Geologisk kart over BØVERDALEN

Sommerekskursjon til BØVERDALEN

Referat ved Bjørn Erik Halvorsen

Innledning

Etter å ha hatt sommerekskursjon til Gotland i 2003, var det naturlig å velge Norge i 2004. Telemark Botaniske Forening (TBF) hadde vært på ukes-ekskursjon i Bøverdalen 13. – 20. juli 1991.  Dette hadde vært en vellykket uke i et rikt botanisk område. Dette fristet til gjentagelse. Man valgte å legge turen 2 uker senere enn forrige gang, så dermed ble første uke i august pekt ut.

Vi tok tidlig kontakt med mulige overnattingsteder i Bøverdalen. Vi ønsket å forsøke å komme tilbake til Bøvertun fjellstue, der vi hadde vært 12 år tidligere. Men, våre henvendelser ble ikke besvart, og når vi endelig fikk svar, var prisnivået uakseptabelt.

Det hele endte opp med at vi valgte Raubergstulen. Dette var kanskje ikke i det mest interessante botaniske kjerneområdet, men veien var kort ned til Bøverdalen og da var man i interessante kalkområder.

Når innmeldingene var kommet inn hadde man en deltakerliste på 25 medlemmer. Esther samordnet dette og tok seg av kontakten med Raubergstulen. Det viste seg at kun 3 av disse hadde deltatt på ukesturen i 1991.

Dermed var det naturlig å gjenta noen av turmålene fra denne uken samtidig som man måtte velge nye steder å besøke.

Bjørn Erik gransket rapporten fra 1991 og geologikart, og kom fram til en liste over steder man burde oppsøke. Men, det er alltid en risiko knyttet til å dra til en lokalitet med 25 turdeltakere, uten først å ha undersøkt stedet. Derfor valgte Åse, Magne og Bjørn Erik å dra til Raubergstulken en dag tidligere og sjekke opp noen av de ukjente stedene. Søndag 1. august tok de en runde i Bøverdalen før lunch og en tur til området ved Soleggen etter lunch.

Dermed var alt klart til å motta turdeltakerne på søndag kveld.
 

Lom kommune

Hele ukesturen med alle organiserte utflukter var innen Lom kommune. Dette er kanskje framfor alt Norges fjellkommune. Med Galdhøpiggen (2469 m.o.h.) og Glittertind (2465 m.o.h.) inneholder kommunen Norges 2 høyeste topper. Hele 90% av kommunens areal ligger over 900 m.o.h.

Dette har satt sitt preg på kommunens kultur. Den har i mange hundre år vært lokalitet for ferdselsårer mellom øst og vest ved å forbinne Gudbrandsdalen med Stryn og Sogn. Dette er grunnen til at det allerede i middelalderen ble bygd en stavkirke der disse to fjellovergangene møttes.

Turistatraksjonene i dag er blitt mer moderne. Slik at man finner Norsk fjellmuséum, steinsenter, bygdemuséum, Aukrust’s Flåklypa og Brimi-bui. Men, det er også hyggelig å finne gammel kultur som fortsatt er intakt, slik som de flere hundre år gamle vanningskanalene i kommunen.

Husdyrhold er en viktig næringsvei i kommunen. Sau, geit, kyr og tamrein går ute på beite over store deler av kommunen, og det er viktig for bøndene å kunne slå engene for å skaffe vinterfor til dyra. Dette er også viktig for det botaniske mangfoldet som er avhengig av at landskapet ikke gror igjen.
 

Geologi, klima og botanikk

Men man finner også spesielle arter på grunn av høyfjellet i kommunen. Snøgras Phippsia algida er eksempel på dette. Men, også det at liene på øvrig berggrunn er bratte og lange gir også et stort utvalg av konkurransesvake arter, slik som den store mengden sildrearter Saxifraga sp. i kommunen.

Det at kommunen inneholder en rekke isbreer fører til at elvene har vannføring hele sesongen, og i liten grad tørker ut. Dette kompenserer på en utmerket måte for at Lom ligger i et av landets mest nedbørsfattige områder.
 

