Registreringer:Aust-AgderBotnetjern Arendal kommune - Ingen funn 2012 Vest-AgderGillsvannet, Kristiansand kommune - Funn 2012 ØstfoldKirkøy: Arekilen, Hvaler kommune - Funn etter år 2000 Stivt havfruegras, Najas marina, er på retur i Norge. Den har forsvunnet fra flere tidligere funnsteder. |
||||||||||
Aust-AgderArendal kommune |
||||||||||
Strengereidvannet, Arendal2009: Ingen funn i StrengereidvannetLigger litt øst for Arendal og Saltrød.Brakk/fersk.vann
Tidligere funn:
Naj2: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Vannet undersøkt 19. okt. 2009:Området rundt vannet besto for det meste av blandingsskog med bartredominans. Stort innslag av blåbær, tyttebær, røsslyng, svartor, pors, bjørk, sjøsivaks, sverdlilje og bukkeblad.Det vokste særdeles mye sverdlilje og sjøsivaks i sørenden av vannet. Mye takrør i nordenden. |
||||||||||
Tromøy: Gjerstadvannet, Arendal2012: Store mengder stivt havfruegras.
Hele Gjerstadvannet med nøye undersøkt
14. juli 2012. Alle de grønne nålene viser funn av stivt havfruegras
og den finnes nesten på alle grunne områder i vannet. I nordøstre
del av vannet, var stivt havfruegras dominerende. Stivt havfruegras finnes
på utsiden av takrørforekomster.
2010: Undersøkelse uten båt:
Tidligere funn:Se kart nedenfor (2003)
Nøye undersøkelse av Gjerstadvannet 30. juli 2003 (Trond Baugen)
|
||||||||||
Langangsvannet, Arendal2012: Ingen funn.
Hele vannet ble nøye undersøkt 16. juli 2012 med kasterive. All bunnvegetasjon var død. Ingen funn av stivt havfruegras. Miljøvernavd. ved Fylkesmannens kontor i Aust-Agder utførte en fiskeundersøkelse (rapport 2-2000) i Langangsvannet høsten 2000. Da ble de overrasket over store mengder stivt havfruegras på grunne områder i vannet. Samtidig beskrev de dypere vannlag besto av oksygenfritt saltvann med hydrogensulfid. I juli 2012 fant jeg så og si ingen bunnvegetasjon, kun litt tusenblad. Vannet var preget av alvorlig forurensing og mye av bunnen var dekket av treflis. Alt av stivt havfruegras er forsvunnet fra vassdraget. 2010: Ingen funn.
Tidligere funn:
Naj4: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Kilde:
Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavd. Langangsvann, fiskeundersøkelser
høsten 2000.
|
||||||||||
RånehølenArendalFerskvann/brakkvann 2010: Ingen funn
Tidligere funn:
Naj6: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
|
||||||||||
Stokken: StrengereidArendalSjøen 
Tidligere funn:
Området er ikke undersøkt siste tida. |
||||||||||
Tromøy: Botnetjern [Botnemyrtjern]ArendalBrakkvann 2012: Ingen funn
Hele Botnetjern ble undersøkt for 2. gang på 2 år. Ingen funn. Bunnvegetasjonen var stort sett død. Store mender takrør vokste rundt tjernet samt mye nøkkeroser. Brukte kasterive. 2011: Ingen funn |
| Naj8: 32VMK9344280230 | 1992: Funn. O.Pedersen (Floravokter 9-3267) |
| aug 2011: Ingen funn (Trond Baugen)
2012, 17. juli: Ingen funn (Trond Baugen) |
Grimstad kommune
2015: Ingen funn av Stivt havfruegras.
Det meste av bunnfloraen var borte og det må ha vært en alvorlig forurensning i vannet.
2012: Store mengder stivt
havfruegras
Hele Landvikvannet ble nøye undersøkt
med kasterive 17. juli 2012. Alle røde nålene viser funn av
stivt havfruegras. Sikten i vannet var dårlig, ca 1 meter.
