Garbergmyra naturreservat i Meldal kommune
Området er vernet
Myrområdet Garbergmyra ble fredet som naturreservat ved kronprinsregentens
resolusjon av 21. desember 1990. Formålet med opprettelsen av naturreservatet
er å sikre ei floristisk og vegetasjonsmessig svært variert
myr i regionen, samt å bevare ei slåttemyr i tilknytning til
nærliggende fredet gårdsanlegg. Reservatet er på 322
dekar og ligger i Meldal kommune i Sør-Trøndelag, like sør
for riksvei. 65 ved Garberg gård ca. 2 kilometer øst for fylkesgrensen
mot Møre og Romsdal.
Myr
Begrepet myr kan defineres på mange forskjellige måter. Botanisk
sett er myra et voksested for en bestemt vegetasjonstype, geologisk er
myra en lagrekke av torv, mens den geografisk sett er et landområde.
Vanligvis bruker en begrepet myr om et landområde som innbefatter
både plantesamfunnet og torva som er dannet av dette. Det kan være
mange grunner til å verne noen av myrene i sin naturtilstand; økologiske,
vitenskaplige, pedagogiske og estetiske. Myrene fungerer som svamper i
terrenget, og de er viktige for grunnvannsforholdene over større
områder. Intakte myrområder er viktige for undervisning og
forskning i økologisk, geologisk, hydrologisk og historisk sammenheng.
Som levested for vilt er myrene svært viktige. En rekke arter har
tilhold her og i kantsonene omkring. Myrene bidrar også til å
skape et variert landskapsbilde.
Garbergmyra
Garbergmyra er en gammel slåttemyr, og det er rester etter minst
en utløe på myra. Garberg gård som eier mesteparten
av myra er fredet av riksantikvaren. Som landskapselement er myra spesielt
vakker. Bakkemyrer dominerer de nordlige hellingene (helling opp mot 15
grader), mens flatmyr og planmyr dekker dalbunnen. Overgangstyper mot høgmyr
finnes, og kildemyrer er vanlige. Floristisk er myra artsrik og rikarter
som blodmarihand, stortveblad, gullmyrklegg, brunskjene og kastanjesiv
finnes vanlig. Vegetasjonen er svært variert, fra fattig ombrotrof
tuevegetasjon til rik og ekstremrik vegetasjon.
Også fuglene setter sitt preg på området. På
selve myra har arter som vipe, enkeltbekkasin, storspove, småspove
og fiskemåke tilhold. Strandsnipe og fossekall kan sees langs Skjena.
I kantsonen rundt myra er sivspurv vanlig.
I 1999 ble det lagt fram en skjøtselsplan for området,
og SNO Rindal fikk ansvaret for den praktiske gjennnomføringen av
arbeidet.
Du er velkommen til å besøke reservatet og vi anbefaler
en tur langs naturstien som går gjennom området.
Utdrag fra verneforskriften
All vegetasjon er fredet mot skade og ødeleggelse. Sanking av bær
og matsopp er tillatt.
For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter.
Tekniske inngrep som forringer naturmiljøet er forbudt.
Motorisert ferdsel er forbudt.
Referanser
• Singsaas, S. 1995. Botaniske undersøkelser med skisse til
skjøtselsplan for Garbergmyra naturreservat, Meldal, Sør-Trøndelag.
Univ. Trondheim Vitensk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1995-4: 1-31.
• Øien, D.-I. 1998 Omanalyser av faste prøveflater i
Garbergmyra naturreservat. NTNU, Vitenskapsmuseet, Bot. Notat 1998-3: 1-10.
• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Rapport nr.2 1999. Forvaltningsplan
for Garbergmyra naturreservat, Meldal kommune.
|