Raubergstulen

Raubergstulen ligger på nøyaktig 1000 m.o.h. ved ferdselsveien mellom Lom, og Juvasshytta. Den har fått sitt navn fra en seter som lå på sydsiden av Rauberget. Dette er et område med karakteristiske morenehauger som navnet kommer av. Her ligger også Raubergstultjenn som vi botanikkere straks reagerte på på grunn av sin rødbrune overflate. Dette viste seg å være rusttjønnaks Potamogeton alpinus. Noen av ekskursjonsdeltakerne tok seg et kveldsbad her.

Vi var godt fornøyd med utvalget på frokostbordet. Middagene var god, norsk mat som vi kunne forsyne oss med selv slik at både storspisere og mer beskjedne kunne få en passende mengde kalorier. Vertskapet var hyggelig, selv om de til tider hadde problem med holde tritt med den høye hastigheten vi slukte middagen med.

Vi fikk disponere en egen sal i det ene av de to byggene som vi hadde rom i. Her var det kanskje ikke de mest sofistikerte sittegruppene, men vi fikk fri adgang til å montere opp et bord der vi kunne praktisere vår hobby. Trond og Kåre ordnet hver kveld med omkring 30 arter fra dagens fangst som botanisk gjettelek.
 

Bryologi

Det å analysere moser og artsbestemme dem er i stor grad basert på etterarbeid under mikroskop. Referenten er derfor ikke kjent med hvilke mosefunn som blei gjort. Men, kanskje kan vi håpe på et innlegg om dette i et Listéra? Selv om vi øvrige karplante-entusiaster hadde mer enn nok med å se på tradisjonell botanikk, vil vi gjerne høre om hvilke mosegodbiter vi også kunne ha fått med oss.
 

Søndag 1. august

Mandag 2. august

Øyentrøst er et tema som krever lupearbeid, og vi endte opp med at lia inneholdt fjelløyentrøst Euphrasia frigida og sansynligvis kjerteløyentrøst Euphrasia stricta, som var kraftigere og mer forgreinet, med antydning til langskafta kjertler på begeret.

Videre ble det funnet rynkevier Salix reticulata, fjelltistel Saussurea alpina, setermjelt Astragalus alpinus ssp. alpinus, reinmjelt Oxytropis lapponica, gulsildre Saxifraga aizoides i alle fargevarianter, snøsildre Saxifraga nivalis, reinrose Dryas octopetala, berggull Erysimum strictum, trådstarr Carex lasiocarpa, fjellkvein Festuca mertensii og blårapp Poa glauca. 

Etter hver som man kom seg oppover i lia dukket dvergmjølke Epilobium anagallidifolium, flekkmure Potentilla crantzii, marinøkkel Botrychium lunaria, rødsildre Saxifraga oppositifolia, aksfrytle Luzula spicata og dvergjamne Selaginella selaginoides opp. 

Det ble funnet nikkevintergrønn Orthilia secunda, perlevintergrønn Pyrola minor og norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica. Fra bergknapp-slekta ble det etter hver rapportert inn småbergknapp Sedum annuum, bitterbergknapp Sedum acre og lodnebergknapp Sedum villosum. 

Etter hvert som folk kom ned igjen til bilene ble det også inkludert fjellnøkleblom Primula scandinavica, melbær Arctostaphylos uva-ursi, marigras Hierochloë odorata ssp. odorata og mogop Pulastilla vernalis på lista.

Vi kjørte videre oppover dalen og passerte det flotte seterområdet ved Netosæter. Vi tok lunchen i kanten av Dalsvatn 760 m.o.h. Noen tok seg en dukkert i det varme sommerværet. I vannet fant vi småvasshår Callitriche palustris og sylblad Subularia aquatica. 

