Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Sted: Vasslifjellet, Jondal kommune
Hardanger
Fylke: Hordaland
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Kilde: http://www.uib.no/bot/nbfv/ref.htm#10-9-2000  

Norsk malurt, Artemisia norvegica, funnet ved Jondal i Hardanger


Tur til Jondal, 26.-27. august 2000. 

Vi var 10 personer som denne fine augusthelgen hadde som mål å se norsk malurt, Artemisia norvegica, på Vasslifjellet ved Jondal i Hardanger. Vi bestemte oss for å bruke en hel dag på reisen fra Bergen til  Jondal, og stoppet flere steder på veien. 

Første stopp ble en liten avstikker vestover til fergekaia på Gjermundshavn, hvor vi skulle se på fine strandberg med mange Sorbus-arter. Da vi kom dit, så vi det sørgelige, at området blir «spist» opp av bebyggelse, hager og industri. Men vi fant likevel blant annet lodnebregne Woodsia ilvensis, olavsskjegg Asplenum septentrionale, murburkne A. ruta-muraria, bergfrue Saxifraga cotyledon, smørbukk Sedum telephium, kystbergknapp Sedum anglicum, knopparve Sagina nodosa og rundskolm Anthyllis vulneraria på bergene mot sjøen. I skogkanter og kratt fant vi kjøttnype Rosa dumalis, bustnype R. villosa ssp. mollis, kristtorn Ilex aquifolium og til sammen fire arter av rogneslekta: rogn Sorbus aucuparia, fagerrogn S. meinichii, rognasal S. hybrida og småasal S. subarranensis. Det var bare få individer av hver art, og særlig er småasalen blitt sjelden: kun ett eksemplar fantes tilbake. 

Videre på vei østover igjen hadde vi et kort stopp langs veien ved den kjente forekomsten av kongsbregne Osmunda regalis like ved riksveien mellom Gjermundshamn og Mundheim, for de som ikke hadde sett denne bregnen før. 

Neste stopp ble ved Nedrenes, en avstikker like øst for Mundheim ut mot Hardanger­fjorden, som heter Bondesund, nordøst for Varaldsøy. Vi kjørde ned til kaia og vandret langs stranda sørover mot Kråke i et idyllisk område i fint vær. Først gikk vi over en rullesteinstrand, hvor vi fant tangmelde Artriplex prostrata, klengemaure Galium aparine, strandstjerne Aster tripolium og havstarr Carex paleacea. Videre kom vi inn i et område med bratte svaberg med velutviklet strandbergflora. Her var mengder av blant andre svartburkne Asplenium trichomanes, olavsskjegg A. septentrionale og murburkne A. ruta-muraria. Et par steder fant vi også planter som må ha vært hybriden mellom olavsskjegg og murburkne. Sammen med småburknene noterte vi lodnebregne Woodsia ilvensis, steinstorkenebb Geranium columbinum, bergfrue Saxifraga cotyledon, smørbukk Sedum telephium og småsmelle Silene rupestris. 

Vel fremme i Jondal la vi kveldsturen østover til Herand og så på de fine hellerissningene der. Videre så vi på vegetasjonen i berghamrene under Ravnaberget. Vegetasjonen er preget av en del varmekjære og østlige arter som rødknapp Knautia arvensis, sølvmure Potentilla argentea, filtkongslys Verbascum thapsus, hvitmaure Galium boreale,  kransmynte Clinopodium vulgare, haremat Lapsana communis, kjempesvingel Festuca gigantea, lundgrønaks Brachypodium silvaticum, tranehals Erodium cicutarium og kantkonvall Polygonatum odoratum. I skyggefulle partier var barlind Taxus baccata hyppig, og vi kom over et større bestand av stortrollurt Circaea lutetiana. Mengder av småborre Arctium minus og kyståkermåne Agrimonia procera vitnet om at også hjorten ferdes under hamrene her. På bergene mot sjøen fant vi bl. a. steinstorkenebb Geranium columbianum, knegras Danthonia decumbens og blåstarr Carex flacca. Slitne etter en lang dag, passet det utmerket med grilling på brygga i Jondal den fine sensommerkvelden. 

Neste dag var det klart for turens hovedattraksjon: norsk malurt Artemisia norvegica. Vi kjørte bilene opp til Bosvatnet, og gikk innover myrene som bugnet av molter. Oppstigningen til Vasslifjellet (1036 m o.h.) er bratt, men ikke vanskelig, og litt ned på nordsiden av toppen, fant vi malurten på rabbene i en sur vind. Forekomsten omfatter så vidt vi kunne faststlå noen få hundre småplanter over et område på om lag 150 ´ 350 m. Bare ganske få planter hadde utviklet blomstrende skudd i år. Det er forunderlig å tenke på at denne arten kan ha overlevd her siden istiden. 

Heidi Lie Andersen & Per Harald Salvesen