Botanikk.no
E-mail .
Botanikk-nett
 Stivt havfruegras, Najas marina, i Norge 
Botaniske steder i Norge

Den virituella floraen
 

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

 

Registreringer:

 

Aust-Agder

Botnetjern  Arendal kommune
Fie: Krabbesund Risør kommune
Gjerstadvannet,  Arendal  kommune - Funn  2012
Mebøkilen, Justøya  Lillesand  kommune - Funn 2012
Krabbesund ved Fidjevann Risør kommune
Landvikvannet Grimstad kommune - Funn  2012
Langangsvannet Arendal kommune
Nørholmen Grimstad kommune
Reddalsvatnet Grimstad kommune - Funn  2012
Rånehølen Arendal kommune
Strengereidvannet,  Arendal kommune
Stokken: Strengereid Arendal kommune

Vest-Agder

Gillsvannet, Kristiansand kommune - Funn  2012

Østfold

Kirkøy: Arekilen, Hvaler kommune - Funn etter år 2000

Stivt havfruegras, Najas marina, er på retur i Norge. Den har forsvunnet fra flere tidligere funnsteder. 

Aust-Agder

Arendal kommune

Strengereidvannet, Arendal

2009: Ingen funn i Strengereidvannet

Ligger litt øst for Arendal og Saltrød.
Brakk/fersk.vann

Tidligere funn:

Naj1: 32VMK9370888253
Nordenden av Strengereidvannet
ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen
(Floravokter 9-3265)

2009, 19.okt.: Ingen funn Trond Baugen
2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen

Naj2: 32VMK9312687329
Sørenden av Strengereidvannet
ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen
(Floravokter 9-3266)

2009, 19.okt.: Ingen funn Trond Baugen
2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen

Naj1: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
Naj2: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.

Vannet undersøkt 19. okt. 2009:

Området rundt vannet besto for det meste av blandingsskog med bartredominans. Stort innslag av blåbær, tyttebær, røsslyng, svartor, pors, bjørk, sjøsivaks, sverdlilje og bukkeblad.
Det vokste særdeles mye sverdlilje og sjøsivaks i sørenden av vannet.
Mye takrør i nordenden.

Tromøy: Gjerstadvannet, Arendal

2012: Store mengder stivt havfruegras.

Hele Gjerstadvannet med nøye undersøkt 14. juli 2012. Alle de grønne nålene viser funn av stivt havfruegras og den finnes nesten på alle grunne områder i vannet. I nordøstre del av vannet, var stivt havfruegras dominerende. Stivt havfruegras finnes på utsiden av takrørforekomster.
 

2010: Undersøkelse uten båt:


 
 

Tidligere funn:

Se kart nedenfor (2003)
Naj9: 32VMK9090279165 1968: A.Langangen
2003, 30.juli: En del. Trond Baugen
2010: 9. sept.: En del. Trond Baugen
Naj10: 32VMK9128779724 2003, 30.juli: Store mengder, særlig ved takrør. Trond Baugen
2010: 9. sept.: En del. Trond Baugen
Naj11: 32VMK9149379996 2003, 30.juli: Store mengder, særlig ved takrør. Trond Baugen
2010: 9. sept.: En del. Trond Baugen
Naj12: 32VMK9160980250 2003, 30.juli: Store mengder, særlig ved takrør. Trond Baugen
Naj20: 32VMK9182480797
Lille Gjerstadvann
1955: J.Kaasa (J.Kaasa 1953j)
Naj9: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.

Nøye undersøkelse av Gjerstadvannet 30. juli 2003 (Trond Baugen)




 

Langangsvannet, Arendal

2012: Ingen funn.


Hele vannet ble nøye undersøkt 16. juli 2012 med kasterive. All bunnvegetasjon var død. 
Ingen funn av stivt havfruegras. Miljøvernavd. ved Fylkesmannens kontor i Aust-Agder utførte en fiskeundersøkelse (rapport 2-2000) i Langangsvannet høsten 2000. Da ble de overrasket over store mengder stivt havfruegras på grunne områder i vannet. Samtidig beskrev de dypere vannlag besto av oksygenfritt saltvann med hydrogensulfid. I juli 2012 fant jeg så og si ingen bunnvegetasjon, kun litt tusenblad. Vannet var preget av alvorlig forurensing og mye av bunnen var dekket av treflis. Alt av stivt havfruegras er forsvunnet fra vassdraget.
 

2010: Ingen funn.