Etterpå botaniserte vi langs veien og fant mye lodnebergknapp Sedum villosum, svartaks Trisetum spicatum ssp. spicatum, rustjerneblom Stellaria longifolia, snauveronika Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia, skåresildre Saxifraga adscendens, rødsildre Saxifraga oppositifolia, mengder av gulsildre Saxifraga aizoides, svarttopp Bartsia alpina, rosenrot Rhodiola rosea, reinrose Dryas octopetala, fjelltistel Saussurea alpina, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, trefingerurt Sibbaldia procumbens, engsmelle Silene vulgaris, bergfrue Saxifraga cotyledon, tvebostarr Carex dioica, fjellstarr Carex norvegica ssp. norvegica og småsivaks Eleocharis quinqueflora.

Neste stopp ble ved Ulvotpå 780 m.o.h.. Her vokste det mye øyentrøst, men trolig var alt dette fjelløyentrøst Euphrasia frigida. Vi fant ellers norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica, lodnebergknapp Sedum villosum og stjernesildre Saxifraga stellaris. Langs bekken sto skavgras Equisetum hyemale, myrfrytle Luzula sudetica, myrmjølke Epilobium palustre og stjernestarr Carex echinata. Det ble også funnet en liten tettgreina bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris med hvite blomster, som trolig var varianten islandica. Det ble også en kort stopp ved avkjøringa til Måfå for å se på fossen.

Vi kjørte opp til dammen på Høydalsvatn 910 m.o.h., og parkerte der. Her er det en prektfull utsikt nedover Bøverdalen. I dette området fant vi broddtelg Dryopteris carthusiana, fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina, bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris, marinøkkel Botrychium lunaria, skogrørkvein Calamagrostis purpurea, stivstarr Carex bigelowii ssp. rigida og svartstarr Carex atrata.

Neste stopp ble nær utløpet av Bøvertunvann 940 m.o.h., der bilveien går bort til Hansbui. Dette er et meget spennende område med fyllitt-berg langs elva. Fra TBF-ekskursjonen i 1991 visste vi at det skulle finnes lapprose Rhododendron lapponicum på stedet. Vi fant denne lokaliteten. I tillegg ble det også funnet bjønnbrodd Tofieldia pusilla, rynkevier Salix reticulata, bittersøte Gentianella amarella ssp. amarella, gulsildre Saxifraga aizoides, reinmjelt Oxytropis lapponica, bergstarr Carex rupestris, fjellkurle Chamorchis alpina og fjellhvitkurle Pseudorchis straminea. 

Dette inspirerte oss til å søke litt grundigere og det dukket opp mogop Pulsatilla vernalis, brudespore Gymnadenia conopsea, buestarr Carex maritima, fjellstarr Carex norvegica ssp. norvegica, svartstarr Carex atrata, sotstarr Carex atrofusca og hodestarr Carex capitata.

Det ble også noe diskusjon om en øyentrøst, som vi fant, var lappøyentrøst Euphrasia salisburgensis eller fjelløyentrøst Euphrasia frigida. Referenten har i ettertid studert et dårlig lysbilde av planta, og sammenliknet med bilder av lappøyentrøst. Referenten tror at dette også må være fjelløyentrøst, selv om flikene på bladene var relativt lange og spisse?

Resten av kvelden tok de fleste det med ro ved Raubergstulen. Værvarselet for tirsdagen var bra. Mange av ekskursjonsdeltakerne hadde tatt sikte på en tur til Galdhøpiggen i løpet av uka. Selv, om det fortsatt var tidlig i uka, ble det derfor bestemt at tirsdagen skulle være fridag.
 

Tirsdag 3. august

Relativt mange kjørte opp til Juvasshytta, og de fleste av dem hadde bestillt brefører for å komme over Styggebreen mot Galdhøpiggen. De hadde en flott dag og kunne nye utsikten mot alle tindene. Noen valgte å botanisere i området ved Juvasshytta, og dette hadde vi fordel av når vi et par dager senere dro dit samlet.

Noen valgte å botanisere i liene rundt Raubergstulen, og de kunne rapportere inn 100 arter karplanter. Dette området skulle bli turmålet på fredagen, så derfor kommer jeg tilbake til artsmangfoldet her i referatet for denne dagen.

Noen valgte å ta en runde i Lom’s kulturtilbud. Lom kan f.eks. by på stavkirke, steinsenter, Aukrust’s Flåklypa og Brimibui.

