Botaniske steder i Norge

Fredrikstad kommune

Østfold fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

Ekskursjoner 2004

4. august til Langvik, Torsnes, Fredrikstad

Vi var 7 personer som møtte opp tross kraftig regn tidligere

på dagen. Vi var heldige og fikk opphold på hele turen. Vi

startet ved Langvik som ligger så langt mot sørøst som

man kommer på riksvei 107 i Torsnes. Herfra gikk vi mot

sørøst til den ytterste delen av Torsneshalvøya. I dette

området finner man i dag 7-8 eldre husmannsplasser

som lå under Thorsø herregård. De brukes i dag som

fritidshus. For øvrig skal dette visstnok være den lengste

strandlinjen på Østlandet uten hyttebebyggelse. Formålet

med turen var å se nærmere på strandplanter.

Ved plassen Brakkebauen, som fortsatt er bebodd,

fikk vi se store mengder svartsøtvier Solanum nigrum i

en grønnsakåker på sandjord. Ferden videre gikk over

granittkoller med kystfuruskog. På grunn av det meget

sparsomme jordsmonnet, blir mange av furutrærne forvridde

og gjerne ikke mer enn 23 meter høye, selv i en

alder av godt over 100 år. Dette var ett av områdene som

ble plukket ut i Barskogsreservatplanen til fredningsformål,

men det ble ofret da politikerne forlangte en reduksjon

av totalt fredet areal. I sprekkedalene mellom kollene er

det derfor dessverre blitt en del hogstflater.

Ved plassen Munken kom vi ned til sjøen. Hvalerøyene

ligger like på utsiden og stenger for åpent hav. I dette

bassenget renner Glomma ut, og vannet er derfor brakt.

Vi fulgte stranden mot sørvest og fikk se hele fire rødlistearter

knyttet til strandenger, tusengylden Centaurium

littorale,strandrødtopp Odontites litoralis, dverglin Radiola

linoidesog pusleblom Anagallis minima. De to

siste trives best der jorda overrisles av sigevann slik at

de unngår tørke. Sammen med enda en rødlistet dverg,

dverggylden Centaurium pulchellum, som vi ikke så på

denne turen, har disse artene rikelige forekomster i Torsnes.

På en sandstrand vokste det et stort eksemplar av

bruskmelde Atriplex glabriuscula der vi kunne studere

den furete stengelen og de melete, tykke og bruskaktige

forbladene med tagger på ryggen.

Lenger vest, på Askedalstangen, vokste det rikelig

med hvitmyrak Rhynchospora alba i noen små ferskvannspytter.

En liten myr mellom svabergene bød på noen

kvadratmeter med brunmyrak R fusca. På noen av furutrærne

innenfor var det flere eksemplarer av furustokkjuke

Phellinus pini, et tegn på at trærne er gamle. Det

ble litt for sent på året for en slik kveldstur, og med det

tette skydekket, gikk tilbaketuren raskt i skumringen.

Hermod Karlsen