Eide: Nørholmen, Nørholmkilen, brakkvannp
Grimstad2010: Ingen funn
Tidligere funn:
| Naj13: 32VMK7139162945 | 1990: Funn. O.Pedersen og
K.Høiland (Floravokter 9-3269)
2010, 19. sept: Ingen funn Trond Baugen. Det lille tjernet er grodd helt igjen. |
Det øverste lille tjernet er grodd igjen og det nedre store tjernet har ingen funn.
På vår og høst er det vann i tjernet, men på en tørr sommer tørker det ut. Sept. 2009 var det helt tørt. Stivt havfruegras vurde ha vokst i det nedre tjernet, men her har den ikke blitt funnet.Landvik: Reddalsvatnet
GrimstadBrakk/fersk.vann
16. juli 2015: Ingen funn av Stivt havfruegras
I 2003 og i 2012 fant jeg rike mengder av stivt havfriegras i Reddalsvannet like ved der kanalen går ned til Landvikvannet. I Landvikvannet var det store mengder stivt havfruegras i 2012, men nå var bunnfloraen helt død.På bildet ses padleruta på ca 10 km med kajakk og det ble foretatt ca 200 prøver med kasterive rundt i vannet.
På de aller fleste prøvene fikk jeg grønnalger, og mange av dem var døende, grågrønne i fargen. På en del prøver fikk jeg vasskrans, men ikke stivt havfruegras. Det må har vært en kraftig forurensning som har ødelagt forekomstene av stivt havfruegras i Reddalsvannet og Landvikvannet. I 2012 var det rikelig med hjertetjønnaks i Reddalsvannet, men dette ble ikke funnet igjen.
2012: Funn av stivt havfruegras
Søk etter stivt havfruegras i Reddalsvannet 17. juli 2012. Etter å ha undersøkt hele Landvikvannet som ligger nedenfor, padlet jeg opp kanalen til Reddalsvannet for å ta noen prøver med kasterive. Jeg fikk stivt havfruegras på nesten hvert kast. Måtte avbryte søket pga. dårlig vær. Vannet har nok en god del sitvt havfruegras. 4 funn vises på kartet
2003: Funn av stivt havfruegras
Tidligere funn:
| Naj14: 32VMK7023565279 | 1999: Funn. Asbjørn
Lie (Floravokter 9-3270)
2003: 23. juni: Funn (Trond Baugen) 2012, 17. juli Funn (Trond Baugen) Se under. 2015, 16. juli: Ingen funn (Trond Baugen) |
| Hele Reddalsvannet ble undersøkt med rundt 200 prøver med kasterive. | 2015, 16. juli: Ingen funn (Trond Baugen) |
Naj14:
Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
.
Lillesand kommune
Justøya: Mebøkilen
LillesandBrakkvann
Funn: Store mengder stivt havfruegras 2012.
Alle de røde nålene viser funn av stivt havfruegras, flere steder i svært store mengder.
Tidligere funn i Mebøkilen:
Dypvika nøye undersøkt uten funn av stivt havfruegras (Flagg Naj15)
Tidligere funn:
| Naj15: 32VMK6219553608
Østerøykilen (Dypvika) |
Ukjent år: Funn (Floravokter
9-4827)
1932: Ingen funn. J.Holmboe og J.Lid 30.08.2012: Ingen funn (Trond Baugen) |
| Naj16: 32VMK6326353262
Østerøykilen, nær Råna |
1987: Funn. O.Vevle (Floravokter
9-3271)
2009: Biofokus hadde undersøkelse. 30.08.2012: 30 forekomster spredt over hele vannet. (Trond Baugen) |
Rapport fra BIOFOKUS
Se: http://biolitt.biofokus.no/rapporter/biofokus-rapport/biofokusrapport2010-10.pdf770, Mebøkilen - FERSKVANN/VÅTMARK, Rik kulturlandskapssjø
(Næringsrik utforming) - Verdi A
Innledning: Kunnskap fra naturtypekartleggingen i 1997 er inkludert
i teksten. Denne lokaliteten erstatter tidligere avgrenset naturtype med
identitetsnummer BN00007071 i DNs Brakkvannslokalitet med store forekomster
av rødlistearten stivt havfruegras, denne dominerer vannplantevegetasjonen
fullstendig fra veien og den smale enden av kilen.
