20. mai til Fornebu

 Etter fjorårets tur til den delen av Fornebolandet som
fram til november 1998 var utilgjengelig pga flyplassen,
 gikk årets tur til motsatt side av Storøykilen-Lilleøya Mens
fjorårets tur gikk til områder hvor botanisering har vært
 umulig i lang tid, gikk årets tur til et område som er godt
 undersøkt av botanikere (Tur med Østlandsavdelingen i
 1995, rapport over planteinventar skrevet av Often og
 Røseng) Enda en forskjell fra i fjor var været: regn i fjor,
 opphold og tilløp til sol i år. Antallet frammøtte var imidler-
tid det samme som fjoråret: 6.
 Fra møteplassen innerst i Storøykilen gikk turen rela-
 tivt raskt mot sørvestspissen av Lilleøya. På bakkene
 ned mot sjøen fant vi en rekke starr-arter: vårstarr Carex
 caryophyllea, bråtestarr C pilulifera, bakkestarr C erice-
 torum og fingerstarr C. digitata Videre var det en liten,
 men tett flekk med havstarr C paleacea i sjøkanten.
 På tørrengene litt inn fra sjøkanten var det rikelig med
fagerklokke Campanula persicifolia, dessverre ikke i
 blomst. Mellom einerbuskene Juniperus communis stod
 også mange eksemplarer av flekkgrisøre Hypochoeris
 maculata. Mot skogen innenfor var det tepper av lilje-
 konvall Convallaria majalis.
 Turen gikk videre over odden mot Holtekilen Her var
 det relativt tett buskvegetasjon med mye vanlig blåhegg
 Amelanchier spicata og med flere eksemplarer av kana-
 disk blåhegg A. x lamarkii. Etter hvert overtar furuskogen
 mot strandberga på nordvestsida. Inne i skogen her var
 det en liten forsenkning med en sump hvor svartor Alnus
 glutinosa og gråor A. incana vokste side om side. Her
 var det også bekkeblom Caltha palustris i blomst i tillegg
 til sterile eksemplarer av sverdlilje lris pseudacorus.
 Vi gikk nå i en bue tilbake mot utgangspunktet. I kan-
 ten av en liten ødeeng ble et stort eksemplar av filtkross-
 ved Viburnum lantana påtruffet. Turen tilbake gikk over
en stor ødeeng uten noen spesielt interessante funn,
 bortsett fra at turleder ikke kunne la være å demonstrere
 en mistenkelig utseende skogstorkenebb Geranium syl-
 vaticum som ganske riktig viste seg å være et hunn-
 individ.
 Området har trolig vært lite besøkt av allmennheten
 (pga flystøyen?) og er viser foreløpig liten slitasje på
 tørrbakkene i forhold til det som er vanlig ellers i Indre
 Oslofjord.