Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Urdalen naturreservat
Kommune: Froland
Fylke: Aust-Agder
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Forvaltningsplan for Urdalen naturreservat (Fylkesmannen I Aust-Agder)
 

Urdalen naturreservat

VEGETASJON

TRESLAGSFORDELING OG VEGETASJONSTYPER
Området består i all hovedsak av varmekjær edelløvskog på god bonitet og har høy diversitet av karplanter. Bekkedalen som løper gjennom området (Urdalen) består av alm-lindeskog, med noe friskere utforming enn vanlig med mye ask, mens lågurt-eikeskog er dominerende vegetasjonstype i resten av området. Denne vegetasjonstypen er godt utformet sentralt i sørvendt li mot Seljestølvatnet og i vestvendt li mot Urdalen. Utformingen er rik amfibolitt-type med arter som myske, blåveis, fingerstarr, svarterteknapp, myskegras, skogfaks, kranskonvall, vårerteknapp, kransmynte og krattfiol. Løsmassedekket varierer en del, og de rikeste amfibolitt-typene veksler med fattigere utforminger der plantene har mindre kontakt med basisk berg og forvitringsmateriale.

Grunnlendte, xerofile lågurt-eikeskoger finnes også representert flere steder. Dette er skogtyper med glissent tresjikt av eik og furu, små lindekratt og godt utviklet feltsjikt med bl.a. svarterteknapp, blodstorkenebb, smørbukk, knollerteknapp, blankstorkenebb, stankstorkenebb og kantkonvall. Øverst og nederst i den sørvendte lia blir feltsjiktet gjennomgående fattigere, med mindre artsrik lågurteikeskog og en god del blåbær-eikeskog. Nederste del av lia helt i sørvest inneholder generelt noe fattigere vegetasjon enn resten av lia, med edelløvtrær og et større parti med mye ung osp. En markert skjæring mellom to amfibolittrygger i denne delen av reservatet inneholder imidlertid rikere vegetasjon med bl.a. ask og svartor. Blåbær-eikeskog og partier med lyngrik furu-(eike) skog finnes også i områdets nordøstre del. I steinete og bratte partier finnes noe alm-lindeskog.

Både lågurt-eikeskog og alm-lindeskog som har status som truede vegetasjonstyper forekommer på lokaliteten. Det er særlig interessant at mye av lågurt-eikeskogen på lokaliteten er av den særlig rike typen amfibolitt-eikeskog. Dette er den rikeste eikeskogstypen, som trolig i svært liten grad er representert i Aust-Agders øvrige edelløvskogsreservater.
Tresjiktet er dominert av eik. I de fattigere delene er det et betydelig innslag av furu. Eikeskogen inneholder ganske stort innslag av lind og spisslønn og i fuktigere partier kommer det inn en god del ask. Hassel er vanlig i området, men danner ikke dominerende busksjikt i noen del av reservatet. Det er lite alm i reservatet. Osp finnes holtvis vest, nordøst, sørøst og sentralt i reservatet. Av andre løvtreslag forekommer en del bjørk, søtkirsebær, rogn, selje og svartor.
Gran finnes spredt på hele lokaliteten. Et felt i øvre del av selve Urdalen langs bekken består av tett planteskog av gran i hogstklasse IV. Her er det svært skyggefullt, og sparsomt feltsjikt. Skogen står på høy og middels bonitet. Noe av granskogen langs stien nederst i lia er trolig også plantet inn.



