Lille Brandvikneset.
2. Nærmere beskrivelse av området.
Beligenhet, areal, kartreferanse
Området ligger på østsiden av
Huglo mellom Store Brandvikjo i nord og Lille Brandvikjo i sør.
Mot vest er området avgrenset av Høgehaugen.
Arealet er ca. 100 da.
Kartblad N50 Husnes
Loklaklima.
Området ligger lunt til og er orientert
mot øst - sør/øst. Det ligger i le for kalde nordlige
og vestlige vinder, og området har dermed et gunstig lokalklima.
Topografi.
Området er høgest i vest og heller
mot øst. Midt over neset i N-S retning finner vi en senkning i terrenget
som er stort sett flat. Senkningen er avgrenset i vest av en bratt skrent.
Hele området ligger under 50 moh.
Geologi - Jordsmonn
I den vestlige delen av området finner
vi kvartskeratofyr. Dette er den vanligste bergarten på Huglo og
dekker mer enn 90% av øya.
Dette er en hard og sur bergart som forvitrer dårlig
og gir lite og fattig jordsmonn.
Øst for kvartskeratofyren finner vi en smal
stripe av fylitt i N-S retning.
Bergarten i resten av området er kalkspatmarmor.
Alle bergartene er av antatt Kambro-ordovicisk
alder og tilhører Hardangergruppen.
Kalkspatmarmoren kommer klart til syne i strandsonen
der en også finner store løse blokker av bergarten. Her ser
en også tydelig skillet mellom den overliggende fylitten og kalkspatmarmor.
Både fylitt og kalkspatmarmor forvitrer lett
og gir opphav til et godt jordsmonn. Kalkspatmarmor er en relativt sjelden
bergart i Stord kommune. Den er spesiell ved at den frigir mineraler som
er gunstig for plantevekst og gir grunnlag for spesielle arter.
I en sørvendt skrent mot Sandvikjo fant
vi kalktuff.
Vegetasjon.
Kontrastene i berggrunnen (geologien) viser
tydelig igjen i vegetasjonen.
Når vi kommer inn i området fra vest
domineres vegetasjonen av de sure bergartene
Treskiktet består i hovedsak av spredt småvokst
furu.
Feltskiktet her er dominert av lyngvekster og urter
som trives på fattig grunn.
Vi vil spesielt nevne at denne del av området
er rik på purpurlyng. Purpurlyng er en hyperoceanisk art og har en
ekstremt vestlig utbredelse hos oss. Den har sin østgrense i Norge
på Ånuglo, og forekomsten her er derfor blant de øsligste
i landet.
Fra Høgdehaugen har en godt utsyn mot resten
av området, og kontrastene i landskap og vegetasjon framtrer svært
tydelig.
Ved overgang til fylitt/kalkområdet finner
vi et markant skille i vegetasjonen, og videre mot øst har vi en
typisk varmekjær skog dominert av løvtrær.
Denne delen av området har et visst urskogspreg
der en finner en rekke element som er typisk for slik skog.
En finner trær i alle aldre - fra små
busker av løvtrær til meget grovvokste former av furu, kristorn,
osp og hassel.
Eksempel på stammeomkrets:
Furu: 254 cm, 248 cm.
Kristorn: 160 cm, 117 cm, 110 cm.
Osp: 131 cm
Hassel: 160 cm, 126 cm.
Området bærer lite preg av hogst, og
en finner døde trær og læger overalt i området.
En slik struktur i skogen gir grunnlag for et rikt
biologisk mangfold, og slik skog finner en sannsynligvis lite av i Stord
kommune.
Deler av området minner om Brandvikjelio,
men er mer uberørt.
Sammensetningen av treskiktet varierer en del i
området.
I skråningen mot øst og sør-øst
var treskiktet variert og besto av kristorn, hassel, osp, barlind,
rogn, gråor, bjørk, alm, hegg, trollhegg, krossved og furu.
Gråor er kun funnet noen få steder
i Stord kommune der svartoren ellers dominerer.
Feltskiktet var her tett bevokst med bergflette
som også vokste oppover trestammene. Det var ellers stor forekomst
av skogbingel som dominerte feltskiktet i hele området.
Bunnskiktet er rikt på en rekke ulike moser
og lav (ikke artsbestemt).
Sandvikjo og området omkring var tett bevokst
med ung osp, noe som tyder på at dette området har vært
nyttet tidligere. I strandsonen vokser store eksemplarer av nyperose og
flere surapal.
På Lille Brandvikneset og ned mot Store Brandvikjo
dominerer hassel i treskiktet. Hassel forekommer i alle aldersklasser og
en del svært store trær finnes i de nordvendte områdene.
Omkrets på 160 cm ble målt, noe som er svært stort for
hassel.
Finere hasselskog finnes ikke i Stord kommune og
sannsynligvis ikke i hele Sunnhordland.
Helt øst i området på toppen
av neset finnes et karstlandskap.
Mellom Sandvikjo og Store Brandvikjo ligger et
fuktområde der det samler seg vann i nedbørsperioder.
Artsliste planter:
kristorn, hassel, ask, eik, osp, barlind,
lønn, rogn, rognasal, gråor, bjørk, alm, hegg, trollhegg,
villapal, nyperose, krossved furu, einer, bjørnebær, vivendel,
purpurlyng, tyttebær, krekling, vendelrot, strandkjempe, tangmelde,
strandvindel, kvassdå, forglemmegei, mjødurt, jordnøtt,
stankstorkenebb, skogstorkenebb, marikåpe, krypsoleie, tveskjegget
veronika, legeveronika, skogfredløs, markjordbær, tepperot,
skvallerkål, villin, blåklokke, øyentrøst, bitterbergknapp,
strandløk, kranskonvall, blåfjør, smalkjempe,
fagerperikum, skogbingel, kusymre, akeleie, kvitveis, gaukesyre, enghumleblom,
skogstjerne, breiflangre, skogsalat, skogfiol,
grøftesoleie, skjørlok, gjeldkarve einstape, geitsvingel,
geittelg, sauetelg, raggtelg, broddtelg, ormtelg, hengeving,
skogburkne, svartburkne, grønnburkne, murburkne, fugletelg,
falkebregne, bjønnkam, stranderug, hengeaks, engrapp, englodnegras,
gulaks, hjertegras,
Moser: fagermose, krusfellmose
Pattedyr:
hare, hjort, ekorn, smågnagere.
Virvelløse dyr: Ikke undersøkt
3. Spesielle kvaliteter.
Området kan karakteriseres ved følgende
kvaliteter:
- uberørthet, urskogspreg, stort biologisk
mangfold
- unik hasselskog
- grovvokste trær av mange slag.
- grunnlag for naturopplevelser
- tilgjengeligheten er best fra sjøen ,
fin badevik.
- godt referanseområdet for forskning og
undervisning.
4. Trusler mot området.
De største truslene mot området i
dag er hogst og bebyggelse.
5. Vurdering av området.
Med de kvaliteter vi har henvist til, må
dette området betraktes som et unikt område i Stord kommune.
Geologi og beliggenhet er de viktigste årsakene til disse kvalitetene.
Området må ansees som en viktig nøkkelbiotop.
6. Videre undersøkelser
Botaniske studier av planter i bunn- og feltskikt.
Stadfesting av forekomst av gråor.
Fugl
Pattedyr
Virvelløse dyr.
7. Området er kartlagt av.
Arne Vatten, Kristen Benonisen og Per Fadnes.
Dato for undersøkelser: 010497
|