Hardangervidda
Nasjonalpark i Telemark, Hordaland og Buskerud fylke
  E-post  Trond Baugen
Botanisk hovedside

Botanikk-nett





 

Innhold
Innledning
Søterot
Kart
Åkerbær
Rikeste flora på Hardangervidda
Rik flora ved Haukliseter
Breistølen-Finse



 

Innledning

  Hardangervidda 

Vernekategori : Nasjonalpark 
Vernet dato : 10.04.81 
Areal : 767000 dekar 
Kommune(r) : Vinje, Tinn (+5 kommuner i Buskerud og Hordaland). 

Hardangervidda er Norges største nasjonalpark og representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Vidda er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret. 

Fra Hardangervidda nasjonalpark kjenner vi omlag 360 blomsterplanter, 37 karsporeplanter og flere hundre arter av moser, lav og sopp.

Kart


Søterot

Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. For noen hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante (særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot omsatt gjennom norske apotek, men denne blir importert. Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk.
Søterota er vanlig i de lavere delen av vidda, men den mangler i andre kjente fjellstrøk. På Stavnuten vokser den opp til 1320 moh.

Åkerbær

Denne planta har sin østgrense ved Mårbu. Mange mener det smaker bedre enn sin slektning multa.



 

Rikeste flora på Hardangervidda

Den rikeste flora på Vidda finner vi i det brede kalkrike beltet Hellevassbu over Bjønnskallen-Litlos-Grøndalene-Hegggeitlane til Peisabotn og Stavali. Her dominerer reinrose, snømure, setermjelt og reinmjelt. Mellom Litlos og Vierdalen har botanikeren Johannes Lid, registrert over 200 blomsterplanter. Ved Veivatnet finnes kanskje de størte reinroseheiene i landet. Særlig interessant er traktene rundt Litlos. Litloshaugen like ved turisthytta er kanskje det mest interessante stedet på Vidda.
Botanikeren Christen Smith gikk over Vidda i 1812, og han ble imponert over alle orkidèene han fant ved Litlos; særlig brudespore (Gymnadenia conopsea) og kvitkurle (Leucorchis albida). Kvitkurle het også Gymnadenia tidligere, og det vad denne hvitblomstrende planten Sigrid Unseth hadde i tankene da hun skrev romanen "Gymnadenia".

 RIK FLORA VED HAUKELISETER

 Haukeliseter ligger i et grunnfjellområde, men ikke langt fra fjellstua
 går grensen mellom grunnfjell og fyllitt. På ruten mot Hellevassbu
kommer du inn i fyllittbeltet oppunder Venareggi i ca. 1100 m. Fordi
vann fra fyllitten siger utover fjellsiden mot Haukeliseter og gjør for-
 holdene gode for kravfulle planter, vil der ikke være noen skarp gren-
 se for floraen mellom grunnfjellområdet og fyllitten.
 Enda mer interessant er området mellom Kistetjøn og Ståvika nær
varderuten mot Kvanndalen. 1 de slake bakkene fra varderuten opp
mot Kista finnes mange kravfulle planter. Som så ofte lenger sør i
 Ryfylkeheiene er geologien bygd opp som lagene i en bløtkake.
Nærmest Ståvatnet er et flatt grunnfjellfelt, over dette et lag fyllitt,
og på denne ligger Kista, en liten rund topp, 1.300 moh.  I fyllittbakkene
finner vi reinrose på tørr, kalkrik grunn, bergsildre i sprekkene og
store matter med fjellsmelle. Går du opp gjennom skrentene, finner
du ovenfor gulstarr og gulsildre, fjelltistel og bekkesildre. På fjellhyl-
lene fjellfrøstjerne og rosenrot, i bergsprekkene den vakre tagg-
 bregne.

PLANTELIVET på RUTEN BREISTØLEN-FINSE
(Kilde: DNT "Til fots i fjellet")

I bekkeliene opp fra Breistølen vokser fargerike blomster, spesielt er
de blå fjellveronikaer og de gule fjellfioler iøynefallende. På ruten
sørover forbi Bjordalsbu er vegetasjonen meget sparsom. Bortsett
fra snødekket tidlig på sommeren er fargen grå, her heter det også
Gråhyrnane Lenger vest i Fødalen blir det frodigere Fjellsidene blir
grønne delvis dekket av den lille krypende veksten med små runde
blad, fjellmo eller musøre, den minste av våre vedaktige planter, vik-
tig næring for sau og rein. Vi finner også kråkefot og tuer med stiv-
starr og rypestarr. Men jordsmonnet er sparsomt og næringsfattig
Tar vi en ekstra dag på Iungsdalshytta vil vi finne en langt mer
variert flora vestover i Iungsdalen Her ser vi mye grå, litt blank og
ruglet skifer, den kalkholdige fyllitten, som gir rik næring. Derfor fin-
ner vi reinrose og mange andre fjellplanter: rødsildre med hengende
klokker, den blå dvergveronika, gule flekkmurer, hvite fjellarver og ro-
sa puter med fjellsmelle. Her vokser også den mer sjeldne brunfiolet-
te blindurten, som er vanskelig å oppdage. Inne ved Volavatn overtar
sure bergarter, og vegetasjonen blir sparsom.
Følger vi elva tilbake vil vi oppleve et rikt fugleliv, både strand-
snipe og fossekall, og kanskje ser vi dvergfalken Oppunder Iungs-
dalsnuten vokser den flotte bergfruen eller fjelldronningen på fuktige
svaberg.
Iungsdalen
Neste dag tar vi fra Iungsdalen opp i Grevskar med fint utsyn ut-
over Flyane, Reineskarvet, Hallingskarvet og Blåbergi.  Her vokser
den vakre issoleien Nede ved Flyvatn er det frodig. Elva fører kalk
og næring fra kambrosiluren, derfor er her et uvanlig rikt fugleliv. Vi
nærmer oss Blåbergi og finner reinrose, i nordhellingene vokser
blindurt og polarvier. Snart er vi oppe i Flishovd og ser ut mot Stran-
davatnet og Hallingskarvet. I liene ned mot vannet er det reinrose,
og vi finner mye av den gule gullmyrklegg, ingen vanlig plante. Her
er også fjellsmelle og den rødfiolette fjellnøkleblom, som blomstrer
straks snøen er gått Kanskje finner vi to små og sjeldne planter,
lodnebergknapp og alperublom. Den røde bergknappen har her sin
sørligste utbredelse.

Inne ved Sveingardsbotn er det kalkholdig grunn helt ned mot van-
net, her vokser flere orkideer, den røde velduftende og kravfulle bru-
desporen er mest synlig. I de bratte skråningene opp fra sørenden av
vannet, hvor kalkrikt vann renner i kløftene, er det variert og rik flora,
fra liljekonvall og dvergmispel til bergveronika, rødsildre og snøbak-
kestjerne. På tørre bakker trives reinrosen, og her vokser tuesildre,
øyentrøst, flekkmure og snøsøte, den blå blomsten som lukker seg
så snart temperaturen faller under ti grader.

Finse-Geiterygghytta-Aurlandsdalen
Vi tar inn til Geiterygghytta utgangspunkt for tur ned gjennom
Stemberdalen og Aurlandsdalen med rik og variert flora. I motsatt
retning går turen opp dalen mot Omnsvatnet, og forbi St. Pål og ned
til Finse, hvor floraen er uvanlig rik Der er funnet mer enn 400 for-
skjellige planter.