Registreringer:Aust-AgderBotnetjern Arendal Vest-AgderGillsvannet, Kristiansand ØstfoldKirkøy: Arekilen, Hvaler |
||||||||||
Aust-AgderArendal kommune |
||||||||||
Strengereidvannet, ArendalLigger litt øst for Arendal og Saltrød.Brakk/fersk.vann
Funn
Naj2: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Vannet undersøkt 19. okt. 2009:Området rundt vannet besto for det meste av blandingsskog med bartredominans. Stort innslag av blåbær, tyttebær, røsslyng, svartor, pors, bjørk, sjøsivaks, sverdlilje og bukkeblad.Det vokste særdeles mye sverdlilje og sjøsivaks i sørenden av vannet. Mye takrør i nordenden. |
||||||||||
Tromøy: Gjerstadvannet, Arendal
FunnSe kart nedenfor (2003)
Nøye undersøkelse av Gjerstadvannet 30. juli 2003 (Trond Baugen)
|
||||||||||
Langangsvannet, Arendal
Funn
Naj4: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. |
||||||||||
RånehølenArendalFerskvann/brakkvann
Funn
Naj6: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
|
||||||||||
Stokken: StrengereidArendalSjøen 
Funn
Området er ikke undersøkt siste tida. |
||||||||||
Tromøy: Botnetjern [Botnemyrtjern]ArendalBrakk/fersk.vann
Funn
Området er ikke undersøkt siste tida. |
||||||||||
Grimstad kommune |
||||||||||
Eide: Nørholmen, Nørholmkilen, brakkvannpGrimstad
Funn
Det øverste lille tjernet er grodd igjen og det nedre store tjernet har ingen funn. |
||||||||||
Landvik: ReddalsvatnetGrimstadBrakk/fersk.vann 
Funn
|
||||||||||
Lillesand kommune
|
||||||||||
JustøyaLillesandBrakk/fersk.vann 
Funn
Området er ikke undersøkt siste tida. |
||||||||||
Risør kommune
|
||||||||||
Fie: Krabbesund ved Fidjevann elle Fievann.Risør
Funn
Naj18: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Området er ikke undersøkt siste tida. |
||||||||||
Vest Agder
Kristiansand kommune
|
||||||||||
Oddernes: Gjelsvatnet eller GillsvannetKristiansand
Funn
Vern:
|
||||||||||
Østfold
Hvaler kommune
|
||||||||||
Kirkøy: Arekilen |
| Naj19: 32VPL1544846177
Vi har ingen pressis registrering, bare Arekilen |
1838: Funn. Frederik Christian
Schübeler 1856: Funn. Niels Green Moe
|
Direktoratet
for naturforvaltning
Vegetasjon: Sentralt i området
ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrør-sump.
I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og
kranstusenblad. I takrør-sumpen vokser også en god del dunkjevle
(i tillegg til takrør).
Østfold
Botaniske Forening 2003
Turen dit ble derfor omgjort til en tur
til Arekilen på Kirkøy. Vi gikk trøstig i regnet gjennom
fattig furuskog nær denne berømte
brakkvannskilen med stivt havfruegras Najas marina, smalt dunkjevle
Typha angustifolia, dronningstarr Carex
pseudocyperus, kranstusenblad Myriophyllum verticillatum,
akstusenblad M. spicatum, vasstelg Dryopteris
cristata og fl ere kransalger Chara spp. for å nevne noen.
Ingen av disse fi kk vi sett i regnværet
da vi ikke hadde utstyr for å ferdes ute i denne bunnløse
sumpen.
Kilde:
http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf
1830-årene
På 1830-tallet finnes få innsamlinger fra fylket.Stifteren av Selskabet Havedyrkningens Venner,
senere Det Norske Hageselskap, Frederik Christian
Schübeler (1815-1892), fant flere sjeldne
arter i fylket. Han var født i Fredrikstad der faren
var kjøpmann. Han utdannet seg til og lege og
var blant annet Henrik Wergelands privatlege i
mange år. Han ofret seg snart for botanikken hvor
han ble utnevnt til professor i botanikk i 1866
(Nordhagen 1958). En av hans store oppdagelser
i Østfold var stivt havfruegras Najas marina
som han oppdaget som tjuetreåring i Arekilen på
Kirkøy i 1838.
1850-årene
På 1850-tallet finnes det svært lite samlet fraØstfold. Overgartner ved Botanisk Museum i
Oslo, Niels Green Moe (1812-1892), har samlet
noe fra denne perioden fra fylket, men lite er datert.
For eksempel skal han ha samlet åkergrisøre
Hypochoeris glabra fra Halden trolig i 1850-
årene (Lye 1990). I tillegg samlet han stivt havfrugras
Najas marina i Arekilen i 1856, men
denne er samlet herfra tidligere (Båtvik 1992).
