Du finner neppe mange sjeldne planter på Hardangervidda, men
plantelivet er rikt og i mange områder uvanlig vakkert. På Hardanger-
vidda møtes østlige og vestlige planter, og mange norske fjellplanter
har der sin sørgrense. Om ikke sjelden, se er åkerbær ukjent for man-
ge. Denne østlige plante har sin vestgrense ved Mårbu. Den er i slekt
med molte, mange mener den smaker bedre! Søterot, kjent medi-
sinplante med bask smak fins både i vest og øst. Den rikeste flora på
Vidda finner vi i det kalkrike beltet fra Hellevassbu over Bjønnskal-
len -Litlos- Grøndalene - Heggjeitlane til Peisabotn og Stavali. Her
dominerer reinrose, snømure, setermjelt og reinmjelt. På ruten mel-
lom Litlos og Viersdalen har botanikeren Johannes Lid på en tur no-
tert 200 blomsterplanter. Ved Veivatnet fins kanskje de største rein-
roseheiene i landet. Særlig interessant er traktene omkring Litlos.
Botanikeren Christen Smith, gikk over Hardangervidda i 1812 og var
imponert over alle orkideene han fant ved stølene på Litlos. Der vok-
ser brudespore og hvitkurle. Den siste het tidligere gymnadenia, og
det var denne hvitblomstrede planten Sigrid Undset hadde i tankene
da hun skrev romanen Gymnadenia. Smith fant på en plett av et snes
kvadratfot 30 forskjellige blomstrende alpeurter. Litloshaugen like
ved turisthytta regnes for et av de aller planterikeste stedene på Vid-
da, der er registrert 140 blomsterplanter. NB. La plantene i fred!

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.