Referenten var med i en bil som tok en runde via den gamle Strynefjellsveien til Stryn og med ferge fra Hellesylt inn Geirangerfjorden til Geiranger.

Også denne kvelden sto Trond og Kåre for den botaniske konkurransen. I og med det denne dagen var brakt inn planter fra mange lokaliteter, ble det noen ekstra utfordringer. F.eks. hadde referenten en skivebom på bladet til issoleia.
 

Onsdag 4. august

Vi fulgte stien opp mot Løyfti. Lia var svært artsrik. Vi fant etter kort tid bjønnbrodd Tofieldia pusilla, marinøkkel Botrychium lunaria, dvergjamne Selaginella selaginoides, gulstarr Carex flava, beitestarr Carex viridula, agnorstarr Carex pauciflora, hårstarr Carex capillaris ssp. capillaris, sveltull Trichophorum alpinum, gulsildre Saxifraga aizoides og fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum.

Videre oppover lia dukket skoggråurt Gnaphalium sylvaticum, bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris, småsmelle Silene rupestris, perlevintergrønn Pyrola minor, rødsildre Saxifraga oppositifolia, kattefot Antennaria dioica og bakkestjerne Erigeron acer ssp. opp.

Innunder en fjellskrent i lia (ca. 1000 m.o.h.) dukket vendelrot Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia, knoppsildre Saxifraga cernua, dvergmispel Cotoneaster scandinavicus og fjellodnebregne Woodsia alpina opp.
Videre oppover fant vi fjellbakkestjerne Erigeron borealis, fjelltistel Saussurea alpina, firblad Paris quadrifolia, kranskonvall Polygonatum verticillatum, rosenrot Rhodiola rosea og bergskrinneblom Arabis hirsuta.

Vi passerte en bekk på ca. 1060 m.o.h. Dette bekkefaret var svært rikt og kunne by på sotstarr Carex atrofusca, blankstarr Carex saxatilis, kastanjesiv Juncus castaneus, blader som vi var usikre på om var hestehov Tussilago farfara eller fjellpestrot Petasites firgidus, myrsauløk Triglochin palustris og hengeving Phegopteris connectilis. 

Vi fortsatte ennå et stykke oppover og fant setergråurt Gnaphalium norvegicum, trefingerurt Sibbaldia procumbens, klokkevintergrønn Pyrola media, kildemarikåpe Alchemilla glomerulans, glattmarikåpe Alchemilla glabra, enghumleblom Geum rivale og jonsokkoll Ajuga pyramidalis. Nå begynte det å rumle i magen til noen av dem som hadde vært på Galdhøpiggen, så vi stoppet og tok matpausa på ca. 1140 m.o.h.

Videre oppover gikk vi oppunder fjellskrenten. Her dukket fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina, fjelldronning Saxifraga cotyledon, myskegras Milium effusum, grønnkurle Dactylorhiza viride, fjellhvitkurle Pseudorchis straminea, fjellkvann Angelica archangelica ssp. archangelica, maiblom Maianthemum bifolium, trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, rynkevier Salix reticulata, fjelljamne Diphasiastrum complanatum ssp. complanatum, bergrublom Draba norvegica og fjellbakkestjerne Erigeron borealis opp. 

Vi fant også både skogburkne Athyrium filix-femina og fjellburkne Athyrium distentifolium og kunne greit sammenlikne formen på sporehopene.

Når vi var kommet opp lia, kom vi oss inn på ei flate på drøyt 1200 m.o.h. Her var det mengder av gulsildre Saxifraga aizoides, men vi fant også brudespore Gymnadenia conopsea, mogop Pulsatilla vernalis og et felt fullt av marinøkkel Botrychium lunaria. 

Videre innover flata vestover ble artsutvalget mer sparsomt, men vi kunne notere torvull Eriophorum vaginatum, snøull Eriophorum scheuchzeri, frynsestarr Carex magellanica ssp. irrigua, rypestarr Carex lachenalii, bergstarr Carex rupestris, tranestarr Carex buxbaumii ssp. mutica, sveltstarr Carex pauciflora, fjellstjerneblom Stellaria borealis og greplyng Loiseleuria procumbens.