Tidligere funn:

Naj3: 32VMK9291887551
Langangsvatn
1997: R. Halvorsen

2000, høst: Mye stivt havfruegras (Fylkesmannen i Aust-Agder)

2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen

Naj4: 32VMK9298389696
Langangsvatn, bukt v Syrdalen
Ukjent årstall: Funn (Floravokter 9-3261)

ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen

2000, høst: Mye stivt havfruegras (Fylkesmannen i Aust-Agder)

2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen

2012: 16. juli: Ingen funn (Trond Baugen)
 

Naj3: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
Naj4: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 

Kilde: Fylkesmannen i  Aust- Agder, miljøvernavd. Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten 2000.
Vegetasjon
Det er ikke gjort systematiske botaniske undersøkelser i vannet, men følgende arter ble funnet
tilfeldig i og ved vannet: Stivt havfruegras (store matter over det meste av grunne områder),
takrør og dunkjevle (særlig i østenden), småblærerot, tusenblad, hjertetjønnaks og spiss-siv.
Langs vannet er det også mye svartorskog, særlig i vestenden. I terrenget rundt vannet er det
mest furu, eik og bjørk.
Stivt havfruegras er en relativt sjelden art som bare finnes i enkelte brakkvannslokaliteter på
Hvaler, i Agder og på Jæren (Lid 1974).


Rånehølen

Arendal
Ferskvann/brakkvann
 

2010: Ingen funn

Tidligere funn:

Naj5: 32VMK9264186900
Rånehølen, Åblevika
Ukjent årstall: Funn (Floravokter 9-3262)

ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen

2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen
 

Naj6: 32VMK9225286686
Rånehølen, V f Garta
Ukjent årstall: Funn (Floravokter 9-3263)

ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen

2010, 20. aug: Ingen funn Trond Baugen
 

Naj5: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
Naj6: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.



 

Stokken: Strengereid

Arendal
Sjøen

Tidligere funn:

Naj7: 32VMK9343187138 Ukjent årstall: Funn (Floravokter 9-3264)

ca 1970: Ingen funn. A.Pedersen
 

Naj7: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 

Området er ikke undersøkt siste tida.


Tromøy: Botnetjern [Botnemyrtjern]

Arendal
Brakkvann
 

2012: Ingen funn


Hele Botnetjern ble undersøkt for 2. gang på 2 år. Ingen funn. Bunnvegetasjonen var stort sett død. Store mender takrør vokste rundt tjernet samt mye nøkkeroser. Brukte kasterive.
 

2011: Ingen funn

Botnetjern ble nøye undersøkt aug 2011.

I østdelen av tjernet var det mye takrør, og det er sammen med takrør på grunne områder som stivt havfruegras trives. Den ble ikke funnet etter søk rundt hele tjernet med kajakk.

Tidligere funn:

Naj8: 32VMK9344280230 1992: Funn. O.Pedersen (Floravokter 9-3267)
aug 2011: Ingen funn (Trond Baugen)

2012, 17. juli: Ingen funn (Trond Baugen)

Naj8: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 


Grimstad kommune

Landvikvannet

2012: Store mengder stivt havfruegras

Hele Landvikvannet ble nøye undersøkt med kasterive 17. juli 2012. Alle røde nålene viser funn av stivt havfruegras. Sikten i vannet var dårlig, ca 1 meter.
 

Eide: Nørholmen, Nørholmkilen, brakkvannp

Grimstad

2010: Ingen funn

Tidligere funn:

Naj13: 32VMK7139162945 1990: Funn. O.Pedersen og K.Høiland (Floravokter 9-3269)

2010, 19. sept: Ingen funn Trond Baugen. Det lille tjernet er grodd helt igjen.

Naj13: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 

Det øverste lille tjernet er grodd igjen og det nedre store tjernet har ingen funn. 

På vår og høst er det vann i tjernet, men på en tørr sommer tørker det ut. Sept. 2009 var det helt tørt. Stivt havfruegras vurde ha vokst i det nedre tjernet, men her har den ikke blitt funnet.

Landvik: Reddalsvatnet

Grimstad
Brakk/fersk.vann

2012: Funn av stivt havfruegras


Søk etter stivt havfruegras i Reddalsvannet 17. juli 2012. Etter å ha undersøkt hele Landvikvannet som ligger nedenfor, padlet jeg opp kanalen til Reddalsvannet for å ta noen prøver med kasterive. Jeg fikk stivt havfruegras på nesten hvert kast. Måtte avbryte søket pga. dårlig vær. Vannet har nok en god del sitvt havfruegras. 4 funn vises på kartet

2003: Funn av stivt havfruegras

Tidligere funn:

Naj14: 32VMK7023565279 1999: Funn. Asbjørn Lie (Floravokter 9-3270)

2003: 23. juni: Funn (Trond Baugen)

2012, 17. juli Funn (Trond Baugen) Se under.

