Botaniske steder i Norge

Rollag Kommune

Buskerud fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

 

 

21. 22. august til Tundra i Rollag

5 frammøtte i alt. En beklagelig feildatering ga 2 på lørdag

og 3 på søndag.

Det positive lå likevel i det at vi fikk dekt begge de to

kløftene langs henholdsvis Tundra og Langvassåi.

Samlet sett ga disse turene et særdeles bra utbytte.

Her følger bare et lite ekstrakt fra de artslistene som T.H.

Hofton har utarbeidet etter denne turen, og som er publisert

gjennom en egen rapport for «Siste Sjanse». Vurderingene

av kløftene følger også hans egne vurderinger.

Kløfta virker stor og dramatisk og rommer en stor

variasjon i vegetasjonstyper.

Et uvanlig stort antall rødliste- og signalarter ble registrert

innefor mange artsgrupper. Av disse er 17 rødlistet

(5 sårbare) og 11 hensynskrevende.

Av interessante sopparter kan nevnes beltebrunpigg

Hydnellum concrescens, knippesøtpigg Bankera violascens

og kopperrød slørsopp Cortinarius cf. orichalceus.

Når det gjelder lav, så finnes det rikt utviklede Lobarion-

samfunn i hele området, og da først og fremst representert

ved lungenever Lobaria pulmonaria. Huldrestry

Usnea longissima og mjuktjafs Evernia divaricata

finnes sparsomt, mens det var de bergboende artene

som vakte mest oppmerksomhet: Mengder av trådragg

Ramalina thrausta, litt skoddelav Menegazzia terebrata,

samt rund porelav Sticta fuliginosa og buktporelav Sticta

sylvaticavoksende på samme sted!

Sjeldne moser var først og fremst representert ved

skjerfmose Apometzgeria pubescens, grønnsko Buxbaumia

viridisog småstylte Bazzania tricrenata.

Karplantefloraen var uvanlig rik og variert. En god

del basekrevende fjellplanter vokste i fjellveggene, slik

som bergveronika Veronica fruticans, fjellfrøstjerne Thalictrum

alpinumog gulsildre Saxifraga aizoides. Myskemaure

Galium triflorum fantes i store bestander flere

steder, og huldregras Cinna latifolia og junkerbregne

Polystichum braunii vanlig langs hele Langvassåi. Et

antall på minst 50 rosetter av den sistnevnte helt på

innergrensa av utbredelsesområdet må sies å være oppsiktsvekkende.

Det aller mest interessante funnet var nok dalfiol

Viola selkirkii, som bare er funnet noen få andre steder

i fylket.

Samlet sett er det derfor ikke overraskende at disse

kløftene er gitt høy nasjonal verdi.

Bård Engelstad/Tom Hellik Hofton