Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Sted: Reindalen
Kommune: Norddal
Fylke: Møre og Romsdal
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

 
Kort omtale
ATTRAKSJONER l REINDALEN

Ålesund - Sunnmøre Turistforening har konsentrert den vesentligste
del av sin virksomhet om Tafjordfjella. Der ligger Reindalseter sen-
tralt i omredet. Reindalen danner en gryteaktig innsenkning i det
mektige fjellpartiet sør-øst for Tafjord (rute nr 633). Høyt over dalbot-
nen hever seg Seterhorn, Svartegga (1937 m), Torsnos, Naushorn,
Høgstolen og Skjervløypfjellet. Karitind (1982 m), som stikker opp
mellom Høgstolen og Naushorn, ser herfra mindre imponerende ut.
Den flate dalbotnen er gjennomskåret av Huldrekoppelva, Reindøla
og elva fra Øvste Reindalen. Her vokser en grissen, men til dels høy-
stammet furuskog, en sjeldenhet på disse kanter, spesielt i en slik
høyde over havet. Nær turisthytta står en fredet furu, antatt alder ca.
1000 år, rundmål, 1,5 m over bakken, 4 m. Sør for hytta, ovenfor en
foss i et lite dalsøkk, ligger en tørrfuru, Storgadden, antatt alder (i le-
vende og død tilstand) nær 2000 år. De gamle furuer tyder på høyere
temperaturer i eldre tider. Også floraen er uvanlig. Oppe i Daur-
målshaugen sør for hytta, hvor grunnen består av forvitret, jernholdig
grus, er der mange sjeldne og vakre planter. Her nevnes: Reinrose
(sjelden på Sunnnwre), setermjelt, blåmjelt, den sjeldne, men uan-
selige snørublom. Videre rabbestar, fjellkurla, brannmyrklegg, flekk-
mure, o.fl. Se ramme om botanisering.

Huldrekoppen er den øverste av de syv terrasser. Det er en ut-
preget botndannelse, et synlig bevis på isens arbeid. Man kan fore-
stille seg et dypt stolsete i fjellet, hvor de tre sider danner en sam-
menhengende steinmur med enkelte mektige topper på omkring
1800 m, som Naushornet, Torsnos og Svartegga, mens en dalsenk-
ning åpner seg mot nord som et bredt gap med like imponerende
fjell, som Høgstolen og Skjervløypfjellet. Det hele ligner en uhyre jet-
tehall med rått tilhogne klippeblokker. Og, som motsetning til dette
en flat og grasbevokst dalbotn, hvor elva, som har banet seg vei gjen-
nom uren, plutselig stanser sitt løp og hviler ut. Den danner tre runde,
blinkende tjern, før den igjen i vilt løp styrter seg utfor neste stup.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.