musekløver Trifolium dubium,
dvergmarikåpe Aphanes inexpectata, ekornsvingel Vulpia
bromoides og
skogfredløs Lysimachia nemorum,
planter som flere av deltagerne ikke hadde sett
før. Vi fikk også se en fantastisk stor eføy Hedera helixsom
klamret seg oppover bergveggen. Turen fortsatte så
opp på heia med en utrolig flott utsikt over Ytre Ryfylke,
Stavanger og innseilingen til Sandnes. Her vokste det
purpurlyng Erica cinerea, mer musekløver og dvergmarikåpe,
fagerrogn Sorbus meinichii for ikke å glemme
de fullmodne blåbærene som tilførte kroppen noen
sårt tiltrengte kalorier etter oppstigningen. Turen fortsatte
gjennom kystlyngheia med klokkelyng Erica tetralix,
tranebær Vaccinium oxycoccus og rome Narthecium ossifragumpå
myrene inntil vi kom frem til gårdene på
Sel hvor vi ble transportert ned til bilene igjen. En fin dag
med mye flott natur. Torsdag
2. juli gikk
turen til Forsand og Strand kommuner. Etter
å ha krysset Høgsfjorden med bilferge, kom vi over
til Oanes i Forsand kommune. På kaien ble vi møtt av Leiv
Krumsvik og Ove S. Førland som var kjentfolk på stedet.
Vi kjørte et kort stykke fra fergekaien for å se på en
lokalitet med svimekjeks Chaerophyllum temulentum som
stod i veikanten. Deretter fortsatte vi langs «gamleveien »
og kom inn i Strand kommune. Her ble vi vist en flott
lokalitet med hinnebregne Hymenophyllum wilsonii. Selv
om dette langt fra er noen prangende plante, så er det
likevel en opplevelse å få se den i sitt rette miljø.
Den gjemmer
seg nemlig bort på skyggefulle steder som om den
var sjenert. I veikanten like ved vokste det jordnøtt Conopodium
majus.
Turen gikk derfra videre på RV13 og
vi gjorde en kort stopp ved en lokalitet med blåmunke Jasione
montana. Herfra kjørte vi så til Tou Mølle for
å se på
mølleplanter. Av det vi fant kan her nevnes ramkarse Coronopus
didymus og
luktvikke Vicia tenuifolia. Ovenfor mølla
var det anlagt en flott hage hvor møllebestyreren i
sin tid bodde. Her stod det en rekke trær av rød hestekastanje Aesculensx
carnea (A. hippocastanum x pavia),
noe som fort ble et populært fotoobjekt. Turen
fortsatte så til Tøgjevågen hvor vi rastet i ei naturskjønn
vik som var tilrettelagt for friluftsformål. Vi besøkte
deretter Rag som er et naturreservat med edelløvskog og
plantet gran. Det ble i 1997 funnet huldrenøkkel Botrychium
matricariifolium her,
men den var ikke synlig i
år. En vandring innover gårdsveien førte oss gjennom et
fint kulturlandskap med store mengder revebjelle Digitalis purpurea.
Langs veien vokste det myskegras Milium effusum,
moskusurt Adoxa moschatellina og skyggeborre Arctium
nemorosum,
og oppi skogen fuglerede Neottia
nidus-avis.
Ved enden av veien inne i granskogen, stod
det ei alm Ulmus glabra av anselige dimensjoner. Fremdeles
holdt den stand selv om grantrærne rundt
var blitt ganske høye. Grantrærne skal nå felles for
å få tilbake edelløvskogen. Det vokste junkerbregne Polystichum
braunii på
en knaus inne i skogen. Etter
besøket på Rag returnerte vi til fergekaien på Oanes
hvor vi besøkte Lysefjordsenteret, et spise- og opplevelsessted
for turister. Herfra gikk så turen tilbake til
hotellet på Bryne igjen. Fredag
3. juli dro
vi først til Hellestø i Sola kommune. Her
vokste det bl.a. tindved og jærlupin Lupinus perennis. Vi
fant også sommervikke Vicia sativa ssp. nigra og sandnattlys.
Samtidig fikk vi sett den hvite varianten av strandflatbelg
Lathyrus japonicus som vokste der. Turen
fortsatte så til Vigdel hvor vi besøkte flere mindre lokaliteter
med interessante planter. Bl.a. fikk vi sett dverglin Radiola
linoides,
buestarr Carex maritima, nattfiol Platanthera
bifolia,
perlevintergrønn Pyrola minor, kildeurt, jærsiv
Juncus foliosus og berghøymol Rumex crispusssp
microcarpus. Vi
fortsatte så til Solastranden for å se på den spesielle «Solamarihand»
Dactylorhiza sp. som vokste der. Finn
Wischmann og Kåre Arnstein Lye var begge med på
ekskursjonen. Det var Lye som i sin tid ga planten navnet
«Solamarihand» fordi denne varianten ikke vokser andre
steder på denne Jord. Finn syntes orkidéen så
ut som en krysning mellom D. incarnata og D. purpurella,
men flekkene på bladene stemte ikke med noen
av disse. Nærmere løsningen på problemet kom vi ikke
der og da. På Solastranden fikk deltagerne ellers se den
spesielle utstillingen «Another place», som består av
100 like mannsfigurer støpt i jern og delvis nedgravd i
sanden på land og utover i sjøen. Når vi først
var i det kulturelle
hjørnet, så tok vi oss tid til et besøk i Ruinkirken på
Sola, et middelalderbygg fra Erling Skjalgssons tid som
nylig er restaurert. Herfra
kjørte vi så til en lokalitet med akeleiefrøstjerne Thalictrum
aquilegifolium.
