2. Nærmere beskrivelse av området. 

Beligenhet, areal, kartreferanse 

Området ligger på østsiden av Huglo mellom Store Brandvikjo i nord og Lille Brandvikjo i sør. Mot vest er området avgrenset av Høgehaugen. 

Arealet er ca. 100 da. 

Kartblad N50 Husnes 
 
 

Loklaklima. 

Området ligger lunt til og er orientert mot øst - sør/øst. Det ligger i le for kalde nordlige og vestlige vinder, og området har dermed et gunstig lokalklima. 
 

Topografi. 

Området er høgest i vest og heller mot øst. Midt over neset i N-S retning finner vi en senkning i terrenget som er stort sett flat. Senkningen er avgrenset i vest av en bratt skrent. 

Hele området ligger under 50 moh. 
 

Geologi - Jordsmonn 

I den vestlige delen av området finner vi kvartskeratofyr. Dette er den vanligste bergarten på Huglo og dekker mer enn 90% av øya. 

Dette er en hard og sur bergart som forvitrer dårlig og gir lite og fattig jordsmonn. 

Øst for kvartskeratofyren finner vi en smal stripe av fylitt i N-S retning. 

Bergarten i resten av området er kalkspatmarmor. 

Alle bergartene er av antatt Kambro-ordovicisk alder og tilhører Hardangergruppen. 

Kalkspatmarmoren kommer klart til syne i strandsonen der en også finner store løse blokker av bergarten. Her ser en også tydelig skillet mellom den overliggende fylitten og kalkspatmarmor. 

Både fylitt og kalkspatmarmor forvitrer lett og gir opphav til et godt jordsmonn. Kalkspatmarmor er en relativt sjelden bergart i Stord kommune. Den er spesiell ved at den frigir mineraler som er gunstig for plantevekst og gir grunnlag for spesielle arter. 

I en sørvendt skrent mot Sandvikjo fant vi kalktuff. 
 

Vegetasjon. 

Kontrastene i berggrunnen (geologien) viser tydelig igjen i vegetasjonen. 

Når vi kommer inn i området fra vest domineres vegetasjonen av de sure bergartene 

Treskiktet består i hovedsak av spredt småvokst furu. 

Feltskiktet her er dominert av lyngvekster og urter som trives på fattig grunn. 

Vi vil spesielt nevne at denne del av området er rik på purpurlyng. Purpurlyng er en hyperoceanisk art og har en ekstremt vestlig utbredelse hos oss. Den har sin østgrense i Norge på Ånuglo, og forekomsten her er derfor blant de øsligste i landet. 

Fra Høgdehaugen har en godt utsyn mot resten av området, og kontrastene i landskap og vegetasjon framtrer svært tydelig. 

Ved overgang til fylitt/kalkområdet finner vi et markant skille i vegetasjonen, og videre mot øst har vi en typisk varmekjær skog dominert av løvtrær. 

Denne delen av området har et visst urskogspreg der en finner en rekke element som er typisk for slik skog. 

En finner trær i alle aldre - fra små busker av løvtrær til meget grovvokste former av furu, kristorn, osp og hassel. 

Eksempel på stammeomkrets: 

Furu: 254 cm, 248 cm. 

Kristorn: 160 cm, 117 cm, 110 cm. 

Osp: 131 cm 

Hassel: 160 cm, 126 cm. 

Området bærer lite preg av hogst, og en finner døde trær og læger overalt i området. 

En slik struktur i skogen gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold, og slik skog finner en sannsynligvis lite av i Stord kommune. 

Deler av området minner om Brandvikjelio, men er mer uberørt. 

Sammensetningen av treskiktet varierer en del i området. 

I skråningen mot øst og sør-øst var treskiktet variert og besto av kristorn, hassel, osp, barlind,  rogn, gråor, bjørk, alm, hegg, trollhegg, krossved og furu. 

Gråor er kun funnet noen få steder i Stord kommune der svartoren ellers dominerer. 

Feltskiktet var her tett bevokst med bergflette som også vokste oppover trestammene. Det var ellers stor forekomst av skogbingel som dominerte feltskiktet i hele området. 

Bunnskiktet er rikt på en rekke ulike moser og lav (ikke artsbestemt). 

Sandvikjo og området omkring var tett bevokst med ung osp, noe som tyder på at dette området har vært nyttet tidligere. I strandsonen vokser store eksemplarer av nyperose og flere surapal. 

På Lille Brandvikneset og ned mot Store Brandvikjo dominerer hassel i treskiktet. Hassel forekommer i alle aldersklasser og en del svært store trær finnes i de nordvendte områdene. Omkrets på 160 cm ble målt, noe som er svært stort for hassel. 

Finere hasselskog finnes ikke i Stord kommune og sannsynligvis ikke i hele Sunnhordland. 

Helt øst i området på toppen av neset finnes et karstlandskap. 

Mellom Sandvikjo og Store Brandvikjo ligger et fuktområde der det samler seg vann i nedbørsperioder. 
 

Artsliste planter: 

kristorn, hassel, ask, eik, osp, barlind,  lønn, rogn, rognasal, gråor, bjørk, alm, hegg, trollhegg,  villapal, nyperose, krossved furu, einer, bjørnebær, vivendel, purpurlyng, tyttebær, krekling, vendelrot, strandkjempe, tangmelde, strandvindel, kvassdå, forglemmegei, mjødurt, jordnøtt, stankstorkenebb, skogstorkenebb, marikåpe, krypsoleie, tveskjegget veronika, legeveronika, skogfredløs, markjordbær, tepperot, skvallerkål, villin, blåklokke, øyentrøst, bitterbergknapp, strandløk, kranskonvall, blåfjør, smalkjempe,  fagerperikum, skogbingel, kusymre, akeleie, kvitveis, gaukesyre, enghumleblom, skogstjerne,   breiflangre, skogsalat, skogfiol,   grøftesoleie, skjørlok, gjeldkarve einstape, geitsvingel, geittelg, sauetelg, raggtelg,  broddtelg, ormtelg,  hengeving, skogburkne,  svartburkne, grønnburkne, murburkne, fugletelg, falkebregne, bjønnkam, stranderug, hengeaks, engrapp, englodnegras, gulaks, hjertegras, 
 

Moser: fagermose, krusfellmose 

Pattedyr: 

hare, hjort, ekorn, smågnagere. 

Virvelløse dyr: Ikke undersøkt 

3. Spesielle kvaliteter. 

Området kan karakteriseres ved følgende kvaliteter: 

- uberørthet, urskogspreg, stort biologisk mangfold 

- unik hasselskog 

- grovvokste trær av mange slag. 

- grunnlag for naturopplevelser 

- tilgjengeligheten er best fra sjøen , fin badevik. 

- godt referanseområdet for forskning og undervisning. 

4. Trusler mot området. 

De største truslene mot området i dag er hogst og bebyggelse. 

5. Vurdering av området. 

Med de kvaliteter vi har henvist til,  må dette området betraktes som et unikt område i Stord kommune. Geologi og beliggenhet er de viktigste årsakene til disse kvalitetene. 

Området må ansees som en viktig nøkkelbiotop. 

6. Videre undersøkelser 

Botaniske studier av planter i bunn- og feltskikt. 

Stadfesting av forekomst av gråor. 

Fugl 

Pattedyr 

Virvelløse dyr. 

7. Området er kartlagt av. 

Arne Vatten, Kristen Benonisen og Per Fadnes. 

Dato for undersøkelser: 010497