Fylkesblomst:

Geitrams Fylkesmannen i Hedmark svarer i sitt brev av 20.06.1991 følgende: "Fylkesmannen kan ikke se at det er en forvaltningsmessig oppgave å fatte vedtak om fylkesblomster, og kan heller ikke se at det foreligger hjemmel for å treffe et slikt vedtak. Dersom De etter fornyet vurdering av de momentene fylkesmannen har tatt opp i brev av 3. mai 1990 opprettholder forslaget om geitrams som fylkesblomst for Hedmark, vil fylkesmannen ikke motsette seg at De foretar slikt valg".

1-- 2. juli 2000: Inventeringshelg i Kongsvinger og Eidskog.

Deltagere: Astrid Kløvstad og Magne Hofstad (lørdag),
Tore Berg, Odd Reidar Fremming, Geir Arne Evje, Tor
Albertsen og Anders Often (begge dager).
 Floraen i skogtraktene rundt Kongsvinger er stort
 sett fattig, men spredte flekker med gabbro og urtidskalk
 langs den såkalte mylonittsonen betinger stedvis er svært
 rik flora. Her er også menge spredte småbruk med til dels
 rik kulturmarksflora.

 Oppmøte var på Kongsvinger festning på lørdag og
 vi begynte med å botanisere på vollene rundt festningen
 (UTM: UG 34,77). Her er det rik tørrbakkeflora med bl.a
 ulike bergknapparter Sedum spp. og enkelte gjenstå-
 ende kulturplanter, bla ekte malurt Artemisia absinthium.
 På nordsiden er det et lite område med kulturpåvirket,
 artsrik kalkfuruskog hvor vi fant en liten bestand bakke-
 søte Gentianella campestris og noe blåvier Salix starke-
 ana Her var det også et individ av hybriden mellom rynke-
 rose Rosa rugosa og kanelrose R. majalis.

 Vi dro så til Gjermshus-området og så på skrenten
 rett øst for Flyginnsjøen (UG 37 70) hvor det klart mest
 spesielle var en liten forekomst av bergperikum Hyperi-
 cum montanum her var også en god del skogflatbelg
 Lathyrus sylvestris og vi fant ett individ stavklokke Cam-
 panula cervicaria. l sandtaket litt sørvest for skrenten
 fant vi en ukjent plante (som Tore skal bestemme). Vi
 fant også en mulig hybrid mellom  gråstarr Carex
 canescens og harestarr C. ovalis. Etterpå kikket vi litt på
 hestebeitet rett ned for Stein gård (UG 390,698) Her var
 det en artsrik beitemark med bla. mye storarve Cerastium
arvense og engnellik Dianthus deltoides. På en liten tørr-
bakke i overkanten av gårdsveien fra Stein gård og ned
 på riksvegen, litt sørvest for gården var det mye brude-
 spore Gymnadenia conopsea og noe enghaukskjegg
 Crepis praemorsa. Nå nærmet dagen seg slutt og vi dro
 til Kongsvinger for å spise en sen middag Etter denne
 kikket på skrotemarksfloraen på Kongsvinger jernbane-
 stasjon hvor vi bla fant tettkarse Lepidium densiflorum,
 sandskrinneblom Arabis arenosa og rognspirea Sorba-
 ria sorbifolia.

 Vi startet søndagen med å kikke på myra rundt
 Motjenn (UG 36,65) Denne var relativt fattig Det mest
 interessante i området var en liten bestand myrkongle
 Calla palustris i sumpskogen i kanten av myra Langs
 riksvegen var det en liten forvillet klon av sibiriris lris
 sibirica - og Tore påviste trolig Hieracium cf. glossy-
 phyllum og hjulmarikåpe Alchemilla propinqua i vegkan-
 teten. 

