Sølendet naturreservat, Brekken i Røros

Informasjon

I flere hundre år, helt fram til 1950-åra, ble Sølendet brukt til utmarksslått.
Bøndene fra Brekken slo myr og eng med ljå for å skaffe vinterfor til husdyra. 
Gjennom lang tid har plantelivet blitt tilpassa slåtten og slik ble det karakteristiske slåttelandskapet til.
Etter hvert som driftsformene i landbruket endra seg og utmarksslåtten opphørte, 
begynte de gamle slåtteområdene å gro igjen.
Siden Sølendet ble verna, er det lagt ned mye arbeid i rydding, slått og restaurering av bygninger. Naturreservatet framstår derfor også som et kulturminne og gir deg muligheten 
til å oppleve et historisk landskap. 

Naturgrunnlag
I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene på Sølendet. På grunn av det høye vanninnholdet i jordsmonnet er det lite oksygen tilstede til forråtnelsen. Døde planterester som ikke brytes ned akkumuleres derfor som torv.

Etter at vannet har passert myrene, samles det opp i bekker og sig. Disse følger så ”vassdalene” over sandmoene ned mot Glåma og Aursunden. Kilder, myr, bekker og sig danner på denne måten en fint utviklet enhet. Mesteparten av reservatet ligger på kalkholdig morene. Takket være siget fra kildene og den kalkholdige grunnen er plantelivet på Sølendet særlig rikt. I alt er det registrert om lag 270 karplantearter (høyere planter) innen reservatet. Det finnes blant annet 12 orkidèarter og minst like mange orkidèkrysninger. Flere sjeldne plantearter opptrer i store mengder.
 

Orkideer

• svartkurle, Nigritella nigra
• brudespore Gymnadenia conopsea
• hvit brudespore Gymnadenia conopsea
• grønnkurle Coeloglossum viride
• blodmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta
• engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata 
• lappmarihand Dactylorhiza lapponica 
• stortveblad Listera ovata 
• skogmarihand Dactylorhiza fuchsii 
• hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida
• småtveblad Listera cordata
• flekkmarihand D. maculata

Ekskursjon nr. 1

Dag-Inge Øien

Kilde blyttia
 

Ekskursjon nr. 2: Telemark botaniske forening

 Se hele ekskursjonsreferatet fra Røros

Været var også denne dagen preget av høye skyer. Vi bestemte oss for å ha Sølendet som turmål denne dagen. Etter frokost og nistesmøring kjørte vi ned forbi Brekken og parkerte ved parkeringsplassen til Sølendet.

Med bakgrunn i referatet fra Larvik Lokallag visste vi at det skulle finnes fire typer marinøkler ved parkeringsplassen og svartkurler på den andre siden av veien. Etter kort tid fannt vi vanlig marinøkkel Botrychium lunaria, fjellmarinøkkel B. horeale og handmarinøkkel B. lanceolatum. Høstmarinøkkel B. multifidum var vi for tidlig på sesongen for å finne. Ellers ble det rapportert blankbakkestjerne Erigeron acer ssp. politus, som var en ny art for noen. Men, de fleste valgte tidlig å søke etter orkidéer på motsatt side av vegen, og gleden var stor ved funnet av de første svartkurlene Nigritella nigra. Tilsammen ble det funnet 10 blomstrende eksemplarer. Det tok tid før alle ble ferdige med fotograferingen. Det var mange marinøkler på denne siden av veien også.

Sølendet naturreservat ble opprettet i 1974 og dekker et område på 3064 mål. For å sakse fra en fin brosjyre som man finner på stedet, skrevet av Trond Arnesen og Asbjørn Moen: Sølendet er et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr (kalkmyr). Omtrent halvparten av arealet er slik myr, resten er hovedsakelig skogdekt eng og hei. Helt fram til 1950-åra ble Sølendet brukt til utmarkslått. Sølendet ble også utnytta på andre måter: det ble hogd ved, det ble sanka lauvkvist i vårknipa og skåret never til taktekking.

Vi fulgte i utgangspunkt den merkede stien rundt naturreservatet, men det ble mange småturer ut fra stien underveis, hovedsaklig i myrene. Langs stien inn til den første vollen ved Nerlaua fant vi mengder av norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica. Men dette var bare en forsmak på alt det fine vi skulle få oppleve inne på vollen.

På vollen sto mengder av brudespore Gymnadenia conopsea, grønnkurle Coeloglossum viride og kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum. Etter hvert hadde vi telt til 40 blomstrende svartkurler Nigritella nigra på stedet. I myrene videre innover kunne jeg føre opp blodmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta, engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata og lappmarihand Dactylorhiza lapponica i notisboka mi. Det var stadige diskusjoner om hva som var hva. Hvit brudespore Gymnadenia conopsea ble også funnet.

Ellers kunne myrene by på sotstarr Carex artofusca, trådstarr Carex lasiocarpa, hårstarr Carex capillaris, klubbestarr Carex buxbaumii ssp. buxbaumii, breiull Eriophorum latifolium, sveltull Trichophorum alpinum, trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, myrsauløk Triglochin palustris, stortveblad Listera ovata og blader av filtpestrot Petasites frigidus.

Vi spiste nistepakka ved Olderbua. Etterpå fortsatte vi opp langs myrene / slåtteengene. Vi nærmest vasset i blomstrende orkidéer. Listen over starrarter ble stadig lenger. Strengestarr Carex chordorrhiza, kornstarr C. panicea, gulstarr C. flava, slåttestarr C. nigra ssp. nigra, slirestarr C. vaginata, flaskestarr C. rostrata, engstarr C. hostiana, svartstarr C. atrata, bleikstarr C. pallescens, tvebostarr C. dioica, seterstarr C. brunnescens, dystarr C. limosa, stolpestarr C. nigra ssp. juncella, fjellstarr C. norvegica ssp. norvegica, agnorstarr C. microglochin, teglstarr C. appropinquata, frynsestarr C. paupercula og stjernestarr C. echinata ble etter hvert rapportert inn.

Andre arter som ble registrert var gulsildre Saxifraga aizoides, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, fjellforglemmegei Myosotis decumbens, bukkeblad Menyanthes trifoliata, myrtust Kobresia simpliciuscula, marigras Hierochlöe odorata, nordlig myrklegg Pedicularis palustris ssp. borealis, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii og sumphaukeskjegg Crepis paludosa.

I den øvre delen av myra var slåtten i gang. Det er laget er opplegg med ulike intervaller for slåing. Noen deler av myra slås hvert år, mens andre deler slås mer sjeldent. Det har vist seg at de fleste orkidéene trives best med en frekvens på minst 2 år mellom hver slått.

Det blei en stopp ved Dalbua med botanisering i enga/myra på innsiden med skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. nemorum, istervier Salix pentandra, myrmjølke Epilobium palustre, myrsnelle Equisetum palustre, fjellsnelle Equisetum variegatum, ballblom Trollius europaeus, hvitsoleie Ranunculus platanifolius, hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida, enghumleblom Geum rivale, myrtust Kobresia simpliciuscula og småsivaks Eleocharis quinqueflora. Vi fant også starr som mulignes kan ha vært taigastarr Carex norvegica ssp. inferalpina. På veien videre ned mot bilene passerte vi småtveblad Listera cordata, stormarimjelle Melampyrum pratense og smårørkvein Calamagrostis stricta.

Hele området rundt Sølendet har en rik flora.

Geologisk kart: Hele området sør og nord for Aursunden består av kalkholdig fyllitt som krevende planter foretrekker.