Etterhvert nærmet vi oss bekken fra Høyøyin (ca. 1100 m.o.h.) og kom ned på traktorveien opp til Tverrbytnet . Vi fant liljekonvall Convallaria majalis, stjernestarr Carex echinata og legevintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia. Vi spiste resten av matpakka før vi gikk traktorveien de 2 kilometrene tilbake til Høydalssæter.

Men, nå fikk vi et problem. Kåre og Norman dukket ikke opp ved bilene. De fleste bilene lot vi returnere til Raubegstulen, mens 2 av bilene ble stående for å vente. Vi ventet i 30 minutter, da gikk referenten og Magne tilbake langs traktorveien mot Tverrbytnet uten på få kontakt med dem. En halv time senere fikk vi omsider øye på dem oppe i lia der vi hadde gått opp tidligere på dagen. De hadde bare valgt å gå en ekstra runde på veien tilbake.

Men, takket være dette fikk vi også øye på ei geit som hadde satt fast hodet i et hull et et nettinggjerde. Vi prøvde å få den løs, uten å greie dette. Vi kontaktet budeia på sætra, som kunne fortelle at det ikke var første gang denne geita hadde stukket hodet inn i dette hullet!

På Raubergstulen ble det igjen en god middag, og botanisk konkurranse.
 

Torsdag 5. august

Vi fant ca. 20 eksempalarer av rosekarse på grus langs riksveien. I tillegg fant vi finnmarksiv Juncus arcticus, en rublom som trolig var bergrublom Draba norvegica, marinøkler Botrychium lunaria, rødflangre Epipactis atrorubens og aurskrinneblom Cardamidopsis petraea.

Etterpå kjørte vi opp til Bøvertun (950 m.o.h.) og parkerte der. Vi gikk stien opp mot Bøvertunhølet. Underveis fant vi trefingerurt Sibbaldia procumbens, fjellfiol Viola biflora, fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina og knoppsildre Saxifraga cernua. 

Bakken var dekket av kryssningen mellom polarvier og rynkevier Salix polaris x reticulata. Høyere opp dukket bittersøte Gentianella amarella ssp. amarella og dvergjamne Selaginella selaginoides opp.

Oppover mot Bøvertunhølet (ca. 1180 m.o.h.) dukket rypestarr Carex lachenalii, fjellskrinneblom Arabis alpina, grønnbrukne Dactylorhiza viride, dvergmjølke Epilobium anagallidifolium, sotstarr Carex atrofusca og ullvier Salix lanata ssp. lanata opp. 

Det ble også funnet hårstarr Carex capillaris ssp. capillaris, svartstarr Carex atrata, blankstarr Carex saxatilis, bergstarr Carex rupestris, bjønnbrodd Tofieldia pusilla, reinmjelt Oxytropis lapponica, setermjelt Astragalus alpinus ssp. alpinus, snøbakkestjerne Erigeron uniflorus ssp. uniflorus, skåresildre Saxifraga adscendens, snøsøte Gentiana nivalis, bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris, marinøkkel Botrychium lunaria, fjellsmelle Silene acaulis, flekkmure Potentilla crantzii, mogop Pulsatilla vernalis og enghumleblom Geum rivale.

Langs bekken inne i Bøvertunhølet ble det funnet mange sildrearter. Innen et område på et par kvadratmeter sto grannsildre Saxifraga tenuis, stjernesildre Saxifraga stellaris, tuesildre Saxifraga cespitosa, bekkesildre Saxifraga rivularis, gulsildre Saxifraga aizoides, rødsildre Saxifraga oppositifoia og knoppsildre Saxifraga cernua. 

Også her ble det spørsmål om vi fant hestehov Tussilago farfara eller fjellpestrot Petasites frigidus. Referenten mener at bladformen i dette tilfellet likner mest på fjellpestrot.