 

SOPP

Med hensyn på sopp er Urdalen blant de aller rikeste edelløvskogsreservatene i Aust-Agder, og det er gjort særlig mange registreringer øst i reservatet, også utenfor vernegrensa. Av markboende sopp er det registrert 7 rødlistearter i reservatet, hvor av 2 er sårbare (VU) og 5 er nær truet (NT), se tabell 1. Arten Tremellodendropsis tuberose har per i dag kun 9 kjente lokaliteter i Norge. 5 rødlistede vedboende sopp er registrert, alle i kategorien NT (figur 3 og tabell 1).
På grunn av den sparsomme forekomsten av dødt trevirke og gamle trær i reservatet, er variasjonen blant vedboende sopp begrenset, og råtevedfungaen knyttet til eik må sies å være dårlig utviklet sammenliknet med lokaliteter andre steder i regionen. Den eldste skogen på lokaliteten, på kollene øst for bekkedalen, har klart størst tetthet av interessante eikearter. Av ikke-rødlistede sopparter er det registrert noen svake signalarter som furustokk-kjuke, stor ospeildkjuke og kystrustkjuke. Dette er arter som er vidt utbredt i regionen.
Like øst og sørøst for reservatgrensa, i området mot gården Seljestøl, er det registrert til sammen 10 rødlistearter blant sopp. Av disse er det 6 arter som ikke er ikke funnet inne i reservatet.

LAV OG MOSER

Det er dokumentert 10 arter i lungenever-samfunnet knyttet til barken av trær med middels rik og rik bark (eik, lind, spisslønn). Lungenever er den klart hyppigste arten. Blant de øvrige artene er sølvnever (figur 4), grynfiltlav og vanlig blåfiltlav de mest kravfulle. Disse tre gode signalartene finnes på de tydelig gamle trærne på kollene øst i området, og på et fåtall trær i vestre deler. Grupper av trær flere steder på lokaliteten har nokså rike lungeneversamfunn. Imidlertid er den totale andelen trær på lokaliteten som har utviklet egnede barkforhold for rike samfunn av busk- og bladlav ganske lite. Potensialet for rikere samfunn (når edelløvskogen oppnår høyere alder) er meget godt, noe den forholdsvis rike forekomsten av lungenever indikerer.
2 rødlistede lav er registrert i området: blomsterstry, med status VU, og skorpelaven almelav med status NT (tabell 1). Begge artene er registrert både innenfor og like utenfor reservatet.
Mosefloraen er ikke undersøkt. På de mange små bergveggene i tilknytning til amfibolitt-rygger er det potensial for en rik moseflora.
Figur 4: Sølvnever danner store rosetter på enkelte gamle eiketrær i Urdalen naturreservat.
Figur 3: Eikegreinkjuke (NT) vokser på bark av gamle eiker.
Høringsutkast av 10.8.2009: Forvaltningsplan for Urdalen naturreservat i Froland kommune
 

Signalarter og rødlistearter blant lav og sopp som er registrert i Urdalen naturreservat


Busk og bladlav
Skjellglye
Collema flaccidum

Stiftglye
Collema subflaccidum

Vanlig blåfiltlav
Degelia plumbea

Flishinnelav
Leptogium lichenoides

Sølvnever
Lobaria amplissima

Lungenever
Lobaria pulmonaria

Kystnever
Lobaria virens

Grynfiltlav
Pannaria conoplea

Stiftfiltlav
Parmeliella triptophylla

Kystårenever
Peltigera collina

Blomsterstry
Usnea florida

Skorpelav
Almelav
Gyalecta ulmi
NT

Sopp vedboende
Eikenarreskål
Aleurodiscus disciformis

Ospehvitkjuke
Antrodia pulvinascens
NT

Begerfingersopp
Clavicorona pyxidata
NT

Eikegreinkjuke
Pachykytospora tuberculosa
NT

Kystrustkjuke
Phellinus ferreus

Furustokkjuke
Phellinus pini

Stor ospeildkjuke
Phellinus populicola

Eikildkjuke
Phellinus robustus

Ruteskorpe
Xylobolus frustulatus
NT

Oksetungesopp
Fistulina hepatica
NT

Sopp markboende
Gulfotskjermsopp
Pluteus romellii
NT

Kokskremle
Russula anthracina
NT

Lundseigsopp
Marasmius torquescens
VU

Kremlevokssopp
Tremellodendropsis tuberose
NT

Røykkøllesopp
Clavaria fumosa
NT

Grønn fåresopp
Albatrellus cristatus
VU



 

Området med rik edelløvskog