Plantene vokste i en liten løvskog. Sola
kommune har et rikt planteliv pga. stedvis mineralrike bergarter.
Et av disse stedene er Ytraberg, hvor berggrunnen
er svært kalkrik. På Ytra- og Indraberget fant
vi muse- og krabbekløver Trifolium campestre, som vokste
sammen. Dessuten fant vi mye avblomstret vårmarihand og
kusymre Primula vulgaris, dessuten steinstorkenebb Geranium
columbinum,
bergperikum Hypericum montanum,
ramsløk Allium ursinum, svartknoppurt Centaurea
nigra,
karve Carum carvi, trollbær Actaea spicata,
kantkonvall Polygonatum odoratum, kranskonvall P.
verticillatum og
aksnøkketunge Ligularia przewalskii. Ytraberget
er sannsynligvis det stedet småkongene flyktet til
da de etter slaget i Hafrsfjord i året 872 ble drevet på
flukt av Harald Hårfagre. En bauta er satt opp til minne om
den begivenheten. Vi
fortsatte ferden fra Ytraberget og kjørte nordover til
Madla i Stavanger hvor vi besøkte Hafrsfjord staudegartneri. Her
finns det eneste voksestedet i landet for den
sjeldne åkermarikåpe Aphanes arvensis. Av andre «ugras»
kan nevnes åkerstorkenebb Geranium dissectum og
krypmjølke Epilobium brunnescens. Vi fikk også hilst
på Liv Lima og sønnen Ole som i dag driver gartneriet. Noen
av deltagerne fikk sogar med seg noen stauder. Sverd
i fjell er et annet minnesmerke om slaget i Hafrsfjord.
Det er plassert like ved gartneriet så det var naturlig
at vi også kikket på denne turistatraksjonen. På
taket til en av bygningene til Jernaldergården på Ullandhaug
vokser den sjeldne musesvingel Vulpia myuros.
Den stod tallrik på et av hustakene og nedenfor i
beitet. Vi var også inne i husene for å se hvordan Stavangerfolk
hadde det for 2000 år siden. Siste stopp denne
dagen var ei bukt på vestsiden av Hafrsfjord. Her ble
det i 1997 funnet dvergålegras Zostera noltii og småhavgras Ruppia
maritima.
Vi fant bare dvergålegras, mens
det var litt tidlig for småhavgras. Ved bilene stod Finn
med en plante i neven som det ble litt diskusjon om. Både
gode og mindre gode forslag ble fremsatt, men det endte
opp med vrangtvetann Lamium confertum. Lørdag
4. juli startet
vi dagen med et besøk på Garborgheimen,
barndomshjemmet til Arne Garborg. Herfra
kjørte vi noen kilometer sørover og besøkte en sumpløvskog
hvor det bl.a. vokste grov nattfiol Platanthera chloranthaog
sumphaukeskjegg Crepis paludosa. Vi
hadde denne dagen planlagt en tur til Synesvarden på Høg-Jæren,
men været satte en stopper for den utflukten. Vi
kjørte i stedet til Knudaheia hvor Arne Garborg og Hulda
ligger begravet. I dette vesle huset var det at Garborg skrev
sine Knudaheibrev. Vi
kjørte så vestover og ut på Flat-Jæren igjen for
å se
på vannplanter i Orrevannet. Vi ble imidlertid nektet adgang
til vannet av en grunneier. Dermed måtte vi droppe vassekskursjonen
og vi dro i stedet til Revtangen. I et fuktområde
i bakdynene der fant vi store mengder purpurmarihand, den
tredje store bestanden av denne planten denne
uken. Også en del avblomstrete engmarihand var fortsatt
å se. Vi fikk også fotografert en fin bestand med strandtorn.
Vi rastet i en sanddyne etter å ha vært en tur ytterst
ute på «tangen» og sett på typisk sandstrandvegetasjon med
flere meldearter Chenopodium og Atriplex, strandreddik
Cakile maritima, strandarve Honkenya peploides,
strandsmelle Silene uniflora, m.fl., arter spesielt
tilpasset dette barske miljøet. Det er mye «vær» på
Jæren sies det, og dette er en av de typiske lokalitetene i
så måte. Fra
Revtangen gikk turen tilbake til Mærbakken ikke langt
fra Bryne sentrum. Stedet ligger som en uberørt oase
i et jærsk kulturlandskap. Mærbakken omfatter en liten
kolle omgitt av skog hvor sommereik Quercus robur stedvis
dominerer. Her ble det funnet solblom og vestlandsvikke, begge
planter som er i tilbakegang på Jæren. Foruten
strandkjempe Plantago maritima, var de vanligste planter
i lyng- og heivegetasjon representert. Dette var
siste stopp på sommerekskursjon 1998, og de 26 deltagerne
var forhåpentlig et botanisk minne rikere. Svein
Imsland, Øystein Ruden og Finn Wischmann |