I 2009 ble det kun gjort undersøkelser ved utløpsosen og i bekken som renner den i sjøen, først og fremst med tanke på invertebrater, men det ble også nå konstatert store mengder stivt havfrugras (EN). Ifølge en nokså oppdatert liste fra Anders Langangen (2007) er det ingen kransalger som er registrert i Grimstad kommune, så denne (påståtte) forekomsten bør sjekkes opp.
Rapport fra MULTICONSULT, 2009
Kommunedelplan for småbåthavner i LillesandI Dypvika på Justøya er det registrert en rødlisteart (stivt havfruegras, truet) som gir dens
leveområde høy verdi (A) med hensyn til biologisk mangfold. Arten er funnet i et ellers lokalt
viktig strandeng/strandsumpområde. Stivt havfruegras har varierende forekomst fra år til år, og
har i tillegg vært i tilbakegang. Det er uklart om arten fremdeles finnes her. Arten trues av
dumping, mudring, havneanlegg med mer (Artsdatabanken). Forekomsten må sjekkes ut ved
en eventuell detaljplanlegging av småbåthavn som er foreslått i tilknytning til eksisterende
anlegg på sørsiden av bukta (utenfor strandengområdet). Dersom arten fremdeles finnes, bør
det ikke gjennomføres inngrep lenger inn i bukta enn det som er tilfelle i dag. Dette vil i så fall
kunne medføre at arten blir permanent borte fra stedet (meget stor konsekvens, ----). En
utvidelse lenger ut enn dagens brygge vurderes å gi små konsekvenser for naturmiljøet (-).
Risør kommune
Fie: Krabbesund ved Fidjevann eller Fievann.
Risør
Tidligere funn:
| Naj17: 32VNL1214904494
Øst for Ålkilen ved Krabbesund |
1976: Funn. T.Ouren, det. J.Kaasa (Floravokter 93273) |
| Naj18: 32VNL1096903520
Tjern SW for Fidjevann elle Fievann |
1974: Funn. A.Pedersen , j.Kaasa og F.Wischman. (Floravokter 9-3272) |
Naj18: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning.
Artsportalen:
Arten synes å ha klart seg dårligst i ferskvannslokalitetene (i Risør, dokumentert til 1979).Vest Agder
Kristiansand kommune
| Gillsvannet
Kristiansand2012: Store mengder stivt havfruegras.
Hele Gillsvann ble grundig undersøkt med kasterive 17.08.2012. Vannet er rikt på vannplanter og sikten var ca. 5 meter. Jeg har ikke sett noe vann med så store mengder stivt havfruegras. Vanligvis vokser det utenfor takrør, men i Gillsvann vokste den over alt.
Tidligere funn:
| Naj18
Har ingen eksakt posisjon |
1968: Funn. A.Langangen.
(Floravokter 10-3274)
2005: Direktoratet for naturforvaltning sier at det fortsatt er stivt havfruegras i Gillsvann. 2008, 26. aug: Funn av stivt
havfruegras på lokalitet 488
|
| 2012, 17. aug: Funn av stivt havfruegras på så og si alle grunne områder i Gillsvann. De røde nålene viser funn. Gillsvann har den største forekomsten av stivt havfruegras. ( Trond Baugen) |
Vern:
Rikt fugleliv, særlig av sangere
(rørsanger, sivsanger, grashoppe- sanger). Forekomst av krustjønnaks
og stivt havfruegras. Vannet er delvis brakt. Hekkeområde og beite/rasteplass
i trekktidene. Kommuneplan: LNF med spesielle filufts- og naturverninteresser.
