Skjøtsel og forskning i Tågdalen naturreservat
Vernet område
Tågdalen naturreservat ble opprettet i 1996. Verneformålet
er å ta vare på et myrområde med uvanlig rik flora med
mange sjeldne plantearter. Lokaliteten har verdi som nasjonalt spesialområde.
Beliggenhet og naturgrunnlag
Reservatet er på 1460 dekar og ligger i østre del av Nordmarka
i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Gjennom arbeidet med verneplan
for myr i Norge ble området klassifiserte som et særlig verneverdig
nasjonalt spesialområde.
Tågdalen naturreservat ligger mellom 386 og 489 meter over havet,
og er plassert i mellom- og nordboreal vegetasjonssone innen klart oseanisk
vegetasjonsseksjon. Vegetasjonskartet med 28 enheter viser at området
har variert vegetasjon, der myr dekker litt mer enn halvparten av arealet,
skog dekker betydelige arealer, og det inngår åpen hei og mange
tjern. Knapt halvparten av området er dekt av rik vegetasjon, der
rik (dels ekstremrik) myr dekker betydelige arealer, og der rik engskog
er vanlig. Kalkskog og baserik bergvegetasjon finnes, men dekker lite areal.
Utmarksslått og artsrikdom
Jordvannmyrene og engskogene har vært nyttet til utmarksslått
helt fram til 1950-åra, og fem høyløer og et større
antall stakker har vært brukt til å lagre høy. En tredjedel
av reservatet har vegetasjon som karakteriseres som god slåttemark,
en fjerdedel har brukbar slåttemark, resten har liten eller ingen
verdi. Det er registrerte 278 plantearter (krysninger og underarter inkludert,
men ikke "småarter" innen løvetann og svæve) innen Tågdalen
naturreservat, derav 16 orkidearter (hvorav to krysninger). Disse tallene
viser at reservatet er artsrikt, og at det fanger opp en stor del av artene
i området. Innen det større undersøkelsesområdet
som kalles østre Nordmarka, og som dekker 13 km² innen høgdenivået
380-520 meter over havet, er det registrert totalt 326 arter.
Forskning og skjøtsel
I Tågdalen naturreservat og nærmeste omgivelser har det foregått
botanisk forskning og slått av prøveflater i 30 år,
og planteliv og endringer i kulturlandskapet er godt dokumentert. Faste
prøveflater ble etablert i slutten av 1960-åra. Fra 1973 er
det foretatt eksperimentell ljåslått i prøveflater annethvert
år (siste gang i 2003), og fra 1980 er det årlig gjort systematiske
studier av ca. 40 enkeltarter (44 arter i 2003). Lignende langtidsserier
er sjeldne, og det er viktig at de får fortsette.
I flere hundre år, og fram til slutten av 1950-åra, har
de rike myrene og engene vært brukt til utmarksslått. Skjøtselsplan
ble fremmet i 2000, og i 2002 startet omfattende rydding og slått
som skjøtselstiltak i en del av reservatet. Skjøtselsplanen
foreslår restaurering og framtidig slått med tohjulstraktor
av mindre deler av det tidligere slåttelandskapet, dessuten restaurering
av høyløer, stakkstenger, stier og andre kulturminner. SNO
Rindal har fått ansvaret for den praktiske gjennomføringen
av arbeidet.
Referanser
Moen, A. 2000. Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Tågdalen
naturreservat i Surnadal. – NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser. 20007-7:
1-45, 1 kart.
|