De sprekeste fortsatte videre oppover, og det ble funnet fjellhvitkurle Pseudorchis straminea, fjellgulaks Anthoxanthum alpinum, strengstarr Carex chordorrhiza og blindurt Silene wahlbrgella. 

Vi var etterhvert kommet oss opp på Høyfjellet og åpnet nistepakka på en topp på 1350 m.o.h. Herfra kunne vi se Skardstinden (2373 m.o.h.) i Galdhøpiggmasivet og Smørstabbtinden (2208 m.o.h.).

Vi tok oss god tid på toppen og botaniserte mens vi beveget oss gradvis ned mot Bøvertunhølet igjen. Vi fant fjell-lok Cystopteris montana, fjellkattefot Antennaria alpina, gullmyrklegg Pedicularis oederi, norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica, fjellsvæve Hieracium sect. Alpina, reinrose Dryas octopetala, fjellmarinøkkel Botrychium boreale og myrtust Kobresia simpliciuscula ssp. simpliciuscula.

Langs bekken lenger nede sto snøull Eriophorum scheuchzeri,  fjellbunke Deschampsia alpina og polarkarse Cardamine pratensis ssp. polemonioides.

Tidspunktet som vi hadde avtalt da alle skulle være nede ved bilene, nærmet seg raskt. Derfor ble det en rask marsj ned den bratte stien. Men, vi noterte oss likevel seterarve Sagina saginoides og lodnebergknapp Sedum villosum underveis.

Resten av dagen roet vi oss på Raubergstulen. Etter hvert ble det en god middag og botanisk gjettelek.
 

Fredag 6. august

Vi kjørte deretter inn til Sommerskisenteret for å botanisere på ”Norges tak”. Vi vasset i snø opp til Gjuvflyi på 1930 m.o.h. Her noterte vi oss alle arter vi fant, og dette kom totalt opp i 13 arter. Dette var musøre Salix herbacea, fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, fjellsmelle Silene acaulis, issoleie Ranunculus glacialis, høyfjellskarse Cardamine bellidifoila, tuesildre Saxifraga cespitosa, rødsildre Saxifraga oppositifolia, buefrytle Luzula arcuata ssp. arcuata, stivstarr Carex bigelowii ssp. rigida, geitsvingel Festuca vivipara ssp. vivipara, mjukrapp Poa flexuosa, snøgras Phippsia algida og fjellbunke Deschampsia alpina. Spesielt vakte snøgras begeistring.

Et par av turdeltakerne valgte å følge den gamle stien ned igjen til Raubergstulen. Men, de fleste brukte bil ned bakken igjen. Vi la ut på vandring straks vi var nede. Vi gikk bort til den nærmeste haugen i Ljoslifjellet og tok nistepausa der.

De som ville, blei deretter med på en botaniseringsrunde i Ljoslifjellet inn mot skrenten på Dugurdsmålkampen. Vi beveget oss mellom punktene MP 678 430 WGS (Raubergstulen på 1000 m.o.h.) og MP 671 416 WGS (1200 m.o.h.). Det ble laget kryssliste for denne turen. 

Men, noen kommentarer bør tilføyes. På 1060 m.o.h. ble det funnet gaukesyre Oxalis acetosella, og dette er høyere en høyeste angivelse i Lid’s flora fra 1994. Det ble funnet småtveblad Listera cordata på ca. 1150 m.o.h. Det ble også denne gang funnet blader i et bekkesig på ca. 1150 m.o.h. som enten er hestehov Tussilago farfara eller fjellpestrot Petasites frigidus. Referenten mener at utformingen minner mest om fjellpestrot. Det ble funnet smånøkkel Androsace septentrionalis og åkersvineblom Senecio vulgaris på Raubergstulen på 1000 m.o.h. I alt ble det funnet 192 arter/underarter. Det må også bemerkes at vi ikke fikk noen registrering på tepperot Potentilla erecta, selv om vi på slutten av turen var på spesiell jakt etter denne.

Etter middagen ble det igjen en botanisk gjettelek ved Trond og Kåre.

