Den
virituella floraen
Botanikk-nett
Blyttia
(Botanisk tidsskrift)
Norsk
botanisk forrening NBF
|
Bilde: met.no/ observasjoner/maned/2004
Vormedalsheia landskapsvernområde
Vernedato 19.04.1991
Bjørk dominerer opp til 600 m.
Lyngbjørkeskog og blåbær-bregneskog er vanleg, dessutan
finst rikare typar. Opp til 500m finst furuskog, stort sett lågproduktive
opne utformingar. Det er store myrareal, fleire med svært høg
verneverdi. Heiane over skoggrensa er fattige og fuktheiar, røsslyngheiar
og blåbærheiar er vanlege. På ryggar finst greplyng og
rypebær i røsslyngheia. Det finst store bestandar av bergjunker
som er freda. Noko granplanting A og V for Øyastølsmyra.Rasmarker
og berghyller med sjeldsynte og krevjande planter, , m.a. norsk malurt.
Fleire planter har sørvestgrense her. |
|
VORMEDALSHEIA, PERLEN
l RYFYLKEHEIEME
Terrenget mellom den indre del av Jøsenfjorden
og Øvre Tysdal øst-
over mot Grasdalen — Øvredalen
— Stølsdalen blir gjerne kalt Vorme-
dals- og Funningslandsheiene. Det hører
til de vakreste partier i Ry-
fylkeneiene. Over små avstander
er alle typiske bergartsgrupper i Ry-
fylkeheiene representert, og der er bergarter
spesielle for omredet.
Variasjonen i bergartene og deres næringsinnhold
gir grunnlaget for
et rikt plante- og dyreliv. Ved Skardhei
og Storhei er floraen særlig
rik, og der er mange sjeldne planter,
bl.a. norsk malurt, fjell-
nøkkelblomst, snømure, skredarve,
bergstarr, bergveronika, brude-
spore og rundbelg. En rekke arter har
sin sørgrense i Norge.
Bergjunker fins noen steder ved Grånibba
og Brendeknutene.
Melandsånå er en del av Vormovassdraget
og er varig vernet.
Kilde: ”Til fots” Den Norske Turistforening.
|
Kart over Vormelandsheia
|
Melands-Grønahei er en vid grunnfjellsflate
delvis dekket av tynne fyllittflak. Disse forvitrer lett og gir frodig
vegetasjon, derav navnet
|
Rik flora ved Brendeknutene
Bergjunker fins noen steder ved Grånibba
og Brendeknutene.
|
Rik flora ved Skardheia
Ved Skardhei og Storhei er floraen særlig
rik, og der er mange sjeldne planter,
bl.a. norsk malurt, fjell-
nøkkelblomst, snømure, skredarve,
bergstarr, bergveronika, brude-
spore og rundbelg.
Norsk malurt,
Artemisia
norvegica. Den vokser i Jondal
ved
Folgefonna, Trollheimen,
Dovre, Surnadal og Folldal
|
Øyastøl
naturreservat
Vernedato 12.12.1986
Grunnfjell
og kalkrik fyllitt. Lengst i N ei svak hellande fattig- ekstremrik bakkemyr
og ei svakt kvelva myr. I S dannar flata terrassar, kvar med store myrflater,
det meste er fattigmyr. Nedbørmyr finst. Mellommyr og rikmyr finst
særleg i myrkantane og langs bekken. Dei fattige myrtypane er typiske
for området. Aust for myra finst mange fine rikkjelder. I aust finst
grasrik og rik bjørkeskog. På V-sida dominerer bregne-bjørkeskogar,
med rikare beita bjørkeskog med sølvvier nedst og i sig.
I S finst her open lågvaksen røsslyngfuruskog. Området
er delvis sterkt beitepåverka. Det er nyleg bygd veg V for myra gjennom
bjørkeskogen. Einaste inngrep i myra er ei gammal grøft som
kryssar myra. Området er eit stort, svært allsidig myrområde.