Naj14: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 
 

.



 

Lillesand kommune

Justøya: Mebøkilen

Lillesand
Brakkvann

Funn: Store mengder stivt havfruegras 2012.


Alle de røde nålene viser funn av stivt havfruegras, flere steder i svært store mengder.
 

Tidligere funn i Mebøkilen:

Dypvika nøye undersøkt uten funn av stivt havfruegras (Flagg Naj15)

Tidligere funn:

Naj15: 32VMK6219553608
Østerøykilen (Dypvika)
Ukjent år: Funn (Floravokter 9-4827)
1932: Ingen funn. J.Holmboe og J.Lid
30.08.2012: Ingen funn (Trond Baugen)
Naj16: 32VMK6326353262
Østerøykilen, nær Råna
1987: Funn. O.Vevle (Floravokter 9-3271)
2009: Biofokus hadde undersøkelse.
30.08.2012: 30 forekomster spredt over hele vannet. (Trond Baugen)
Naj15: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 

Rapport fra BIOFOKUS

Se: http://biolitt.biofokus.no/rapporter/biofokus-rapport/biofokusrapport2010-10.pdf

770, Mebøkilen - FERSKVANN/VÅTMARK, Rik kulturlandskapssjø (Næringsrik utforming) - Verdi A
Innledning: Kunnskap fra naturtypekartleggingen i 1997 er inkludert i teksten. Denne lokaliteten erstatter tidligere avgrenset naturtype med identitetsnummer BN00007071 i DNs Brakkvannslokalitet med store forekomster av rødlistearten stivt havfruegras, denne dominerer vannplantevegetasjonen fullstendig fra veien og den smale enden av kilen. 

I 2009 ble det kun gjort undersøkelser ved utløpsosen og i bekken som renner den i sjøen, først og fremst med tanke på invertebrater, men det ble også nå konstatert store mengder stivt havfrugras (EN). Ifølge en nokså oppdatert liste fra Anders Langangen (2007) er det ingen kransalger som er registrert i Grimstad kommune, så denne (påståtte) forekomsten bør sjekkes opp.

Rapport fra MULTICONSULT, 2009

Kommunedelplan for småbåthavner i Lillesand
I Dypvika på Justøya er det registrert en rødlisteart (stivt havfruegras, truet) som gir dens
leveområde høy verdi (A) med hensyn til biologisk mangfold. Arten er funnet i et ellers lokalt
viktig strandeng/strandsumpområde. Stivt havfruegras har varierende forekomst fra år til år, og
har i tillegg vært i tilbakegang. Det er uklart om arten fremdeles finnes her. Arten trues av
dumping, mudring, havneanlegg med mer (Artsdatabanken). Forekomsten må sjekkes ut ved
en eventuell detaljplanlegging av småbåthavn som er foreslått i tilknytning til eksisterende
anlegg på sørsiden av bukta (utenfor strandengområdet). Dersom arten fremdeles finnes, bør
det ikke gjennomføres inngrep lenger inn i bukta enn det som er tilfelle i dag. Dette vil i så fall
kunne medføre at arten blir permanent borte fra stedet (meget stor konsekvens, ----). En
utvidelse lenger ut enn dagens brygge vurderes å gi små konsekvenser for naturmiljøet (-).

Risør kommune

Fie: Krabbesund ved Fidjevann eller Fievann.

Risør

Tidligere funn:

Naj17: 32VNL1214904494
Øst for Ålkilen ved Krabbesund
1976: Funn. T.Ouren, det. J.Kaasa (Floravokter 93273)
Naj18: 32VNL1096903520
Tjern SW for Fidjevann elle Fievann
1974: Funn. A.Pedersen , j.Kaasa og F.Wischman. (Floravokter 9-3272)
Naj17: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
Naj18: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
 

Artsportalen:

Arten synes å ha klart seg dårligst i ferskvannslokalitetene (i Risør, dokumentert til 1979). 

Vest Agder

Kristiansand kommune

 

Gillsvannet

Kristiansand

2012: Store mengder stivt havfruegras.

Hele Gillsvann ble grundig undersøkt med kasterive 17.08.2012. Vannet er rikt på vannplanter og sikten var ca. 5 meter. Jeg har ikke sett noe vann med så store mengder stivt havfruegras. Vanligvis vokser det utenfor takrør, men i Gillsvann vokste den over alt.

