Det meste av berggrunnen på Hardangervidda består av grunnfjell-
bergarter, kalkrike skiferlag og lavabergarter. De næringsrike berg-
artene fins mest i den nordvestre delen, mens det næringsfattige
grunnfjellet dominerer mot sørøst, l sørøst finner vi mange steder la-
vabergarter som er skjøvet over skiferlagene. Hårteigen er et typisk
eksempel på dette. Denne karakteristiske toppen er rester av et
kjempemessig fjellflak som i jordens oldtid ble løsrevet fra nordvest-
kanten av Norge og skjøvet inn mot Vidda som et dekke. Ytre geo-
logiske krefter har fjernet det meste av dekket, og bare de hardeste
bergarter er blitt stående igjen som isolerte rester, som f.eks.
Hallingskarvet, Hardangerjøkulen og Hårteigen.

Botanikeren Christen Smith og J. Fr. Schouw besteg Hårteigen 18.
august 1812 med prost Nils Hertzberg fra Ullensvang. Men Smith
syntes ikke om utsikten: ... «Udsigten fra dette ophøiede Sted var
ingenlunde behagelig, da man som sedvanlig fra de høie Fjelde intet
øiner uden nøgne Fjellkeder og Snee.» (DNT årbok 1978).

Merket rute tar opp til toppen fra Hårteigens østside. Først opp en
bratt kløft, hvor ofte snøfonn, derfra inn på berget til høyre, hvor bol- .
ter og streng. Hvis fonnen i kløften er hard og glatt kan bestigningen
være vanskelig. Flott utsikt fra toppen: Sandfloeggen og Solfonn i S,
Tresfonn i NV, Hardangerjøkulen og Hallingskarvet i NØ og Gausta
langt i SØ.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.