SJELDEN PLANTE: Svartisvalmuen (Fredet i 2001)

Ved Engabreen vokser Svartisvalmuen, Papaver radicatum ssp. subglobosum, og den fins ikke annet sted i verden, bortsett fra i Meløy's kommunevåpen, som prydes av denne berømte valmuen. l samme område fins reinrose, rødsildre og den sjeldne sandfiolen.

Til Engabreen velger de fleste turen til Svartisdal gård ved Holandsfjorden. Derfra tar det bare en time å gå inn til iskanten. En kan klatre opp gjennom brefallet, eller velge en lettere vei opp fjellsidene ved å gå rett inn på breen. På gården kan turister få losji og gode råd.

Meløys kommunevåpen

Fjellvalmuen (Papaver radicatum) vokser flere steder i Norge, gjerne knyttet til rasmarker i fjellet. Arten fjellvalmue inndeles i 14 underarter, alle med varierende utseende og sterkt begrenset utbredelse. 10 av disse opptrer i Norge, de andre 4 på Island og Færøyene. Underartene har trolig oppstått ved at de forskjellige bestander har vært isolert på sine voksesteder gjennom lang tid og dermed utviklet endel særtrekk. 
 

Ved Svartisen i Meløy vokser en særskilt underart kalt svartisvalmue (Papaver radicatum ssp. subglobosum), som er motiv for Meløys kommunevåpen. Planten har sterk svovelgul farge og vokser like ved den blålige isen, derav fargevalget på kommunevåpenet. 

Svartisvalmuen ble oppdaget for vitenskapen av geologen Johan Rekstad i 1898, da han drev undersøkelser ved Engenbreen, en vestlig utløper av Svartisen, som på den tid gikk helt ned mot sjøen ved Holandsfjorden. I ettertid er svartisvalmuen blitt en av de best undersøkte fjellvalmueraser. 

Alle de ti norske underartene er fredet gjennom Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter. Voksestedet for svartisvalmuen er dessuten vernet gjennom bestemmelsene til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Som heraldisk motiv er valmuen meget sjelden. Den forekommer i tyske og britiske våpen, men Meløys valmue er visstnok den eneste i Norden. Kommunevåpenet er tegnet av Rolf Tidemann etter en idè av Knut Øvensen.