Fra "Flerbruksplan for jegersberg - Skråstadheiområdet" - april 2008
Gillsvann. Nyere undersøkelser av
vannbotanikken (Agder naturmuseum) viser at områder har svært
høy verneverdi. Det vokser store mengder stivt havfruegras (rødlisteart)
og en rekke andre sjeldne (rødlistede) våtmarksplanter i vannet.
Sommeren 1996 ble det registrert store mengder av kransalgen Chara baltica.
Dette er eneste kjente voksested for denne arten i Norge. Gillsvann er
også en svært viktig trekk og overvintringslokalitet for våtmarksfugl,
bl.a kvinand. Lokaliteten har nasjonal verneverdi.
Karplanter
Bustsmyle, hvit skogfrue, buntsivaks,
stivt havfruegras, granntjørnaks, skaftevjeblom
(sannsynligvis utgått), sumpdylle
(utgått), skjeggknoppurt (utgått), krustjørnaks (sist
registrert
i 1966), hjortetunge (utgått), perleforglemmegei
(sannsynligvis utgått).
Østfold
Hvaler kommune
Kirkøy: Arekilen
Tidligere funn:
| Naj19: 32VPL1544846177
Vi har ingen pressis registrering, bare Arekilen |
1838: Funn. Frederik Christian
Schübeler 1856: Funn. Niels Green Moe
|
| Juli 2010: Jeg kom ikke ut til vannet (Trond Baugen) |
Direktoratet
for naturforvaltning
Vegetasjon: Sentralt i området
ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrør-sump.
I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og
kranstusenblad. I takrør-sumpen vokser også en god del dunkjevle
(i tillegg til takrør).
Østfold
Botaniske Forening 2003
Turen dit ble derfor omgjort til en tur
til Arekilen på Kirkøy. Vi gikk trøstig i regnet gjennom
fattig furuskog nær denne berømte
brakkvannskilen med stivt havfruegras Najas marina, smalt dunkjevle
Typha angustifolia, dronningstarr Carex
pseudocyperus, kranstusenblad Myriophyllum verticillatum,
akstusenblad M. spicatum, vasstelg Dryopteris
cristata og fl ere kransalger Chara spp. for å nevne noen.
Ingen av disse fi kk vi sett i regnværet
da vi ikke hadde utstyr for å ferdes ute i denne bunnløse
sumpen.
Kilde:
http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf
1830-årene
På 1830-tallet finnes få innsamlinger fra fylket.Stifteren av Selskabet Havedyrkningens Venner,
senere Det Norske Hageselskap, Frederik Christian
Schübeler (1815-1892), fant flere sjeldne
arter i fylket. Han var født i Fredrikstad der faren
var kjøpmann. Han utdannet seg til og lege og
var blant annet Henrik Wergelands privatlege i
mange år. Han ofret seg snart for botanikken hvor
han ble utnevnt til professor i botanikk i 1866
(Nordhagen 1958). En av hans store oppdagelser
i Østfold var stivt havfruegras Najas marina
som han oppdaget som tjuetreåring i Arekilen på
Kirkøy i 1838.
1850-årene
På 1850-tallet finnes det svært lite samlet fraØstfold. Overgartner ved Botanisk Museum i
Oslo, Niels Green Moe (1812-1892), har samlet
noe fra denne perioden fra fylket, men lite er datert.
For eksempel skal han ha samlet åkergrisøre
Hypochoeris glabra fra Halden trolig i 1850-
årene (Lye 1990). I tillegg samlet han stivt havfrugras
Najas marina i Arekilen i 1856, men
denne er samlet herfra tidligere (Båtvik 1992).