Lørdag 7. august

Da det pene, varme været fortsatt holdt seg, valgte referenten å ta en tur til Galdhøpiggen, siden han hadde vært på Geirangerfjorden på tirsdagen. Derfor er referatet fra denne dagen laget av Trond Risdal:

*** *** *** ***

Til frokost måtte vi si farvel til seks av deltagerne som av forskjellige grunner måtte si takk for seg. To av gruppa dro til Galdhøpiggen, mens de resterende 14 stykker la ut på tur til Meadalen i flott vær. Første stopp var litt syd for Soleggen fjellstue hvor vi kunne beskue den lokale ”levada”. For ca 150 år siden hadde bygdefolket gått sammen om å bygge en vanningskanal på 20 km. ned til den tørre Lom-bygda. Vi så kanalen på nært hold og noterte samtidig snøsøte Gentiana nivalis, gulsildre Saxifraga aizoides, myrfrytle Luzula sudetica, aksfrytle L. spicata, fjellsmelle Silene acaulis og mogop Pulsatilla vernalis.

Vi kjørte tilbake til Soleggen fjellstue og startet opp stien til Læshøi. En fin sti med god utsikt førte oss etter hvert opp mot toppen på ca 1200 m.o.h. Vi startet straks opp med våre nå gode venner snøsøte og bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris. Videre  ble notert hårstarr Carex capillaris ssp. capillaris, skåresildre Saxifraga adscendens, lodnerublom Draba incana og i bergveggene lyste det hvitt av flotte bergfruer Saxifraga cotyledon. 

Vi noterte setermjølke Epilobium hornemannii, rosenrot Rhodiola rosea, flekkmure Potentilla crantzii, tyrihjelm Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale, dvergmispel Catoneaster scandinavicus, evjesoleie Ranunculus reptans, hvitmaure Galium boreale, rød jonsokblom Silene dioica, bergrublom Draba norvegica (?), gran Picea abies ssp. abies, småsmelle Silene rupestris, tranestarr Carex buxbaumii ssp. mutica, polarkarse Cardamine pratensis ssp. polemonioides, trådsiv Juncus filiformis, snauveronica Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia, blankstarr Carex saxatilis, setermjelt Astragalus alpinus ssp. alpinus, seterarve Sagina saginoides, fjellfiol Viola biflora, knoppsildre Saxifraga cernua, bakkestjerne Erigeron acer ssp. acer, fjelltjæreblom Viscaria alpina og to lokaliteter med snømure Potentilla nivea. 

Videre så vi rødsildre Saxifraga oppositifolia, trefingerurt Sibbaldia procumbens, blårapp Poa glauca, fjellstarr Carex norvegica ssp. norvegica og perlevintergrønn Pyrola minor. Etter en lunsjrast på toppen med nydelig utsikt, tok vi oss nedover og noterte et par eksemplarer av fjellmarinøkkel Botrychium boreale, videre stjernesildre Saxifraga stellaris og sisselrot Polypodium vulgare. 

Nå var deltagerne så varme og svette at neste stopp måtte bli badeplassen på solsiden av Vågåvatn. Etter bad og mat for noen, så vi strandrug Leymus arenarius, stolpestarr Carex nigra ssp. juncella, blankstarr C. saxatilis og finnmarkssiv Juncus arcticus.

*** *** *** ***

Etter middagen denne dagen, ble det en hyggestund i forsamlingsrommet vårt. De som hadde stått for arangementet fikk ekstra oppmerkssomhet denne kvelden. Referenten vil benytte anledningen til å takke for boka ”Sognefjellsveien”. Referenten vil også benytte anledningen til å takke alle turdeltakere for samværet denne uka. Alle bidro på hver sin måte til at det ble en vellykket uke.

Søndag 8. august

Vi hadde bestillt tidlig frokost. Alle hadde en lang reisedag foran seg. Det ble mange avskjedsklemmer. Man kunne tenke tilbake på rike dager i sstrålende sommervær, i et av landets flotteste fjellflora-områder, og i en fantastisk natur. 

Da gjenstår det bare å ønske TBF’s medlemmer velkommen til en ny ukesutflukt i 2005.