Vi kjørte så opp til Dalsberget (UG 368E645). Ned for
 tunet var det et lite område med fin sørvendt tørrbakkel
 natureng Her var det store mengder flekkgrisøre Hypo-
 choeris maculata og Hieracium glomeratum og som
 «godbiter» fant vi noe bakkesøte Gentianella campes-
 tris, brudespore Gymnadenia conopsea og solblom
 Arnica montana På en liten kolle på øvre del av området
 var det mye flekkmarihånd Dactylhoriza maculata

Neste stopp var sørvestsiden av Hornsjøberget (UG
 35-36,64). Skogen var hardt hogd, og selv om det opp-
 lagt opprinnelig hadde vært en høybonitetsskog, var flo-
 raen nå fattig. På øvre del var det noe lysåpen blandings-
 skog med småsmelle Silene rupestris på bergflatene. 

Vi kjørte nå opp til Bøslungsetra (UG 347 668) På oversi-
 den av vegen var det en stor kortvokst eng. Her fant vi
 noe solblom i skogkanten og en flekk med marinøkkel
 Botrychium lunaria. Det var også mye hårsvever på
 enga, mest Hieracium glomeratum og H. pilosella.

 Vi avsluttet ekskursjonen på Duelia (UG 398,685)
 Her var det et steinete, SV-vendt, noe gjengrodd heste-
 beite. Området er tidligere undersøkt av ekskursjons-
 lederen, og huset i 1997 en svært rik flora. Området var
 nå noe overgrodd og på sett og vis en skuffelse. Likevel
 fant vi en del små populasjoner av interessante arter
 med vill-lin Linum catharticum, litt mattestarr Carex pedi-
 formis og bakkestarr C ericetorum som det mest interes-
 sante. Her var også svært mye engnellik Dianthus delto-
 ides l kanten rundt det lille tjernet litt ned og sørvest for
 gården var det noe myrkongle Calla palustris og en del
 hanekam Lychnis flos-cuculi og ballblom Trollius euro-
 paeus på fuktenga ned mot tjernet.

Som den første kommunen i Hedmark, og en av de aller første i landet, kan Stange ved slutten av år 2000 ha fått sin egen flora. Hvis alt går som vi håper, vil dette bli en egen bok med detaljert oversikt over alle de planteartene som finnes i Stange. I øyeblikket foregår det registreringer ute i felten, sier miljøvernsjef Håkon Borch i Stange.

Arbeidet med registreringen blir i stor grad gjort av pensjonert Ås-professor, Johan Kielland-Lund, og av Alf Marius Dahl Bysveen. 640 forskjellige arter er funnet, men de regner med å ha registrert ca 700 arter når forvillede hageplanter tas med. Hver art registrers på kommunekart som er delt inn i ruter på 5 x 5 km

Dette er de botanisk rikeste områdene:

• Åkersvika
• Ottestadhøgda
• Våletjern
• Rotlia (naturreservat)

• Gulveisen langs Mjøsa (Den har spreddd seg mye i de siste årene)
• Kjemesoleien ved Linderudsjøen

Alf Marius Dahl Bysveen som er assistent til Prof. Emeritus Johan Kielland Lund melder om registreringen, mai 2000: 

Vi har nå funnet en god del over 700 arter (gjetter det så smått begynner å nerme seg 750). Har også funnet en del skjeldne. Bl.a. Alchemilla subglobosa ( nå har Stange over 50% av de sikre funnstedene i Norge), Ranunculus lingua, Carex pseudocyperus, Carex acutiformis, Carex hirta, Carex cespitosa, Lamium album Epilobium ciliatum Gallium odoratum Lathraea squamaria Arnica montana og Taxus baccata. I Hamar kommune er det også en lokalitet med Conium maculatum. 

Ta kontakt med Stange kommune dersom du har interessante funn for dette området!
 

Rødflangre, Epipactis rubens

Snau vaniljerot, Monotropa hypopitys ssp. hypophegea
Vaniljerot er forholdsvis sjelden i Norge, men i Furuberget vokser den i store menger mange steder. Den trives i mørk barskog.

Markmalurt, Artemisia campestris

Lakrismjelt, Astragalus frigidus

Byreseda, Reseda lutea