Nest etter Sogn og Fjordane er Nordland det fylke vi finner mest bre-
er, med ca. 735 km2 breareal. Herav dekker Norges nest største bre —
Vestre Svartisen - ca. 221 km2. Dette er en typisk kåpebre som til-
synelatende dekker et høyt fjellplatå. Omfattende istykkelses-
målinger med radar har imidlertid vist at terrenget under breen er svært
alpint. Største istykkelse er ca. 600 m, matt rett vest for Storglom-
vatn. Østre Svartisen er Norges fjerde største bre med sine 148 km2, l
tillegg finnes en rekke mindre breer i omredet.

Siden siste istid har Svartisen, som våre breer forøvrig, smeltet
bort, men for ca. 2 500 år siden begynte Svartisen å vokse og kulmi-
nerte midt på 1700 tallet. Fra 1920 var tilbakegangen rask til uti 1950
årene. En av brearmene, Engabreen, strakte seg i 1930 årene helt ned
i Holandsfjorden og var en av Nord-Norges største turistattraksjoner,
en bre som kalvet i fjorden like ved de store turistskip! l 1950 hadde
Engabreen trukket seg et par km tilbake, og det store Engabrevatnet
var blitt synlig. Etter 1960 har Engabreen igjen gått fremover.

På Engabreen har DNT i mange år arrangert brekurs. Disse er nå
overtatt av Bodø og omegns bre- og tinde- og grottegruppe, BOB-
TOG.

Floraen omkring Engabrevatnet er særegen. Fjelldronning er det
meget av helt opp mot brefoten. Svartisvalmuen, en underart av fjell-
valmuen, vokser ikke noe annet sted i verden! Den har sannsynligvis
overlevet siste istid på en av nunatakkene.

Svartisen består av to store adskilte breflater. Vestisen og Østisen,
og hver av dem sender lange brearmer ut mot daler, vann og fjorder.
Det dype og trange dalføret, Glomdalen - Vesterdalen, som skiller de
to breene, lar seg ikke krysse andre steder enn lengst nord i Vester-
dalen ved Terskald.

Østisen sender to store brearmer østover, Lappbreen og Finger-
breen. Forsøk helst ikke å ta inn på breen sørfra på vestsiden av
Blakkåga. Bjørkekrattet på vestsiden av Blakkåga i dalsiden mellom
Bjellåga og Lappbreen er så tett at passasje er vrient.

Fra Svartisdal gård kan man gå opp Brundalen og fra nedre Brun-
vatn opp Tverrådalen til breen. RT's Blakkådalshytta kan også være
startsted. Da Blakkåga vanskelig lar seg krysse, går man dalen på
østsiden til hengebro, ca. 1 km ovenfor samløpet mellom elva fra Fin-
gerbreen og Blakkåga. Fingerbreen er grei å gå opp, men turen fra
Blakkådalshytta er jo en lang innpåmarsj.

Om turer på Svartisen se DNT årbok 1979 og «Saltfjellet-Svart-
isen» utgitt av BOBTOG, til salgs hos DNT.

GRØNLIGROTTEN

Områdene omkring Saltfjellet-Svartisen er rike på kalkstein. Kalk-
stein er oppløselig i vann, og vann som trenger inn i sprekksoner i
fjellet uthuler i årtuseners løp sprekker og kløfter til store labyrinter
av sirkelrunde huler, ja ofte til store haller langt inne i fjellet.

l mange land, spesielt ved Adriaterhavet, er kalksteingrotter store
turistattraksjoner. Hos oss er ikke grottevandringer noen omfattende
turistaktivitet, men i Rana og Beiarn har grotter vært besøkt av turis-
ter siden århundreskiftet. Bl.a. har DNT gitt bidrag til opparbeiding av
passasjer l Grønligrotten l Flana. Grønligrotten ligger ved Langvatnet,
et par mil nord for Mo i Rana og har navnet fra gården Grønli. l ho-
vedretning er grotten ca. 1200 m lang, og laveste punkt ligger 107 m

under inngangen.

Litt. «Saltfjellet - Svartisen», utgitt av BOBTOG, til salgs v/DNT.

DNT årbok 1979.

STORMDALEN

Den store skare turister som reiser med jernbanen eller kjører E6, får

bare oppleve en smal stripe av Saltfjellets værharde høyfjellsvidder.
De frodige skogkledte dalfører ligger fjernt fra turistferdselen. Daler
som Bjøllådalen med den gamle ferdavegen til Saltdal, Tespdalen og
Stormdalen, samt Blakkådalen og Bjellådalen helt vest mot Svart-
isen, ligger alle godt skjult for den store ferdselen.

Langt inne i ville og øde Stormdalen, nesten en mil fra Storm-
dalsågas utløp i Dunderlandsdalen, ligger to nedlagte gårder, nordre
og søndre Stormdalen på hver side av elva, et av de mange avsides
steder hvor en Isak Sellanrå har startet fra nær sagt intet, her var ikke
en gang fisk i elva. Omkring 1850 ryddet Lars Iversa fra Storforshei
l her inne. Lars var husbygger og hadde ofte gått fra Storforshei over
fjellet til Stormdalen p8 vei til Beiarn. Han overnattet under en heller i
Stormdalen og bestemte seg for å bygge gard der. Han ble gift med
en jente fra Bredek ytterst i Stormdalen. Senere kom bror av Lars og
overtok garden og alt som var dyrket. Lars og familien flyttet over el-
va og ryddet nordre Stormdalen. Alt i 1865 hadde garden elleve kyr,
tolv sauer og en hest. Ni mennesker bodde på n Stormdalen og tre på
Saurgarden. Barskog finnes ikke inne i Stormdalen, og tømmer til hus
ble kjørt på vinterføre fra Krokstrand, 2,5 mil opp gjennom bratte lier

i og innover dalen.

N. Stormdalen er restaurert av Håna Turistforening og står åpen.

RT har lagt ut trekkbåt nedenfor gården.

Ytterst i Stormdalen ligger Grønneset, et granskogreservat, Nor-
ges nordligste, bortsett fra en liten bestand i Pasvik. Stormdalselva er
blitt en god fiskeelv etter at ørret ble satt ut i 1950 årene.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.