Junkerdal nasjonalpark ligger i regnskygge i forhold til  Svartisen, og har et forholdsvis varmt og tørt sommerklima. Klimaet og gunstig berggrunn har gitt livsgrunnlag til svært mange plantearter. Plantelivet i de østlige delene ble fredet allerede i 1928 og fredingen ble utvida i 1935.

I nasjonalparken finnes en rekke ”plantefjell” med stor botanisk rikdom. Flere av vegetasjonstypene er generelt sjeldne så som kantlynghei og reinrosehei med lapprose. Mange av plantene i nasjonalparken finnes ellers bare lengre nord, eller på andre kontinenter. Noen av spesialitetene er grønlandsstarr, tromsvalmue, halvkulerublom, svartbakkestjerne og fjellsolblom som alle har sin sørgrense her. Andre sjeldne planter i nasjonalparken er høgfjellsklokke, sølvkattefot, brann- og lodnemyrklegg.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
 

JUNKERDALEN. BOTANISK SENSASJON

Fra Storjord i Saltdal tar Junkerdalen av mot øst. Dalen skjærer seg
inn som en trang kløft mellom Tjørnfjellet i sør og Solvågfjellet med
den praktfulle Solvågtind i nord. Etter en drøy halvmil vider dalen seg
ut og er en åpen fjelldal inn mot Graddis og grensen mot Sverige.

Tidligere gikk en dårlig kjerrevei langs elva opp gjennom gjelet,
som kalles Junkerdalsura, til nød kunne en bil ta seg fram. Nå er Rv
77 lagt oppe i lia på sørsiden av elva. En fottur langs den gamle veien
er en opplevelse for alle som er interessert i botanikk. Men la presse
og herbarium bli hjemme! Floraen i Junkerdalen er fredet.

Den enestående plantevekst skyldes lun beliggenhet, rikelig vann
og kalkrik jord. l Junkerdalsura fins en blanding av varmekjære plan-
ter og tallrike fjellplanter som har sklidd ned fra Solvågtind. Der er
enger med gul ballblom, der er fjellflokk og tyrihjelm. De store rast
feltene er rik grobunn for rødsildre, fjellsmelle og mange flere, l bjør-
keskogen vokser den staselige orkide fruesko (marisko). Tindved, et
lite tre med sølvglinsende blad, klarer seg dårlig i konkurransen med
andre busker og trær. l Junkerdalen dannes åpne, lyse rasfelt, og der
finner tindveden raskt fotfeste, inntil annen vegetasjon skygger den
ut.

Over tregrensen fins en sjelden kuriositet, en botanisk gåte: grøn-
landsstarr. Den vokser forøvrig bare på Grønland og i Nord-Amerika.
Hvordan har denne lille, uanselige planten funnet veien til Junker-
dalsura? Teorien om nunatakker gjennom istiden holder ikke her, for-
di geologene hevder at slike ikke fantes i disse områdene. Hver eneste
viltvoksende rhododendron, den vakre lapperosen, fins i Junkerda-
len. Her kan vi ikke ramse opp alt som vokser i Junkerdalen, bare
nevne eksempler som brannmyrklegg, rosekarse og kastanjesiv.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.