Tidligere funn:

Naj18
Har ingen eksakt posisjon
1968: Funn. A.Langangen. (Floravokter 10-3274)

2005: Direktoratet for naturforvaltning sier at det fortsatt er stivt havfruegras i Gillsvann.

2008, 26. aug: Funn av stivt havfruegras på  lokalitet 488
(Trond Baugen/Asbjørn Lie)

2012, 17. aug: Funn av stivt havfruegras på så og si alle grunne områder i Gillsvann. De røde nålene viser funn. Gillsvann har den største forekomsten av stivt havfruegras. ( Trond Baugen)
Naj18: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.

Vern:
Rikt fugleliv, særlig av sangere (rørsanger, sivsanger, grashoppe- sanger). Forekomst av krustjønnaks og stivt havfruegras. Vannet er delvis brakt. Hekkeområde og beite/rasteplass i trekktidene. Kommuneplan: LNF med spesielle filufts- og naturverninteresser.

Fra "Flerbruksplan for jegersberg - Skråstadheiområdet" - april 2008

Gillsvann. Nyere undersøkelser av vannbotanikken (Agder naturmuseum) viser at områder har svært høy verneverdi. Det vokser store mengder stivt havfruegras (rødlisteart) og en rekke andre sjeldne (rødlistede) våtmarksplanter i vannet. Sommeren 1996 ble det registrert store mengder av kransalgen Chara baltica. Dette er eneste kjente voksested for denne arten i Norge. Gillsvann er også en svært viktig trekk og overvintringslokalitet for våtmarksfugl, bl.a kvinand. Lokaliteten har nasjonal verneverdi.
Karplanter
Bustsmyle, hvit skogfrue, buntsivaks, stivt havfruegras, granntjørnaks, skaftevjeblom
(sannsynligvis utgått), sumpdylle (utgått), skjeggknoppurt (utgått), krustjørnaks (sist registrert
i 1966), hjortetunge (utgått), perleforglemmegei (sannsynligvis utgått).


Østfold

Hvaler kommune

Kirkøy: Arekilen

Tidligere funn:

Naj19: 32VPL1544846177
Vi har ingen pressis registrering, bare Arekilen
1838: Funn. Frederik Christian
Schübeler

1856: Funn. Niels Green Moe 
1985: Funn. J.I.I.Båtvik

Juli 2010: Jeg kom ikke ut til vannet (Trond Baugen)
Naj19: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.

Direktoratet for naturforvaltning
Vegetasjon: Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrør-sump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrør-sumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør).

Østfold Botaniske Forening 2003
Turen dit ble derfor omgjort til en tur til Arekilen på Kirkøy. Vi gikk trøstig i regnet gjennom
fattig furuskog nær denne berømte brakkvannskilen med stivt havfruegras Najas marina, smalt dunkjevle
Typha angustifolia, dronningstarr Carex pseudocyperus, kranstusenblad Myriophyllum verticillatum,
akstusenblad M. spicatum, vasstelg Dryopteris cristata og fl ere kransalger Chara spp. for å nevne noen.
Ingen av disse fi kk vi sett i regnværet da vi ikke hadde utstyr for å ferdes ute i denne bunnløse sumpen.

Kilde:
http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf

1830-årene

På 1830-tallet finnes få innsamlinger fra fylket.
Stifteren av Selskabet Havedyrkningens Venner,
senere Det Norske Hageselskap, Frederik Christian
Schübeler (1815-1892), fant flere sjeldne
arter i fylket. Han var født i Fredrikstad der faren
var kjøpmann. Han utdannet seg til og lege og
var blant annet Henrik Wergelands privatlege i
mange år. Han ofret seg snart for botanikken hvor
han ble utnevnt til professor i botanikk i 1866
(Nordhagen 1958). En av hans store oppdagelser
i Østfold var stivt havfruegras Najas marina
som han oppdaget som tjuetreåring i Arekilen på
Kirkøy i 1838.

1850-årene

På 1850-tallet finnes det svært lite samlet fra
Østfold. Overgartner ved Botanisk Museum i
Oslo, Niels Green Moe (1812-1892), har samlet
noe fra denne perioden fra fylket, men lite er datert.
For eksempel skal han ha samlet åkergrisøre
Hypochoeris glabra fra Halden trolig i 1850-
årene (Lye 1990). I tillegg samlet han stivt havfrugras
Najas marina i Arekilen i 1856, men
denne er samlet herfra tidligere (Båtvik 1992).