Kombinasjonen av ned-børmyr og rikmyr er særleg verdifull. |
|
Geologi
Vi kan ofte "lese" de geologiske forholdene
utfra hvilke planter som vokser på forskjellige steder. Vi kan også
gå andre veien; krevende planter trives godt på kalkjord og
fyllitt. Det er her vi finner de mest sjeldne plantene. Mange av disse
plantene er fredet og områder med kalkholdig grunn i fjellområder
er ofte vernet. Ikke fjern noen planter, men se de i sitt rette element
og ta gjerne bilder av disse. Den grønne fargen på kartene
nedenunder er kalk og fyllitt i berggrunnen. Melands-Grønahei
ligger på grunnfjell, men er dekket av et lag fyllitt som gir gode
vekstforhold til planter. Studér berggrunnen og finn mange spennende
planter.
fyllitt :
(av gresk fyllon , blad, løv): leir-glimmerskifer,
omdannet (metamorf) bergart sammensatt hovedsakelig av finkornet kvarts,
lys glimmer og kloritt, og med fløyelsglinsende, gjerne småkruset,
skifrig, sølvgrå overflate. Grafitt kan opptre i tilstrekkelig
mengde til å gi sort farge, og fyllitten har ofte et høyt
innhold av kalk. Kvarts kan være samlet som gråhvite linser
og lag (kvartseitler). Dannet ved omvandling av leire under relativt lavt
trykk og temperatur i en fjellkjede (grønnskiferfacies). Høyere
omdannelse leder til glimmerskifer , hvor vi kan se de enkelte glimmerskjell
og også andre mineraler som granat, hornblende etc.
I Norge opptrer fyllitt i store deler av
fjellkjeden mellom Hammerfest og Stavanger, særlig som underlag for
de store overskjøvne bergartsmassene. Denne fyllitten må for
en stor del være dannet fra kambrisk og ordovicisk leire som ble
omdannet og deformert under den kaledonske fjellkjedefoldning. Den lettsmuldrete
og ofte kalkrike bergarten gir god grobunn for plantene, og de rike frukt-
og jordbruksdistriktene i indre Sogn og Hardanger er knyttet til soner
av fyllitt ('råtafjell', 'essja', 'tuss').
Fyllitt med småfolder og lineasjon,
Ofotbanen, Nordland.
|
Nordre Brendeknuten
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
På Brendeknutene er det domumentert
at det finnes mange spesielle planter. Bl.a den sjeldne bergjunkeren som
foretrekker voksesteder mot sørvest.
|
Bergjunker, Saxifraga
aizoon (paniculata)
15 cm høy plante av sildrefamilien,
har taklagte blad og hvite blomster. Vokser på knauser og berghyller
mot sørvest, meget sjelden. Flere varieteter dyrkes som hageplanter. |
|
Midtre Brendeknuten
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Søre Brendeknuten
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Gråanibba
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Vikestølheia
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
Fra Vikestølheia har vi ingen oversikt,
men har ligger alle forhold til rette for gode funn. Gi gjerne tilbakemelding.
trond@baugen.no
|
Fjellsenden
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
Fra Fjellsenden har vi ingen oversikt,
men har ligger alle forhold til rette for gode botaniske funn. Gi gjerne
tilbakemelding.
trond@baugen.no
|
Skardheia og Austmannshovudet
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Storaheia og Melands-Grønahei
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Her er oversikt over "rik" natur ved Skardheia
og Storaheia |
|
Kalk og fyllitt i nabostrøk
Søre og Austre Skute
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
|
Den grønne fargen på det geologiske
kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora med sjeldne
planter.
Stølsdalen som går fra innerst
ved Jøssenfjroden, Førre, og ned mot Gressdalen, har gode
vekstforhold for planter på østsiden pga. kalk i fjellene
øst for dalen.
|
|