Botanikk.no
E-mail:
post@botanikk.no
.
Botanikk-nett
Vest-Agder fylkes botanikk
Den virituella floraen

Agder botaniske forening
 
 

Norsk botanisk forrening  NBF

Botanisk hovedside
Fylkesoversikt
 
Botanisk informasjon fra Vest-Agder fylke og lenker til andre websider. Botanisk stoff og interessante funn av planter presentert fra Internett.


Fylkesblomst:
Sommereik, Quercus robus
"Fylkesutvalget gir sin tilslutning til at sommereik blir valgt som fylkesplante for Vest-Agder".
Kommuneblomster i Vest-Agder

http://www.toyen.uio.no/botanisk/fylkesblomster

Innhold
Agder Naturmuseum og botanisk hage
Årsmelding fra Norsk botanisk forrenig, sørlandsavd. 2001

Ekskursjoner (fra Blyttia):

Ljosland fjellhage: Ca 104 km NV for Kristiansand er rundt 150 fjellplanter presentert i Ljosland i Åseral. Denne fjellhagen er tilgjengelig for rullestolbrukere.


Plantefunn:
Klengelerkespore, Ceratocapnos claciculata
Villtulipanen, Tulipa sylvestris

Steder:
.
Botaniske steder i Vest-Agder Finn botanisk informasjon om lokale steder i Norge.
Kilde: botanikk.no
..

Plantefunnregistrering i Norge Hvor skal du registrere planter som du finner? Her finne du adresser og e-post lister.

Turbeskrivelse i Sirdal (pdf)
Mange fjellplanter har sin sørgrense i Sirdal

Diverse:
 
Bruk av kart-koordinater og GPS Registrering av planter gis i kartkoordinater, gjerne i formatet UTM WGS84. Her gis en enkel forklaring på forskjellige faguttrykk.

Klengelerkespore, Ceratocapnos claciculata

På Hellerøya sydvest for Nye Hellesund vokser klengelerkespore under noen bergknauser. Dette  er en spinkel, lysegrønn sterkt grenet, ettårig klatreplante.  Planten har klatretråder. Øya beites av sauer, men dette skal være gunstig for denne blomsten fordi gresset holdes lavt ved plantene. Lids flora skriver at klatrelerkespore er "svært selsynt"

Årsmelding fra Norsk botanisk forrenig, sørlandsavd. 2001

Foreningen har arrangert 5 ekskursjoner, og holdt 2 med-
lemsmøter. Medlemstall i 2001: 34 A-medlemmer, 21 B-
medlemmer, 3 C-medlemmer og 1 æresmedlem. Til sam-
men 59 medlemmer. En økning på 13 fra året før.

På årsmøtet 8. februar 2001 ble dette styret valgt:
Asbjørn Lie (leder og kasserer), Per Arvid Åsen (sekre-
tær), Bernt K. Knutsen, Tore Torjesen og Kjell Ove Sætren
(styremedlemmer).
 

30. mai 2001, til Skjernøya, Mandal

(Fra Blyttia 2/2002)

Vi gikk en kort tur i kulturlandskapet på Farestad på
Skjernøya i et nydelig vårvær. Vi hadde fått med oss
Evert Knutsen som kjentmann. Han loset oss gjennom
områder med små jordlapper og eikeskog med mye
hvitveis Anemone nemorosa, kusymre Primula vulgaris,
jordnøtt Conopodium majus og vårkål Ranunculus ficaria.
l ei bratt sørvendt helling, godt kjent som et område med
mange spesielle planter, kom vi over en fin forekomst av
hvit skogfrue Cephalanthera longifolia, vi talte i alle fall
mer enn femten blomstrende individer. Men det var også
mange andre krevende arter i denne lia, bl.a. blåveis
Hepatica nobilis, vårmarihand Orchis mascula, lund-
hengeaks Melica uniflora og agderstarr Carex divulsa
ssp. leersii. Turen gikk videre gjennom et myrområde i
ferd med å gro til med takrør Phragmites australis. Det
lyste vakkert opp med blomstrende bekkeblom Caltha
palustris. Vi snirklet oss videre på smale stier for å kikke
etter skjoldblad Hydrocotyle vulgaris, som vi tidligere
hadde registrert i ei standeng like ved. Men det var nok
litt tildlig for denne enda. Vi fant litt kystmyrklegg Pedicu-
laris sylvatica i røsslyngheia ved Bagstøvågen. l bukta
nedenfor vokste det en tett forekomst av havstarr Carex
paleacea. De vel femten frammøtte fikk en fin kveldstur.
Noen dager seinere fikk vi melding om at noen hadde
vært tilbake og spadd opp flere hvit skogfrue. Det er
synd siden planten står på lista over sjeldne og truede
arter, og att på til er totalfredet i Norge. Det er langt fra
dagligdags å komme over den her på Sørlandet.

Asbjørn Lie

 

22. august 2002: ettermiddagstur til Tveit i Kristiansand

(Fra Blyttia 2/2002)

Vi besøkte først et strandengområde, Fauløyna ved
utløpet av Topdalselva ved Kjevik, kanskje bedre kjent av
de fleste som Hamresanden. Området er et flittig brukt
friluftsområde, hvor kommunen har satt i verk tiltak for å
beskytte f ugle- og plantelivet i våtmarksområdet ved å
skjerme det med en voll. Av spesielle arter så vi her på
en forekomst av tusengylden Centaurium littorale, som
klarte seg bra i kanten av noen utgravde/ restaurerte
dammer, noen spredte planter vokser også inn i en glissen
takrørbestand. l de store, kortvokste strandengflatene
fant vi enda noe få blomstrende strandrødtopp Odontites
litoralis. Den har her sikkert sin største forekomst i ;

Kristiansand, men de fleste var avblomstret og vanskelig
å få øye på, i små dammer vokser det titt pollsivaks
Schoenoplectus tabernaemontani, strandkjempe Planta-
go maritima er vanlig, litt havstarr Carex paleacea, muse- •
starr C. serotina ssp. pulchella osv. Området var i ferd '

med å gro kraftig til med bjørk Betula og til dels furu Pinus
sylvestris. Seinere på høsten tok de lokale ornitologiske,
zoologiske og botaniske foreningene et initiativ til å rydde
området for kratt.

Vi reiste så videre opp til Tveit kirke, med en rikere
bekkekløft. Det er spesielt vårfloraen som er iøyne-
fallende, men enda kunne vi se stutseving Matteuccia
struthiopteris i bekkekanten. Hegg Prunus padus, svartor
Ainus glutinosa, gråor A. incana og ask Fraxinus excel-
siorer de dominerende treslagene nede i ravina. Bekke-
kløfta er registrert som en nøkkelbiotop i forbindelse med
sertifisering av skogen etter FSC- standard (Forest Ste-
wardship Counsil). Det er også satt i gang et kulturland-
skapsprosjekt, hvor en ønsker å åpne opp landskapet.
Selve skogen i ravina er vernet, men de gamle eikene i
skogen er fristilt og en eldre granplanting er avvirket til
fordel for beitedyr (sau). Det er også planer opp å restau-
rere et gammelt hageanlegg i tilknytning til prestegården.

Det var syv som hadde møtt fram på vår lille kvelds-
vandring.

Asbjørn Lie