Den
virituella floraen
Agder
botaniske forening
Norsk
botanisk forrening NBF
|
Botanisk hovedside
Fylkesoversikt
Botanisk informasjon fra Vest-Agder
fylke og lenker til andre websider. Botanisk stoff og interessante funn
av planter presentert fra Internett.
Fylkesblomst:
Sommereik, Quercus robus
"Fylkesutvalget gir sin tilslutning til
at sommereik blir valgt som fylkesplante for Vest-Agder".
Kommuneblomster
i Vest-Agder |
http://www.toyen.uio.no/botanisk/fylkesblomster |
Innhold
|
Ekskursjoner (fra Blyttia): |
|
Ljosland
fjellhage: |
Ca 104 km NV for Kristiansand
er rundt 150 fjellplanter presentert i Ljosland i Åseral. Denne fjellhagen
er tilgjengelig for rullestolbrukere. |
Plantefunn:
Steder:
.
..
|
Diverse:
Bruk
av kart-koordinater og GPS |
Registrering av planter gis i kartkoordinater,
gjerne i formatet UTM WGS84. Her gis en enkel forklaring
på forskjellige faguttrykk. |
|
Klengelerkespore,
Ceratocapnos claciculata
På Hellerøya sydvest for Nye
Hellesund vokser klengelerkespore under noen bergknauser. Dette er
en spinkel, lysegrønn sterkt grenet, ettårig klatreplante.
Planten har klatretråder. Øya beites av sauer, men dette skal
være gunstig for denne blomsten fordi gresset holdes lavt ved plantene.
Lids flora skriver at klatrelerkespore er "svært selsynt" |
Årsmelding fra Norsk botanisk forrenig, sørlandsavd.
2001
Foreningen har arrangert 5 ekskursjoner, og
holdt 2 med-
lemsmøter. Medlemstall i 2001:
34 A-medlemmer, 21 B-
medlemmer, 3 C-medlemmer og 1 æresmedlem.
Til sam-
men 59 medlemmer. En økning på
13 fra året før.
På årsmøtet 8. februar
2001 ble dette styret valgt:
Asbjørn Lie (leder og kasserer),
Per Arvid Åsen (sekre-
tær), Bernt K. Knutsen, Tore Torjesen
og Kjell Ove Sætren
(styremedlemmer).
|
30. mai 2001, til Skjernøya,
Mandal
(Fra Blyttia 2/2002)
Vi gikk en kort tur i kulturlandskapet
på Farestad på
Skjernøya i et nydelig vårvær.
Vi hadde fått med oss
Evert Knutsen som kjentmann. Han loset
oss gjennom
områder med små jordlapper
og eikeskog med mye
hvitveis Anemone nemorosa, kusymre Primula
vulgaris,
jordnøtt Conopodium majus og vårkål
Ranunculus ficaria.
l ei bratt sørvendt helling, godt
kjent som et område med
mange spesielle planter, kom vi over en
fin forekomst av
hvit skogfrue Cephalanthera longifolia,
vi talte i alle fall
mer enn femten blomstrende individer.
Men det var også
mange andre krevende arter i denne lia,
bl.a. blåveis
Hepatica nobilis, vårmarihand Orchis
mascula, lund-
hengeaks Melica uniflora og agderstarr
Carex divulsa
ssp. leersii. Turen gikk videre gjennom
et myrområde i
ferd med å gro til med takrør
Phragmites australis. Det
lyste vakkert opp med blomstrende bekkeblom
Caltha
palustris. Vi snirklet oss videre på
smale stier for å kikke
etter skjoldblad Hydrocotyle vulgaris,
som vi tidligere
hadde registrert i ei standeng like ved.
Men det var nok
litt tildlig for denne enda. Vi fant litt
kystmyrklegg Pedicu-
laris sylvatica i røsslyngheia
ved Bagstøvågen. l bukta
nedenfor vokste det en tett forekomst
av havstarr Carex
paleacea. De vel femten frammøtte
fikk en fin kveldstur.
Noen dager seinere fikk vi melding om
at noen hadde
vært tilbake og spadd opp flere
hvit skogfrue. Det er
synd siden planten står på
lista over sjeldne og truede
arter, og att på til er totalfredet
i Norge. Det er langt fra
dagligdags å komme over den her
på Sørlandet.
Asbjørn Lie
|
22. august 2002: ettermiddagstur til Tveit
i Kristiansand
(Fra Blyttia 2/2002)
Vi besøkte først et strandengområde,
Fauløyna ved
utløpet av Topdalselva ved Kjevik,
kanskje bedre kjent av
de fleste som Hamresanden. Området
er et flittig brukt
friluftsområde, hvor kommunen har
satt i verk tiltak for å
beskytte f ugle- og plantelivet i våtmarksområdet
ved å
skjerme det med en voll. Av spesielle
arter så vi her på
en forekomst av tusengylden Centaurium
littorale, som
klarte seg bra i kanten av noen utgravde/
restaurerte
dammer, noen spredte planter vokser også
inn i en glissen
takrørbestand. l de store, kortvokste
strandengflatene
fant vi enda noe få blomstrende
strandrødtopp Odontites
litoralis. Den har her sikkert sin største
forekomst i ;
Kristiansand, men de fleste var avblomstret
og vanskelig
å få øye på,
i små dammer vokser det titt pollsivaks
Schoenoplectus tabernaemontani, strandkjempe
Planta-
go maritima er vanlig, litt havstarr Carex
paleacea, muse- •
starr C. serotina ssp. pulchella osv.
Området var i ferd '
med å gro kraftig til med bjørk
Betula og til dels furu Pinus
sylvestris. Seinere på høsten
tok de lokale ornitologiske,
zoologiske og botaniske foreningene et
initiativ til å rydde
området for kratt.
Vi reiste så videre opp til Tveit
kirke, med en rikere
bekkekløft. Det er spesielt vårfloraen
som er iøyne-
fallende, men enda kunne vi se stutseving
Matteuccia
struthiopteris i bekkekanten. Hegg Prunus
padus, svartor
Ainus glutinosa, gråor A. incana
og ask Fraxinus excel-
siorer de dominerende treslagene nede
i ravina. Bekke-
kløfta er registrert som en nøkkelbiotop
i forbindelse med
sertifisering av skogen etter FSC- standard
(Forest Ste-
wardship Counsil). Det er også satt
i gang et kulturland-
skapsprosjekt, hvor en ønsker å
åpne opp landskapet.
Selve skogen i ravina er vernet, men de
gamle eikene i
skogen er fristilt og en eldre granplanting
er avvirket til
fordel for beitedyr (sau). Det er også
planer opp å restau-
rere et gammelt hageanlegg i tilknytning
til prestegården.
Det var syv som hadde møtt fram
på vår lille kvelds-
vandring.
Asbjørn Lie
|
|